Litt gramatikk og noe annet fjas

Forrige søndag dro jeg som kjent hjem fra Oslo og Norwegian Wood. Mens jeg venta på toget, holdt Kristin meg med selskap og for å ikke dø av kjedsomhet, fant jeg ut at jeg skulle lage en adjektivhistorie. Kristin ville gjerne at jeg skulle legge den ut, så her er den:

Det var en fantastisk gang to blonde jenter som satt på en fotballpub på flaue Oslo S og venta på neste drømmende tog til det våte Halden. Begg to var rimelig slue og bråkete. Det føltes ut so om de var fyllesjuke, men de var nok bare ultrafiolette etter nesten fire bertete dager på den sporty musikkfestivalen Norwegian Wood. De satt å drakk horete vann, for begge to var ganske teknologiske og blakke. Lurer du på hvem disse svarte jentene var? Her skal jeg presentere dem. Først var det fulle Kristin og deilige Cathrine. Mens de satt rimelig tikkende på den skjønne puben, kom en spennende mann bort til de. Han så like blå ut som de to forelska jentene.
- Har dere to kroner så opererte jeg kan komme meg hjem på en edru måte?, spurte den dansende mannen. Begge jentene hadde søte penger, men sa:
- Nei, desverre, på en ganske kontroversiell måte som gjorde at den luftige mannen skjønte at de løy. Den enkle mannen hatet sjarmerende mennesker som løy og svare med å komme med en haug røffe ord, som for noen som kunne hatt greie på slike franske saker, kunne høres ut som en kul besergelse. Jentene trodde mannen var en slik sterk fyr som ofte henger på brune puber. Dessuten var de jo i tørre Oslo og tenkte at her fantes det jo en del heite mennesker uten vettet og klisset i behold. Det hele endte ganske smart. Etter at den glansfulle mannen hadde tuslet hvitt avgårde, ble de sittende å prate ganske hårete og innen ti nyttige minutter hadde gått, var de forvandlet til sunne zombie. Det var slik zombiene kom til. Moralen i denne sukkerfrie hitorien er: Ikke finn på å lyve for en roterende mann. Eventuelt ikke bli en dobbeltstimulerende zombi. De er nemlig ikke veldig bølgete.

Så der har du den :P Dagen i dag går med til å slække.Våkna rundt halv to av en veldig våken Svendsen som var keen på å få henta ølen til han og PC, så da bar det opp. Synet, når jeg kom ut i stua, var ikke veldig fristende, med evig mange tomme ølflasker på bordet, men hey! Rydda og styra og nå slækker jeg frem til jeg skal bli henta av tante og kjøre opp på hytta. Der blir det grillings med familien, før snilleste Gnofs kommer å henter meg. Skal nemlig ut å ta utelivsbilder for avisa i dag.

Dagens spørsmål: Hva er ditt favoritt-adjektiv?