When someone plays along with your sarcasm

Stikkord

gif, LOL, sarkasme

“I like you.”

My aunt´s been ill of late

Stikkord

bade, grilling, Halden, sol, sommer, Torp, Torpebukta, vår, været, Venner, Ysthedet

Glemte helt å fortelle at jeg her om dagen var sammen med Gud, Turbo og Navnesøster Lund på Torp å vasset i vannet og lille Turbo tok årets første bad :) Det var utrolig deilig å slække i sola og kjenne på vannet selv om det fortsatt var kaldt. Også grilla vi :) Ikke gæli det heller!

I dag bar det igjen ut på Torp. Denne gangen måtte det jo være varmere i vannet? Og jammen var det ikke det. Var allerede folk der når vi kom og det gikk ikke lenge før både jeg, Gud, Guds høyre hånd og Turbo var bløte fra topp til tå. Fikk tatt noen kjappe svømmeturer utover dypet, mens vi byttet på å være på grunna med Turbo.

Etter hvert kom også Tinka, Leon, Tommy og naboen dems.  Tinka skulle egentlig bare vasse litt og kjenne på vannet men rakk ikke å gjøre det lenge før Naboen dro henne lenger ut og fikk henne under. Snart var også Leon og Tommy uti vannet og enda flere folk kom til. Og med 22 plussgrader i vannet og gud vet hvor mange grader i sola, så var det ikke rart folk badet!

The rules of a lady & a gentleman (35)

Stikkord

gentleman, kjærlighet, lady, råd, selvtillit, tips, vennskap

But we never fall asleep without touchin’ feet

Stikkord

barndommen, føtter, fot, Fredrikstad Sykehus, fremtid, klumpfot, lege, meg selv, operasjon, ortopedi, positiv, røngten, Rikshopitalet, sko, sykehus

I dag var endelig dagen kommet. Dagen jeg skulle til Dyrendals Medisinske Senter for å treffe dr Mogens Wiig (spesialist i gen. og ortopedisk kirurgi)  for at han skulle se på beina mine. Vet du ikke hvorfor han skulle ta en titt på beina mine? Du kan lese mer i innlegget I am not crazy; my mother had me tested. Idiotisk nok hadde ikke vikarfastlegen gitt meg beskjed om å ta røngten og heller ikke skrevet noe som helst om tidligere operasjoner eller noe som helst i henvisningen, så han hadde lite å gå på. Det eneste han kunne konstantere sikkert var at jeg var blitt operert når jeg var liten og det… Vel, sjokkerende nok visste jeg det fra før.

Men han spurte om jeg kunne tenke meg ortopediske sko eller operasjon og vi var ganske enige om at jeg ikke kan gå med en sånn fot. Han skjønte også godt at jeg ikke vil gå med ortopediske sko, så stygge som de er.

Han fortalte at prossessen for slike operasjoner for 20 år siden var veldig enkel. Rett og slett “la oss operere litt her, så ser vi åssen det gror, før vi eventuelt opererer litt til”. Nå er jo venstrefoten veldig spesiell da, men han mente det kunne vært gjort bedre allerede den gangen med å strekke ut.

Til slutt skrev han en henvisning til røngten og ba meg komme tilbake med en cd med bildene på så fort som mulig. Så blir det nok å sende en henvisning videre til Rikshostpitalet. Foten min er såpass spesiell at det var ingen grunn til at han skulle se noe videre på den.

Jeg lærte også at det jeg har er klumpfot. Det høres jo jævla delikat ut da. Nei… Men jeg ble sittende å google ordet og kom over litt mer informasjon og til og med en svensk blogg om en liten jente som har det. Sjekk ut “Från klumpfot till finfot“.

Så alt i alt gikk jo legetimen flott, til tross for at vi begge var oppgitt over vikarfastlegen. Jeg er glad han tok hensyn til at jeg ikke vil opereres i Fredrikstad. Stoler rett og slett ikke på det sykehuset etter litt for mange oppslag i media om sykehustabber.  Han sa også at foten kan rettes nesten helt opp slik at den blir nogen lunde normal! :D

Så da er det bare å vente, men så fort noe skjer kommer jeg til å fortelle her på bloggen. En av grunnene er at det er svært lite som faktisk står på nettet om folk som lever med det i voksen alder.

Keep Calm (64)

Stikkord

katt, kattedame, katten, katter, KeepCalm, pus, puser, søt

I don’t understand the white crayons. Why are they there?

