When a sexual song comes on and you’re alone
30 tirsdag aug 2011
Posted in Morsomheter, Smutthull<3
30 tirsdag aug 2011
Posted in Morsomheter, Smutthull<3
30 tirsdag aug 2011
Posted in Gladnyheter, Prosjekt GissGiss, Tanker
Stikkord
depresjon, destruktivitet, ego, erfaringer, følelser, fortid, fremgang, frykt, fyll, GissGiss, Hotell Cæsar, inspirasjon, kurs, lærdom, livet, lykke, mennesker, minner, positiv, problemer, redd, skilt, sommer, stolt, Tanker, Venner
Jeg har over lenger tid fundert en del på hva som skal til for å få det bra med seg selv. Hva er det som gjør meg lykkelig?
Jeg har alltid likt de små gledene og etter en lang periode som deprimert har jeg lært meg å sette pris på de. Og for å legge merke til det positive i hverdagen, startet jeg allerede i januar med en rutine hver kveld. Nemlig å skrive ned tre positive ting som hadde skjedd i løpet av dagen. Det kan være alt fra at jeg har vært flink å spist noe sunt, tatt oppvaska eller at jeg har fått noe jeg ønsket meg, har hatt morsomt besøk eller at det har vært sol. Og når dagene har vært på det mørkeste er det ikke bare-bare å stå opp, ta oppvaska eller holde orden i huset. Det er kanskje ikke så lett å forstå for de som ikke har opplevd det, men selv den minste ting føles uendelig tungt og man ser ingen grunn til å gjøre noe som helst. Man føler for å grave seg under dyna eller å bare sitte i sofaen å se film etter film.
Sommeren er over, i alle fall i følge værgudene og jeg misliker det sterkt. Jeg har alltid elsket sommeren. Solen, varmen, at jeg har bursdag, å være ute, grille, bade. You name it! Denne sommeren har vært i bølger. Å slutte på kurset var kjipt, å reise vekk fra Halden til Danmark med Nienna var alle tiders. Å feire bursdagen min, både med venner og familie var herlig. Å ha masse bra kvelder med øl, grillmat, musikk og en feiende flott gjeng med mennesker har også vært bra. Høsten er tiden jeg går mot de kjipe stundene, men nå skal jeg prøve alt jeg kan å stå i mot. Jeg skal kjempe med nebb og klør for å ha det bra.
Etter mange samtaler med de nærmeste vennene mine og ikke minst en fantastisk flott samtale med Roberto, som sikkert ikke aner hvor mye den samtalen har hjulpet meg, har jeg bestemt meg for en ting. Nemlig det å bli bestevenn med meg selv! For man skal tross alt leve resten av livet med seg selv. Og slik jeg har behandlet meg selv, med en destruktiv adferd og å omgås altfor mange mennesker som har dratt meg ned til sitt nivå, slik behandler man da virkelig ikke sin beste venn!
Jeg har satt meg tanken at man alltid har et valg, selv når det ikke virker sånn, på hjernen. Jeg tenker den tanken flere ganger om dagen. Og jeg er ikke fortiden min. Ja, fortiden har påvirket meg, men jeg kan fortsatt velge om jeg vil sette punktum for et kapittel og begynne på et nytt. Jeg skal ikke lenger bruke fortiden som en unnskyldning for å deppe, for å frykte noe nytt. Jeg skal heller ikke bare kaste meg ut i ting uten å tenke konsekvenser, men heller finne den gyldne middelvei. Jeg skal utfordre meg selv ved å gjøre ting jeg ikke har vært flink til før. Som for eksempel å sette mer ord på følelser, muntlig så vel som skriftlig. Jeg skal bli flinkere til å si at grensen min har blitt nådd, ikke la folk overkjøre meg bare fordi det passer dem bedre. Og jeg skal slippe ut den Cathrine jeg har inni meg.
