But baby, you can’t stay

- Kom til meg, da vel?
- Nei, jeg kan ikke det.
- Hvorfor ikke?
- Fordi du holder meg fast. Jeg orker ikke at noen holder meg fast. Jeg må finne ut ting. Jeg må fikse ting.
- Hva da?
- Det vil bare ryke og jeg ender opp med å såre deg.
- Hva med å la oss prøve? Jeg er ikke villig til å gi deg opp, slik alle andre har gjort og fortsatt gjør.
- Pff, ingen kan hjelpe meg.
- Neivel, svarte han og gikk fra henne. Det var ingen vits i å prøve å få henne til å forstå. Hun ville ikke forstå. Iallefall ikke innrømme det.

Hun så han tusle sakte bort fra henne. Tårene sved på innsiden av øyelukkene. Det var ingen vits i at han prøvde, for hun var overbevist om at det ville gå som det alltid gjorde. At til slutt ville han se hvor mye trøbbel hun egentlig betydde og da ville han forlate henne. Da var det bedre at han forlot henne med det samme, selv om alt hun hadde lyst til å gjøre var å løpe etter han og få han til å holde rundt henne.