I’m the bloodstain on your shirt sleeve

Dagene blir aldri som man har tenkt. Noen ganger blir de bedre, andre ganger blir de verre. Først trodde jeg at dagen ble verre enn antatt, men så ble deb jammen like bra som antatt :) Skulle egentlig spille Wii med Rødtoppen og fyren i underetasjen, men det ble ikke noe av. Men endte jo med å være sosial likevel. Og etter en tur på puben ble man sittende med en kopp te som var akkurat passe varm, mens man diskuterte først religion, så livet i seg selv. Jeg skal ikke komme med meningene mine nå. Det er jeg altfor kald og trøtt til å gjøre. Dessuten biter pusen meg på tærne og jeg glemte jammen i meg både lua og vottene mine på puben. I morgen er det duket for middag med Reka, så har planer om å ikke gjøre natten altfor lang.

På en måte er jeg lei av å våkne til bare en murrende pus ved siden av meg. På en annen måte er det helt okei. Alle savner noe av og til og når jeg kommer småfull og litt ensom hjem, vet du som har lest bloggen min lenge, hva som lett kan komme her. Vil du høre en nattahistorie? :P (Først og fremst vil jeg påpeke at selv om jeg bruker ordet “jeg” i historiene, betyr ikke det at det faktisk er MEG).

Jeg kom nedover gaten da jeg så deg for første gang i kveld. Øynene dine sa lyste på den måten bare du får til, men jeg tenkte mitt. Jeg er kosesyk, ikke noe mer. Jeg visste hvordan du var. Du som lot som så mye. Du som smilte det forbanna smilet ditt og som gjorde at jeg smeltet sporenstreks. Vi snakket sjeldent sammen. Du var altfor opptatt til det. Jeg var altfor opptatt til det. Innimellom møttes vi mens du luftet hunden, over et par øl eller når jeg var på vei til jobb. Kjemien var super, og om natten lå jeg å dagdrømte om deg. Hvordan du kunne kysse meg, hvordan det smakte, hvordan det ville føles at leppene dine møtte mine. Hvordan du ville ta meg til uante høyder. Så den ene kvelden jeg møtte deg, når jeg kom nedover gaten og blikkene våre møttes. Jeg bestemte meg. Jeg måtte ha deg i kveld. Uansett hva som måtte bety noe, så var det akkurat nå som betydde noe.
- Hei!, sa du og så oppriktig glad ut for å se meg.
- Hei, sa jeg og tok et nytt drag av sigaretten.
Vi ble stående å røyke. Tittet hverandre rett inn i øynene. Jeg visste at du egentlig ville. Det handler bare om hvem som skulle ta det første skrittet. Jeg tok en stort drag av røyken, lukket øynene og lot dampen sive ut mellom leppene mine, før vi gikk hvert til vårt. Ingen turte noe som helst. Vi var like feige begge to.