Eventuelt mobiltelefoner. Med mindre du er en gjeter eller noe i den duren, kanskje.
Men! Mobiltelefoner er fantastiske små vesener! (Eller ikke direkte vesen da, siden vesen i bunn og grunn er noe levende, men du tar pointet, eller hva?) I dag har mobilen hjulpet meg masse. Og eventuelt ikke så veldig mye, sånn som når den er utenfor dekning, fordi jeg av en absurd grunn befinner meg langt inne i skogen, rett ved grensa. Ikke engang spør, jeg kommer til det seinere.
Bilen gikk nesten av ved døden i dag. Det har i og for seg bare vært snakk om et tidspørsmål. Men idag, mens jeg og tre andre biler fullstappa av familiemedlemmer var på vei over grensa bestemte den seg for å stoppe. Og etter det har det bare rent olje, til det er tomt. Men på grunn av Legen og Dronninga fikk vi til slutt tauet den hjem til ho mor. Og da kommer mobilen inn i bildet igjen. Og nå holdt jeg på å glemme det. Det ville jo vært dumt, siden mobilen er selve temaet i dagens post. Så der satt vi med hver vår telefon ogsa fra om Dronninga kjørte for fort, hvordan hun bremsa osv, siden det var hun trakk oss. Midt opp i dette ringer min telefon også, så jeg ble sittende å ha to totalt forskjellige samtaler - samtidig. Og i tillegg få ordre om hva jeg skulle si i den ene, fra Legen.
Altså turen var fin den. Budalsvika har ikke vært besøkt av meg siden påske i fjor. Heldige med været, grilla pølser, gått ni kilometer og fått sjokolade av en tysker. Ikke verst, synes nå jeg. Resten av kvelden ble brukt til å få tilbake varmen, og etter min kjære nabo var innom og satte ovnen min inntil sofaen (noe jeg ikke hadde tenkt på å gjøre selv), kom iallefall varmen sakte men sikkert komme tilbake. Vottene hjalp de også :)
0 responses so far ↓
There are no comments yet...Kick things off by filling out the form below.
Skriv en kommentar