Cause we’re moving on

I dag var jeg støttekontakt og vi dro til Nygårshaugen, i Sarpsborg, med tirsdagsgruppa. Der er det mange brukere med og det pleier å være noe underholdning, kiosk osv. Alle synes det er gøy å dra dit, for det blir sang og gjerne mye morsom dans. En jente med downs syndrom (jeg aner ikke alderen hennes) kom bort til meg. Hun er alltid med på tirsdagsgruppa og jeg synes hun er kjempesøt. Hun kom bort til meg når vi hadde kommet ut av minibussen og skulle til å gå inn og sier: “Du…. Du er pen” før hun titter på meg som bare en med downs syndrom kan titte, kniser litt og går videre. Når vi kom inn blir vi sittende rett ovenfor hverandre og hun tar hånda mi og holder den fast. Stryker litt, før hun reiser seg opp og gir meg en skikkelig god klem. Ah, slike mennesker er herlige. Jeg kan ofte bli oppgitt og utålmodig av h*n jeg er støttekontakt for, men på en annen måte må man jo bare innse at de setter pris på meg. Ellers ville jeg jo aldri fått en klem eller et smil, for slike mennesker er jo ikke falske.

Ellers har dagen gått med til å rydde soverommet og litt av stua. Pakka alle klærne inn i skuffene, så nå kan man se gulvet igjen :P Det er en stund siden.

Jeg er vel i grunn på toppen av fjellet nå. Nå gjenstår det kun å sette opp flagget. Jeg ser fremover. Det er det lenge siden jeg har gjort. Jeg tror ting kommer til å ordne seg. Jeg vet ting kommer til å ordne seg. Til fredag blir det jentetur på byen med Tittin! :) Så skal vi bytte alkohol og høre på gamle låter og snakke om alt og ingenting før vi går ut å tar Halden med storm! :P Haha… Og om jeg møter deg? Ja, hva så? Da skal jeg behandle deg på lik linje som med alle andre venner.