Sittet å gjort oppgaver samtidig som jeg grilla i parken med to venner. Samfunnslære. Absolutt spennende. Eller jeg tenker med på antropologi eller noe i den duren, men uansett.. Oppgave var å drøfte en påstand: “Janteloven er typisk norsk”. Janteloven lyder slik:
- Du skal ikke tro du er noe.
- Du skal ikke tro du er like meget som oss.
- Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
- Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
- Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
- Du skal ikke tro du er mer enn oss.
- Du skal ikke tro du duger til noe.
- Du skal ikke le av oss.
- Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
- Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Det sies at vi nordmenn er et veldig uhøfelig folkeslag. Vi er kalde og usosiale hevder skoleboka. Janteloven gar blitt som en uskreven regel i Norge. Man skal ikke være bedre eller “finere” enn noen. Heller ikke tro du er noe og stikke deg for mye frem. Slike normer kan i praksis virke som en form for sosial kontroll som hindrer folk i å skape oppmerksomhet rundt seg selv. Mye tyder på at at slike holdninger særpreger norsk kultur og omgangsform. Prangende luksus er også langt mindre akseptert i Norge enn f.eks USA eller Argentina.
Vi nordmenn er ofte redde for å skille oss ut. Vi er redd folk skal tro vi er totalt utenfor. Likevel har det, ikke minst de ti siste årene, blitt en endring på dette. Det kan være fordi ulike kulturer blandes, flere gifter seg på tvers av fargen og flere kommer ut av skapet som homofil eller lesbisk. Dette kan for eksempel ha noe med at kirken ikke har like stor betydning for folk flest lenger. Iallefall ikke på samme måte som før i tiden. Selvfølgelig ønsker de at vi skal leve på den rikitge sti, men hva er egentlig den riktige måten å leve på? De er så få nordmenn som lever slikt lenger, at det ikke har noe å si for de som ikke har en tro på at det finnes en gud der ute.
Det har blitt lettere å være annerledes, noe som absolutt er en god ting. Det har blandt annet ført til at homofile har fått rettigheter. Det er viktig å fortsette i de banene vi er i nå. Det er viktig at folk kan stå frem som den de er, istedenfor å gå rundt med den berømte “masken” hele tiden. Stadig blir flere tabuer brutt. Se for eksempel på psykiatrien. Mye har kommet frem. Folk som går til psykiater/psykolog blir ikke regna som gale lenger. Iallefall ikke på samme måte som før og spesielt ikke etter at tidligere statsminister, Kjell-Magne Bondevik gikk ut å fortalte at han også har slitt. Ofte er grunne til at tabuer ikke lenger blir sett på som tabuer, media. De skriver oftere og oftere om det og har stadig eksperter som uttdaler seg om temaet. Det som derimot er en negativ ting med dagens samfunn er at det er et press på å være vellykka. Med vellykket mener jeg at man gjerne skal ha et stort hus, bra betalt jobb, se bra ut og ha den riktige kretsen av venner og kontakter.
Mitt inntrykk er at janteloven lever i bestevelgående i samfunnet, spesielt blandt de voknse generasjonene. Samtidig har de unge i dag vokst opp i et samfunn i endring. Vi lever ikke med janteloven på samme måte som våre foreldre gjorde. Det er derfor jeg tror at med tiden vil janteloven endres, og folk kan si “Hey, jeg er en bra person som er flink til det jeg kan!” uten å få stygge blikk fra mennesker rundt en.
—
Ellers ble kvelden avsluttet med to øl på Kongens med Lene, Kristin og Ina. Vi lo iallefall mye og jeg tviler på at det aldri har blitt blåst såpebobler på Kongens før :P
6 svar so far ↓
Kristin // 13 mai, 2008 kl. 5:02 pm
Jeg vet det har blitt blåst såpebobler på Kongens før, vi har til og med bildebeviser ;) Hehe. Men det var vel og merke inne på Kongens, og den skyldige er meg ;)
Siri // 13 mai, 2008 kl. 10:19 pm
vi snakka om det norske samfunnet på en forelesning en gang, om hvordan teorien til en fransk filosof ikke passa helt, siden det ikke var like akseptert eller bra å være høyere på den sosiale rangsstigen. nordmenn liker å dra personer nedover..
Trine // 14 mai, 2008 kl. 9:38 am
Ille nok merker jeg nok at jeg har vokst opp i et land hvor janteloven står sterkt. Jeg sier ille nok, men mener det ikke fullt ut - for faktisk har jeg hatt et par diskusjoner gående på akkurat dette temaet i det siste. Hadde vi hatt den brautende, skrikende amerikanske kulturen hvor de hoier og roper, skriker og gjør seg til, hver gang de vinner ti dollar mer i et spørreshow, hadde jeg skammet meg inderlig. Å være kald, rolig normann som sitter med begge bena godt plantet på jorda og heller kommer med et smil, og kanskje en rolig applaus, faller meg så uendelig mye bedre i smak.
Jeg er helt for at folk skal være gode til det de er gode til, og at de skal kunne skille seg ut fra andre. Men i mine øyne kan man fint skille seg ut uten å bidra til denne brautende, bråkete, “se på meg”-kulturen jeg virkelig ikke kan fordra.
Ga det mening?
gissgiss // 14 mai, 2008 kl. 7:23 pm
Det ga absolutt mening, Trine. Det du kaller bråkete, “se på meg”-kultur, kan ikke si jeg liker den jeg heller. Men å bli sett ned på bare fordi du er flink til noe, blir feil det også.
Kristin // 15 mai, 2008 kl. 11:51 pm
Janteloven er noe forbaska tull egentlig, selv om den har noen elementer ved seg som jeg skjønner.
Jeg klarer ikke forklare for tiden. Bah!
Uansett, kardemommenloven, det er en fin lov det.
Og forresten så er sangen “Antijanteloven” ganske så koselig.
“Du har no’ som ingen andre har
ingen er som deg.
Du kan mye, har litt av hvert å lære meg.
Glad for at jeg møtte deg”
jeg liker koselig :)
gissgiss // 16 mai, 2008 kl. 1:38 pm
Og mens en synger der, så skal en annen synge:
“Jeeeg eeeer glaaaaa fooor aaat jeeeg traaaff deeeg!” ;)
Skriv en kommentar