Jeg har allerede gjort fremskritt. Jeg har valgt å ta avstand fra visse mennesker jeg over lengre tid har visst at ikke har vært bra for meg. Som har prøvd å dra meg inn på ville veier med drama, konspirasjonsprat, overanalysering og propaganda. Jeg har slettet folks telefonnummer, facebook og snakker minst mulig med de. Dette er mennesker som kommer til meg kun når de trenger en tjeneste. Enten det er at de ikke har noen andre å drikke med, trenger en sofa å sove på eller som gjerne bruker meg som psykolog, men som aldri inviterer meg på fest, stiller opp når jeg trenger hjelp eller en som lytter. Jeg har gitt de sjanse på sjanse, men nå er det nok. Det skal også sies at jeg har mistet kontakt med mennesker jeg også satte enormt stor pris på og som til og med kanskje leser denne bloggen en gang i blandt. Og det er selvfølgelig trist. Begge gruppene med mennesker er mennesker jeg har ansett som venner, som jeg har ledd mye med og hatt det evinnelig mye moro sammen med. Noen ganger er det vel bare slik at noen mennesker har man i livet sitt for en stund. Kanskje for å lære noe. Enten det er av dem eller om seg selv. Og når man har lært det en skulle lære, sklir de vekk fra deg, og det er dessverre ikke noe man kan gjøre med det.
Jeg er ikke personen som gråter ofte og jeg vet at jeg er sterk psykisk. Tross alt. Jeg kunne sunket mye lenger ned. Blitt påvirket av mennesker mye mer enn det jeg har latt meg gjøre. Jeg ser at jeg kunne blitt selvskader. Enten det er i form av kutting, alkohol, narkotiske stoffer eller noe annet destruktivt. Og til tider har jeg vel stått å vippet på kanten av stupet til det. Jeg vet at folk har kommentert alkoholinntaket mitt for eksempel. Og jeg kjenner mennesker som har det problemet og jeg kjenner mennesker som har kommet seg vekk fra det. Jeg tror det er håp for alle, man må bare ville det nok! Og ja, jeg har drukket mye. Ja, jeg har det. Og det er vel kanskje første gangen jeg innrømmer det her på bloggen. Nå er jeg i alle fall ærlig. Jeg har fått bekymrede kommentarer fra mennesker jeg vet ikke ønsket å få meg sint, men fordi de faktisk bryr seg. Men jeg har alltid hatt en liten stemme i hodet som forteller meg at nå er det på tide med en pause. Denne helga skal jeg ikke drikke. Nå må jeg få i meg noe mat eller vann. Nå trenger jeg luft. Nå skal jeg komme meg hjem. Og så å si alltid har jeg klart å høre på den stemmen. Jeg er ikke som mange andre som sovner på en tilfeldig sofa, eller på et utested for så å bli kastet ut. Jeg har faktisk aldri blitt kastet ut noen sinne! Jeg har til en stor grad ganske så kontroll likevel. Selv om jeg kanskje utgir meg for noe annet, så er jeg som regel klar over hva jeg gjør.
I terapien på fredag fikk jeg skryt for den nye tankegangen min. Jeg har tatt klar avstand fra GissGiss, som jeg nå ser på som den gamle meg. Jeg har bedt venner og bekjente om å ikke kalle meg det lenger og de aller fleste er utrolig flinke. Selv om de sier feil en gang i blant og selv og de muligens fortsatt kaller meg GissGiss seg i mellom, så gjør de det ikke til meg. Eller rett foran meg. Jeg har fått utallige unnskyldninger og jeg tilgir det. Det er tross alt ikke bare-bare å plutselig kalle en person for noe annet. For mange er jeg også bare kjent som GissGiss og da er det nok også vanskelig å plutselig si Cathrine. Jeg ønsker ikke å legge ut om hele grunnen til at jeg ikke vil kalles GissGiss lenger, men hovedsakelig går det ut på at GissGiss var en dårlig og slesk person til tider. Og mange mente i starten at så fort jeg fikk alkohol innabords, ville GissGiss komme frem. Men i løpet av sommeren vil jeg si meg fornøyd med å motbevise det i ganske stor grad. Om ikke alle andre har lagt merke til det, så vet jeg i alle fall selv at jeg har forandret meg. Det er jo tross alt det viktigste!
Enda en ting som har hjulpet meg å se ting i et bedre lys er folk som har vært der før meg. Som har sett mørket. Som har vært destruktive på alle mulige måter, men som nå har kommet seg ut av det. Og noen vet nok hvem jeg snakker om. Dette er mennesker som kan kjenne seg igjen i det jeg snakker om og som virkelig er inspirerende medmennesker. Disse menneskene har jeg før sett mye lenger nede enn det jeg har vært. Og nå har de kommet seg videre. De har turt å begynne på et nytt kapittel i livet og selv om jeg kan være misunnelig som faen på at de har klart det og ikke jeg (i alle fall ikke ennå) er jeg så vanvittig stolte av dem! Jeg unner dem det så sykt å ha det bra. Og når de har klart det, hvorfor skulle ikke jeg?
