Langt ute på landet, så langt ut at jeg aldri ville funnet veien tilbake om jeg hadde prövd en gang. Så langt ute at når man står ute å tar den siste röyken for kvelden, kan man ikke se noe annet lys enn stjernene. Så langt ute at om du er inne i huset har du knapt telefondekning. Der er jeg nå. På Hedekas. Lurer på om Usmart kom seg hel hjem. Eller om han kom seg hjem i det hele tatt :P Jeg har hilst på hunder og bittesmå kattunger. Jeg vurderer sterkt å ta med meg den ene hjem. Og det tristeste av alt… Vi så nettopp en liten lamunge ta sine siste åndedrag… Den har nesten ikke fått mat, men den var frisk og rask i går, visstnok, men nå lå den på en matte på gulvet, med to håndklär over seg, for å holde varmen. Men den ble stadig kaldere og til slutt stoppet den å puste…
Satser på solskinn i morgen! Blir iallefall grillings og litt pilsing :D Og ikke minst en tur i butikken! Dessuten skal BRL og Tinka skru på volvoen til Tinka, noe som kan bli dödskjedelig for meg, men jeg har en plan! 100 meter borti veien ligger verkstedet til BRL. Det er den gamle gården etter besteforeldrene hans og det spöker visstnok der. Bestefaren hans går rundt inne på verkstedet. Det kan forklare hvorfor ting flytter på seg. Tinka tok meg med inn i huset og jeg fikk en rar fölelse med det samme jeg kom inn. Det förste jeg ser er et bilde av et gråtende barn. Jeg vet ikke om dere kjenner til “de syv gråtende barna”? Tja, det er iallefall sju ulike bilder av barn som sitter å gråter. Det er en myte som sier det at om man ikke har allle de sju ulike bildene, bringer det ulykke. Jeg vet ikke om det er sant, men jeg har aldri likt de bildene. Husker vi hadde et på hytta, og jeg klarte aldri å sove om det hang på soverommet. Iallefall… Vi går innover i huset og Tinka lurer på om jeg merker noe… Kjökkenet.. Noen er der, inn i stua, en höy, tynn kvinne. Minner meg om en jeg har sett för. Videre inn på kontoret. Jeg liker meg ikke på kontoret. “Du må se på det badet!”, sier Tinka og pröver å dra meg videre inn. Jeg nekter å gå inn. Noen err så sinna der inne… Lufta blir lettere i andre etasje, men liker meg fortsatt ikke på doen. Etterpå går jeg rundt huset å titter. Noen fölger meg på oss. Fra dovinduet. Jeg ser det ikke, bare föler. BRL forteller etterpå at kontoret ble bygd om og at den döra som er der nå, för var en vegg og at döra var midt i rommet. Det var som jeg tenkte. Noe stemte ikke i det rommet. JEg vet ikke hvor vidt dere tror på sånt jeg, kjäre lesere, men den siste tiden har jeg begynt å bli mer åpent. Jeg har sett den ene guiden min opptil flere ganger. Spesielt når jeg går hjem om kvelden eller er bekymret. Han pleier å gå på skrott foran meg, men i dag gikk han bak meg. Imorgen, mens Tinka og BRL skrur på bil, tenkte jeg å ta meg en ny tur inn i huset. Ta med meg kamera og ser om jeg får frem noen orber på bildene. Da har jeg iallefall noe å vise frem til den bittelille skeptikeren i meg, eller hva sier du?
