It better off if you don’t ask why

Gaah… Sommerfuglene man kunne hatt i magen, kastet nettopp opp seg selv.

Noen ganger klarer jeg ikke å skrive noe som helst. Jeg føler meg elendig som faen og irriterer meg over at jeg tenker på ting. At jeg tenker generelt. At jeg tenker på ting som folk har sagt. I tilegg har jeg ødelagt meg selv litt ved å lese gamle innlegg. Innlegg fra en svunnen tid. Herregud, så ødelagt jeg var. Så mye bitterhet. Så enorme mengder flauser. På grunn av en person. Og du som har lest bloggen en stundt, vet sikkert hvem jeg snakker om.

Man faller om og blir forvirret over menneskeheten. Man ser stadig nye sider av folk og man blir stadig enten positivt eller negativt overrasket. Man leser ting, man sier ting og folk sier ting til meg. Jeg snakker ikke om sladder, men om helt andre ting. Si at jeg leser denne bloggen om en uke. Eller iallefall dette blogginnlegget. Jeg kommer ikke til å huske den følelsen jeg hadde. Eller kanskje jeg gjør det. Men jeg kommer ikke til å huske tankene jeg hadde akkurat mens jeg skrev dette. Jeg kommer nok til å huske følelsen, når jeg tenker meg om. Og jeg kommer til å irritere meg over meg selv, fordi jeg lar den følelsen få et grep om meg.

Nei! Nå er det nok mumling for denne gang. La oss dra ut å ha det gøy! Det er onsdag for guds skyld! Skulle allerede for nesten en time siden, møtt Pinky på Kongens. Han er nok i full fart bak mikrofonen nå. På tide å dra!
*ta på seg skoa å gå mot bilen*