Slutten av
en epoke
får deg til
å innse sannheten,
hva det er
hardt,
å stå der å vite,
at alt hva
du har kjempet
om –
var ingenting annet
enn en flyktig
drøm – gjemt dypt
inni ditt indre.
Slutten av en
tikkende eksamen
du var sikker
på
du ville greie,
flyter nå
fort avgårde
bort fra deg –
helt tom
blir du stående
aleine tilbake.
Fortvilelsen
knekker din drøm,
en drøm
din tilværelse
er bygget
opp av –
knuser alt
innenfor
din horisont –
og din indre
katastrofale
godtroenhet.
Skrevet av meg, for flere år siden.
1 response so far ↓
Kristin // 17 februar, 2008 at 12:43 pm
fine diktet :)
Leave a Comment