Stikkord

besøk, Danmark, farger, ferie, is, kreativ, kreativitet, kunst, søndag, slækk, sommerferie, tegne, tid, Venner

I hele helga har jeg hatt lyst til å tegne og til slutt fant jeg like greit frem tusj og en diger A3-blokk. Det er lenge siden jeg tegnet, så jeg ante ikke hva jeg skulle tegne. Men jeg er jo en sucker for bilder med tekst, så ble litt av hvert. Både tekst og småkludding. Fargerikt er det iallefall! Dessuten er det ganske terapautisk å tegne. Å bare sitte der å tegne mens tiden forsvinner og solen går ned på andre siden av Femsjøen. Herlig :)

Utenom å tegne har søndagen gått med til å sløve, ta en klesvaske (mini-flinkis!), spise middag, ha besøk av Gud og hennes høyre hånd. Ble med dem hjem til foreldra dems og der fikk vi jordebær og is! :D Til slutt dro jeg og Gud for å hente Turbo hos pappan sin :) Moro å se at Turbo snart går :)

Dessuten har vi bestemt oss for å dra til Danmark i sommer for å besøke pappa. Jeg gjør jo det hver sommer, men denne gangen inviterte jeg med Gud og Turbo! Vi er enda litt i planleggingsfasen, men jeg tror det blir en alle tiders tur :D Gleder meg masse :)

Big Bang Theory #3

Stikkord

Big Bang Theory, gif, Sheldon

Hell yeah we doing it right

Stikkord

øyeblikk, besøk, fremgang, Johnny Depp, kos, kosekveld, latter, meg selv, natt, nåtid, positiv, sitat, smil, smiler, tankene, tiden

Å bare sløve på sofaen. Kunne si man er drittlei alle filmene og den andre personen synes det er helt greit å bare prate. Sitte i samme sofa og bare se, skavle om alt mellom himmel og jord, røyke og spise druer. La tiden være tid og bare la den fly uten å tenke for mye. Ikke tenke noe spesielt mer enn at livet er her og nå og man må gripe de sjansene man får. Ikke ha forhåpninger, bare leve og smile fordi noen får deg til å le. Ikke vite hva som kommer rundt neste sving, bare ta ting som det kommer. Det som skjer, det skjer. Er det meningen at noe skal skje, så skjer det før eller siden. Ikke sitt å vent på noe du ikke vet om kommer. Bare la det som skjer her og nå være her nå. Vær tilstede i øyeblikket. Nyt.

Det begynner å lysne og personen må dra. Fire timer med prat går fort i hyggelig selskap. Hvem? Det spiller ingen rolle. Det viktigste var at det var trivelig. At den andre personen gir deg en klem og sier på gjensyn før han går mot bilen og kjører avgårde.

Tankene vandrer. Tanker i natten. Til hva som kunne vært, hva som skjer nå og hva fremtiden vil bringe. Jeg er åpen. Jeg føler jeg begynner å sveve. Kanskje har jeg klart det?

Jeg går å legger meg. Pusser tennene. Smiler for meg selv når jeg kryper under dyna.

Sit on a roof and watch the sunset

Stikkord

angst, bedre, fokus, frykt, gif, livet, positiv, psykisk helse, redd, smil, sterk, svak, tenke

Noen ganger er jeg så redd at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Eller nei. Det stemmer ikke. Jeg er redd, men ikke så redd. Jeg er redd for å drite meg ut. Kanskje vise meg sårbar. Men jeg gjør det likvel. Jeg hopper i det. Og jeg merker at jeg ikke er like redd som før. At det ikke er like skummelt som før. Jeg tar meg oftere i å oppdage at liver egentlig er rimelig ålreit.

Jeg vet om så mange som er redde. Og det er lov å være redd. Det er lov å være svak, for man kan ikke alltid være sterk. Det er lov å si “jeg har en dårlig dag”, uten at man trenger å ha unnskyldninger.

Akkurat nå føler du kanskje ikke det aller beste, kanskje du føler at ting aldri vil bli bedre. Men vær så snill og ikke gi opp. I morgen vil du kanskje oppleve noe herlig! De tingene du bekymrer deg for i dag vil kanskje være løst i morgen. Kanskje du får en flott dag i morgen. Kanskje du smiler. Og i løpet av noen år vil tingene du bekymrer deg over i dag og som får deg til å føle deg slik som nå, være glemt.

Det jeg prøver å si; ting går over. Ting blir bedre. Ikke dra deg selv ned med å tenke “hvis, om, atter”. Ting kunne kanskje vært gjort annerledes, men jeg tror at alt skjer for en grunn. Kanskje du må lære noe før du kan gå videre. Kanskje du må innse noe. Vi lærer og erfarer hele livet.

Finn en grunn til å smile hver dag. Om det så bare er en filleting for noen kan det være en diger grunn for deg. Dra deg selv opp. Be om hjelp. Fokuser.

You’re lucky enough to be different, never change

Stikkord

øyeblikk, Bryggerhuset, buss, chill, Halden, helg, hjemme, kaffe, katter, kosebukse, latter, lørdag, livet, musikk, røyk, regn, samtale, væretr, Venner

Det er lørdag og jeg våkner sent. Det er helt greit, for jeg har ingen planer. Første gangen på lenge jeg ikke har hatt på noe vekkeklokke som ringer. Jeg åpner øynene å ser to fine puser som ligger å sover ved siden av meg. Stryker de forsiktig over kroppen å sier: “God morgen”.

