GissGiss’s Univers

And baby, when it’s love if it’s not rough it isn’t fun.

03/02/2009 · Skriv en kommentar

- Hvor er du?
- Hjemme, hvor ellers? Klokka er tidlig, tidlig morgen.
- Jeg får ikke sove. Kom å ta en røyk a?
- Jeg kommer nå.

Hadde det vært opp til meg hadde vi pult i går. Du lurte på hvorfor du ikke fant meg, og jeg kunne ikke la være å si at jeg kunne komme en tur. Det pleier å være så simpelt. Vi pleier alltid å sitte å prate og le et par timer. Vi gjentar oss selv i det uendelige, helt til det blir så kjedelig at vi bare begynner å kysse. Vi er vant til det, vi spiller det samme spillet igjen og igjen. Kroppene våre lystrer de små tegnene som kommer fra før vi møtes til de er inntil hverandre. Kyssene dine er lette og krevende. Vil ha mer. Leppene mine svarer på de lydløse ropene om å fortsette. Biter deg lett i underleppa og om det ikke er for mye bråk rundt oss, kan jeg høre den lette kurringen i halsen din. Du elsker det, og jeg vet det. Og hvordan tungen din glir over halsen min og vi klemmer hverandre nærmere hverandre og du klemmer brysene mine hardt, mens du stadig glir lengre ned.

Til slutt ligger du med hodet mellom lårene mine og har tungen der det er best, mens jeg ligger å lar hånden min gli gjennom det mørke håret ditt. Så deilig, så forbanna deilig! Og varmen farger meg rød, fra å være en svart kullbit, blir jeg en ild og jeg vil ha mer, jeg må ha deg nå. Hardt. Og i det du trenger inn i meg, har jeg bare lyst til å synke sammen å nyte det, men du lar meg få mer.
- Er det ikke det du vil?, smiler du og kysser meg og tungene leker sisten. Jeg rekker knapt å nikke, før jeg borrer neglene mine inn i ryggen din og trekker deg om mulig enda nærmere. Svetten renner, du river meg i håret. Vi elsker uten å tenke på tid, sted og hva annet som skjer i verden. Akkurat nå er det kun deg og meg det handler om. Ilden slutter ikke å brenne.

Det er rart hvordan to kropper vender seg så fort til hverandre. Det er sjeldent vi møtes, men kroppene våre lystrer hverandre automatisk. Vi har en greie mellom oss. En hemmelighet så stor at det ikke kan tåle dagens lys, derfor møtes vi alltid på natten.

Kroppene våre synker sammen, de har nådd klimakset. Vi blir liggende å småkysse. Lakenet er gjennomvått og det er dugg på ruta. Du ruller av me og jeg stryker svetten av pannen din. Fomler frem to røyk. Tenner de og rekker deg den ene. Sukker fornøyd.

Ute er det forsatt mørkt. Solen, lyset kommer først om et par timer. Vi har mer i vente.

Kategorier: Dagdrømming på høyt nivå · Det jeg ikke kan få · notater
Tagget: , , , , , ,

0 responses so far ↓

  • There are no comments yet...Kick things off by filling out the form below.

Skriv en kommentar