GissGiss’s Univers

Noe er på gang igjen. Jeg vet det kan bli bråk nå. Jeg vil ikke at du skal bli sur, men jeg må fortelle det. Spørsmålet er om du kommer til å tro på meg. Det er usikkert. Men jeg har mista deg før, så jeg tåler å miste deg igjen. Hadde det vært meg det gjaldt, ville jeg blitt dødslei meg, men likevel blitt totalt satt ut om jeg fikk vite det seinere.

- Du må velge, sa du til meg.
- Jeg klarer ikke å velge, sa jeg.
- Da får du la være å si det, men det kommer til å bli bråk før eller siden uansett.
—————————————————————————————

I det han vandret hjem fra byen, istedenfor å stå i en iskald taxi-kø, full av altfor fulle mennesker som ville hjem like mye som han. I det han vandret hjemover og hadde satt propper i ørene for å høre på musikk. I det kompisen hans gikk tre meter bak han og snakka med dama si. I det han vandret hjemover nynnene på en fantastisk bra låt. I det han tittet opp på himmelen og var litt for full til å legge merke til stjernene. Da dukket de fantastiske øynene - de mørke, men fremdeles snille, øynene opp. Og de ble der helt til han kom hjem.
—————————————————————————————

- Det er jo forjævelig, sa du til meg. Jeg titta meg i speilet der jeg sto på det lille badet. Utenfor dundret musikken på enda en fest. Hva feiler det oss, tenkte jeg, mens jeg nikket enig til det du nettopp hadde sagt. Vi visste hva vi snakket om begge to, men vi visste ikke svaret på det. Men jeg var helt enig i det du sa. Det var forjævelig. Det er forjævelig.

Jeg tittet meg i speilet igjen, før vi gikk ut til resten av festen. Bare for å sjekke om maska satt bra nok. —————————————————————————————

Kan jeg få deg nå? Bare en eneste gang? Så kan jeg minnes den ene gangen og sammenligne den med alle seinere ganger, for ingenting kommer uansett til å bli som før. Det skulle vært mykt og hardt og fint og flott. Og alle andre kunne ledd, men vi ville ikke brydd oss mindre. Så kunne jeg sagt til henne: “Husker du den gang da?” Og hun kunne sagt: “Faen, ja, men du kan bedre!” Og jeg ville blitt lei meg fordi, men om jeg ble forbanna nok, kunne jeg ledd henne opp i tryne og sagt: “Fy faen, du skulle bare visst, motherfucker!” Og jeg kunne vært litt for full og hoppa rundt mens jeg lo, og kanskje angra dagen derpå at jeg hadde fortalt akkurat henne hva jeg har gjort. Men ville jeg angret? Jeg føler meg så bra akkurat nå. Akkurat i kveld. Og jeg aner ikke hvorfor. Jeg fryser. Kom og varm meg. Her jeg sitter alene i sofaen. Men du er ikke der. Ikke nå. Kanskje aldri?

—————————————————————————————

Og der har du meg. Betatt, for så å la det forsvinne igjen. Jeg er redd. Jeg tror det er det det er.

Og egentlig mener jeg ikke meg i det hele tatt!