Dette blogginnlegget er avskrift fra en tilfeldig valgt blokk jeg har liggende i leiligheten. Grunnen til det er det forferdelige været som var i går. Mens dette ble skrevet satt sitter jeg i sofaen med en haug tente stearinslys rundt meg, og fortsatt litt bløt i håret etter et kveldsbad tidligere i kveld. Alt elektrisk er avslått, og utenfor buldrer og lyner det som bare det. Eller for å si det som Naben i bakken sa: “Svenskene tar klassebilder i kveld” x)
Dagen i dag (altså i går om du fortsatt ikke har skjønt det!) startet med et besøk hos tante Tisdærn, før Trondheim kom en tur på besøk. Vi ble liggende på gresset å oppdatere hverandre siden sist og brått stopper en ujent bil og to jenter stiger ut. Og jammen viser det seg ikke å være Lund og Gud! Tenk å bare komme uanmeldt på den måten! Hyggelig var det uansett :) Vi ble liggende å preke, før det ble bestemt at vi skulle ta en tur på hytta å bade. Lund, jeg og Gud dro opp, men Trondheim ditcha oss.
På hytta hadde vi terapautiske svømmeturer. Det er en tradisjon som jeg og Gud startet opp i fjor i ren frustrasjon over mennesketypen hannkjønn. Nå skal det sies at det ikke bare er dem vi diskuterer på de svømmeturene altså! Moro var det iallefall å gjøre igjen. I tillegg til å bade, slenge sleskheter om hverandre og spise frukt var det utrolig koselig å henge med jentene igjen :) Under ser du Gud som viser det stive håret sitt xD
Siden jeg måtte til byen på et møte, kjørte Gud meg ned etterpå. Å skifte, føre en samtale, sminke seg og sitte på med Gud er ikke bare lett, samtidig som man ler. For hun kjører og banner over de forbanna, jævla syklistene på andre siden av veien, bilen som ikke overholdt vikeplikten og en treg gammel mann som ikke holder fartsgrensa. Jeg er ganske sikker på at Gud har en svært mild form for tourretts, som kun melder seg når hun sitter bak rattet.
Etter møtet klarte jeg selvfølgelig å misse bussen hjem -.- Og når bussen først kom, viste det seg at busskortet hadde gått ut, og siden det var masse kø bak meg ble jeg stressa. Så mente bussjåføren at jeg kunne spørre en av de andre passasjerene bak meg om de hadde noe penger. Og jeg bare titter på han med et:
- Øøhh…. Står det TIGGER i panna mi eller?, mens jeg snur meg og aner et håp, når jeg ser en tilfeldig nabo bak meg. Men idioten later som han ikke kjenner meg igjen og sier at han bare har busskort. Så jeg snur meg mot sjåføren igjen og titter bedene på han og han bare:
- Greit, men da får du skylde meg, så da blir det dobbel pris neste gang. Takk-skarru-faen-mæ-ha! Jævla userviceinnstilte jævel! Så mye for å reise seg for gamle på bussen og prøve å være hyggelig åalltid hilse på bussjåføren når jeg går på og si hadet når jeg går av. Men hey! Noen ganger er jeg overbevist om at noen der oppe *peke opp* hater meg.
Så jeg setter meg på et cd, stapper musikkproppene i øra og hater både bussjåføren, skjebnen og naboen en liten stund, før jeg kommer på at jeg faktisk har 30 kr i veska. Så jeg går bort til bussjåføren og slenger pengene ned i veska hans og sier at vi er skulls. Jeg skal vise han skulls jeg! Skal ikke løfte en barnevogn på hans busser igjen!
Vel hjemme i leiligheten er det varmt, varmere, KLAMMEST (Eller klæmt, som vi sier her i Dær’n). På kjøkkenet blir jeg møtt av masse kyllngbein strødd rundt på gulvet. De samme som jeg kasta dagen i forveien.Trur du ikke kattene har vært oppi søpla da eller? IGJEN! Rydder og føler jeg smelter, så sender en melding til Engelskmannen for å høre om han joiner et kveldbad. Kunne like gjerne spurt noen andre, men alle er horer og bor så langt borte og eier jo ikke bil, så fuck it.
