But you know we’re in this together

Det var onsdagskveld og jeg, kjærestepus, Gud, Tittin og PH satt hos Gud å hadde spist kjempegod, mettende hjemmelaget pizza (laget av kjærestepus og herreter skal jeg aldri lage pizza igjen, jeg har jo han! ^^) og sett filmen The Shutter. Folkens var klare for en omgang Buzz og jeg var like klar. Glad og forventningsfull. Kanskje jeg kunne klare litt flere poeng denne gangen?!

To dager i forveien hadde jeg endelig lært meg et etter litt om og men, derfor gledet jeg meg like mye som det så ut til at de andre gjorde. Men jeg tok feil. Planen derers hadde vært der hele tiden. Jeg så det etterhvert som jeg tapte fere og flere brett. Det var da jeg opp PH kom på den syke konspirasjonsteorien. Det var nemlig slik at PH ikke spile mer enn en kort runde, det er nemlig ikke lett å spille buzz med kun venstre hånd, når hele høyre er dekket med gips. Jeg så hvordan de knuste meg brett etter brett, hvordan de tråkket på meg, tygget meg, svelget og spytet meg ut igjen. Og etter hvert som vi satt å diskuterte teorien vår, la jeg merke til flere og flere tegn. Hvordan flere av de fikk poengsummer med tallene 666. Tilfeldig? Neppe… Jeg ble gjort til latter og kunne når som helst hoppet fra en bru, men jeg bestemte meg, de skulle IKKE få knekke meg! Med PH som positiv støtte feide jeg dem på et brett, men da kom tankene våre. De hadde hørt at vi pratet om teorien. Kanskje de lot meg vinne? For å få meg til å tro at dette bare var syke tanker i hodet mitt. Phø! Jeg gikk ikke på den. Og jeg var ganske sikker på at de som laget buzz, var med på hele idéen, men det hele var litt FOR tilfeldig, spør du oss. Så planen min er at de ikke skal få knekke meg og så fort jeg har nok penger er planen min å dra til USA og plutselig, “tilfeldigis” forsvinne. Folk vil spørre seg; hvor ble hun av? Og det er da PH skal si at jeg døde der borte. Men sannheten er at jeg dro med en spade i hånde, til USA, til Graceland og begynte å grave meg ned til der Elvis bor. Der han nå bor sammen med sin nye venn og nabo, Michael Jackson. Og når folk begynner å lete etter meg er det for sent. Da sitter jeg allerede å pimper øl og eter burger med dem. Og folk vil tro jeg har blitt drept g bli sønderknust. Tusenvis av folk vil dørge og det vil bli laget et minnesmerke over meg, hvor folk samles, gråter, tenner lys, legger ned blomster, bøker og andre ting som minner dem om meg. Folk vil hylle meg som en idol over hele verden og alle vil tenke på den fantastiske GissGiss, som døde så altfor ung. Men plutselig, PLUTSELIG! Vil jeg og mine to nye venner, komme frem fra hulen under bakken. Det vil bli massehyseri og vi gjør et comeback! Folk vil ikke tro sine egne øyne og ører. De vil på nytt kunne puste i samme luft som The king of rock ‘n’ roll, Plastic Fantastic og meg! Hvor sykt vil det ikke bli!?!

Nei, dette er ikke en av mine psyko drømmer. Apropo psyko drømmer! Natt til mandag hadde jeg en herlig drøm. Jeg var på fiskettur etter å ha hentet et rosa irat-kostyme jeg skulle ha på meg på karnevalet hos tante Tistedal, da en enorm gjeng pensjonister kom. Og de var på fylla hele gjengen, bød meg på drikke og tente enorme mengder stearinslys, før Disneymusikalen begynte. Og inn på parkeringsplassen som når var gjort om til en diger scene kom kjærestepus, Tittin og PH ut som henholdsvis Tussi, Ole Brumm og Nasse Nøff. Og de sang, eller… Det vil si.. De ble tvunget til å synge, av pensjonistene! Haha! xD