Jeg står opp, tar en lang dusj. Vasker håret. Slenger på meg kosebuksa og setter det våte håret i en krøll.

Nede i første etasje titter jeg innom facebook og msn, men det er lite spennende som skjer. Smører meg noen skiver til frokost. Brunost og italiensk salat. Ja, på hver sin skive altså. Et stort glass melk. Spiser frokost og leser blogger. Snakker med Roberto og avtaler kaffe om noen timer.

Surrer bort tiden på nettet. Har ingen andre planer. Nyter å slappe av. Har verandadøren på gløtt så pusene kan løpe fritt. Hører på musikk og ser de mørke skyene samle seg på himmelen. Vurderer et øyeblikk å bli hjemme, men går likevel å skifter til olabukse, topp og en rosa skjorte. Tar på litt maskara og en dæsj parfyme. Lettvindt.

I det jeg går ut døren faller de første dråpene fra himmelen. Har pakket med paraply, men fortsatt unødvendig å ta den frem. Innser at jeg har glemt røykpakka og småbanner litt på vei innom Rema. Handler en 10-pakning og trekker opp paraplyen. Kjenner hvordan luften varm og klam. Blir det torden i dag, tro? Har klart å ta med den minst brukbare paraplyen. Den vrenger seg i et lite vindrag og jeg ombestemmer meg for hvem buss jeg skal ta. Det er klamt. Jeg tenner en røyk når jeg er fremme ved bussholdeplassen. Rekker to trekk før bussen står der.

I det bussen kjører over bybrua og må stoppe på rødt lys i Haldens eneste lyskryss ringer Roberto for og fortelle at han sitter på Bryggerhuset.
- Innerst i kroken.
- Jeg sitter på bussen. Ser deg snart.

Bussen stopper ved parken og jeg hopper lett av. Har glad sommermusikk på øret. Det regner ikke byen. Heller ikke like lommert som i Tistedal. Smiler til Roberto som humrer mens han drikker ekspresso og leser Klassekampen. Han sier han føler seg radikal i dag. Vi ler og jeg legger fra meg veske, jakke og paraply før jeg går å bestiller meg en dobbel mocca og en sjokolademuffins.

Vi skravler og ler. Kaffen blir drukket. Roberto kjøper cola til oss. Skravler mer. Hilser på Samuelsen. Roberto vil ha noe å tygge på.
- Denne gangen spanderer jeg, sier jeg.
Vi går inn sammen. Berlinerbolle til Roberto, sjokolade og en mocca til meg.
Snakker litt med Samuelsen på utsiden, før vi setter oss ned i kroken igjen.
- Kommer du til å skrive om bollen min denne gangen også?, spør Roberto og refererer til et tidligere innlegg.
- Ikke denne gangen, sier jeg.

Topplua dukker opp. Han kjøper en kaffe og slår seg ned. Finner frem en halvrøyket sneip å tenner den. Snart kommer Samuelsen også og vi bytter bord for å ikke bli våte av regnet som nå trommer mot taket. Jeg sitter å ser på gutta som prater og ler. Hvordan vi de snakker om alt fra eldgamle filmer til politikk.
- Til helvete med dette landet. En gjeng tacospisende tøfler. Silkehansker!, brauter Topplua. Samtalen glir fra en ting til en annen. Fra hammerhai til diamantbefengte silketøfler på Reis. Om gærnebrakka og Ronny og Rægge. En herlig blanding. Gutta utveklser opplevelser om å tisse på strømgjerder i Degernes.

Det er snart tomt på uteserveringesdelen. Inne er det nok allerede tomt. Jeg ser en av jentene som jobber der rydder bort bakverket. Vasker gulvet. Topplua takker for seg. Skal videre i gebursdag. Samuelsen, Roberto og jeg holder koken litt til. Tar en siste sigarett. Bare en igjen i 10-pakningen fra Rema. Blir lett sånn når man sitter ute og drikker kaffe, cola eller øl.

Ti over seks. Sitter på Bryggerhuset i tre timer. Tre hyggelige timer med fine folk. Det er på tide å dra hjem. Vi tusler ut sammen. Roberto går til høyre, jeg rett frem og Samuelsen etter meg. Sier hadet på Bikkjetorget. Går mot bussen og setter øreproppene i øra. God musikk. Regnet har stoppet og det begynner å bli kjølig, men det er helt greit.

Ingen andre på bussturen. Ikke et stopp. Sitter i min egen verden å synger på en sang. Lurer litt på hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Får en telefon fra en kamerat på avrusning. Han forteller om fremgang. Det er moro å høre han smile når han snakker.

Låser meg inn hjemme og slipper to puser inn. Skifter til kosebukse og hettegenser. Setter meg i sofaen med beina på bordet og lar musikken strømme fra anlegget. Livet er jævla ålreit!