På veien gjennom skogen fant vi et tre. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse, siden vi befant oss i nettopp en SKOG! Men vi fant dette treet:
Beveren ble tydeligvis forstyrret i arbeidet og derfor fant Engelskmannen ut at det kunne brukes som en stol for tre-elskere. Sånne som er forelska i trær vettu. Sære menneskene. Her viser Engelskmannen hvordan:
Fullstendig klar over hvor dumt det ser ut! Men ja… Vi møtte også på en dame som luktet rart (eller var det hunden hennes?), og en noen som var jaget hjemmefra. (Joggere altså). Så tok vi en titt på den nye skolen – Tistedal Skole. Femsjøen er kjent for å være kald, men siden jeg er desidert den tøffeste var jeg først uti. Vi badet, dukket og diskuterte sjømonstre en halvtime, før vi la oss på stranden for å tørke og filosofere mer over sjømonsteret i Femsjøen. For du har vel hørt om det? Fikk til og med tatt et bilde ;)
På vei hjem stoppet vi ved Tisdærnshallen å spilte straffekonkurranse. Og jeg tapte 2 – 5. Nå skal det sies at jeg knapt har rørt en fotball siden de grusomme gymtimene på vidregående, så jeg er bare en smule ute av trening. Men på neste bilde har du faktisk et bevis på at jeg fikk ballen i mål i det minste. Riktignok dårlig bilde, siden det begynte å bli mørkt.
Etter å ha ekt John Carew på banen, gikk vi videre hjemover og det var først når vi nærmet oss inngangen til skogen at det gikk opp for oss hvor mørkt det faktisk var. Og for å si det sånn, det finnes ikke noe lys langs veien der og siden vi hørte det tordne i det fjerne, var det heller ikke noe alternativ å gå rundt hele skogen, noe som ville tatt ganske mye lenger tid. Så vi tok et dypt drag med frisk luft, før vi gikk inn i skogen.
Gisse: Det begynner å bli mørkt her
EM: Ja, men vi bør være stille, så ikke øksemorderne og spøkelsene hører oss.
Gisse: Om jeg blir skikkelig redd, griper jeg tak i deg altså!
EM: Altså, jeg kan sikkert bære deg?
Gisse: Vel, det er ikke akkurat noe alternativ.
EM: Slapp av! Jeg bar svære menn i militæret! De var større enn deg. Riktignok kollapset jeg etter tjue meter, men hey! Jeg bar!
Gisse: For all del, men jeg er lite keen på å ligge ødelagt på bakken, med en kollapset Engelskmann under meg, mens det tordner og er mørkt.
EM: Vel, jeg ser den…
Så begynte det å lyne. For deg som er en smul opplyst, sier det seg selv at det å gå i en skog når det lyner, er noe som rager ganske høyt på idioti-skalaen, men å svømme hjem var liksom ikke noe bedre. Eller å gå på åpne steder. Men etter å ha gått et lite stykke synes jeg det egentlig var sykt fascinerende å se på. Engelskmannen derimot var skeptisk. Kanskje ikke rart, når man rager nesten to meter over bakken. Heldigvis kom vi uskadd fra det begge to. Etter jeg hadde slått meg til ro i sofaen, og sitter å skriver dette, tikket det nettopp inn en melding på mobilen min:
” Overlevde hele veien hjem. Lukter bare litt svidd!”
Nå har det snart lynet i over en time. Og det tar ganske bra av der ute. Og jeg som trodde Pus kom til å ligge vettskremt under senga, men siden hun har blitt tøff, sitter hun i vinduet og er tydelig fascinert av lysene på himmelen! Flink pus ^^
Like tom som tykerflaska til Lund var, når vi dro fra festen, og jeg trenger vel ikke minne dere på hvordan det var? 