Jeg føler at jeg er på riktig vei igjen. Jeg følte det i januar, men det har vært mange hull i veien siden den tid. En periode følte jeg at jeg hadde mistet meg selv. At jeg bare var til for å bli tråkket på, for å glede andre. Nå ser jeg at jeg måtte få meg en slengt rett i trynet. At det muligens var en ting jeg måtte lære. Det er ikke ofte jeg har slike personlige og eviglange blogginnlegg, men de siste dagene har jeg følt for å skrive dette ned. Det har tatt meg rundt åtte timer å skrive dette innlegget. Jeg har redigert det frem og tilbake, for å få alt riktig. Jeg har hørt gjennom “slække”-mappa av musikk x antall ganger og røyket altfor mye, men nå er jeg fornøyd.
29 mandag aug 2011
Posted in GissGiss anbefaler! :D
28 søndag aug 2011
Posted in Egoismen råder
Stikkord
Er det noe dere lurer på? Det er jo så poppis med spørrerunder på blogger, så tenkte å slå til med en sånn en! Så om du lurer på hvilken størrelse jeg bruker i sko, om jeg foretrekker salt eller pepper på kokt egg eller hva som er min største flause, så er det bare å spørre i kommentarfeltet.
Svarene vil komme i et eget innlegg når jeg har fått inn nok spørsmål.
27 lørdag aug 2011
Posted in Fjasetrioen, Tant og Fjas, Venner
Stikkord
øl, baby, besøk, fjas, Fjasetrioen, frivillig arbeid, fyll, lister, loppemarked, minner, nye ting, opplevelser, pus, quiz, ros, Sverige, terapi, tv-serier
Har ikke nett hele tiden, derfor jeg ikke har skrevet så mye i det siste. Men kan jo lage ei liste over hva som har skjedd siden sist!
26 fredag aug 2011
Posted in Smutthull<3
Stikkord
24 onsdag aug 2011
Posted in Trøbbel i paradis
23 tirsdag aug 2011
Posted in Prosjekt GissGiss
Stikkord
18 torsdag aug 2011
Posted in Bok- og cdhylla, Tant og Fjas
Stikkord
bok, Dexter, drømmer, fjas, fyll, gif, kjede seg, konsert, lasange, lei, mareritt, mat, musikk, rægge, Rövballebandet, rydde, sjåfør, tumblr, tv-serie, Venner, zombier
Gode Gud, jeg kjeder meg så sinnsykt! Og egentlig er det så mye jeg vil, men ja… Også er det jo et par ting jeg burde gjort. Som å ta oppvask, ta over gulvene og rydde opp i det forbanna anlegget som står utover med masse ledninger og greier. Jeg burde kanskje støvsugd trappa og rydda i høla, men jeg gidder ikke. Det er så utrolig kjedelig.
Tidligere i dag laget jeg lasagne som ble utrolig god! Hadde ikke nok plater siden formen var så stor, så tok en etasje med plater og en etasje med lasangette. Og det ble veldig bra! Så satte jeg å spiste mens jeg så de siste episodene av Dexter. Har diskutert Dexter med J-G før og han mente at sesong fire er den beste, og den mest spennende. Jeg har liksom ikke sett hva han har ment med det, iallefall ikke før nå! De siste fire episodene var utrolig spennende, og jeg føler meg mentalt ødelagt etter å ha sett slutten. Jeg skalv! Og en tåre eller ti kom. Og fy FAEN! Jeg er så lei meg nå.
Ellers har jeg ikke gjort en dritt i dag =P Sov lenge. Eller, om man plusset sammen antall timer jeg faktisk har sovet, er det nok ikke mange. Våknet av det ene marerittet etter det andre. Vel, det første var kanskje ikke mareritt, men hadde en skikkelig ubehagelig følelse inni meg. Men i den drømmen reddet Mr. Volvo og Fyllesvin#2 meg xD hahahaha! Resten av drømmene var zombier. Jessda, zombieangrep i Halden. Igjen! Denne gangen var jeg og Bartender Roberto på flukt og etter hvert fant vi Røra, lille Jonathan og Fyllesvin#2 under verandaen min. Og vi fant boka mi “Zombie Survival Guide” og begynte å bygge om huset til å takle zombiene. Våknet like før zombiene fant oss. (Like skremmende er det jo at jeg drømte om Fyllsvin#2 i to ulike drømmer! Ble liggende å kose med pusetattene mine frem til jeg hadde roet meg ned. igjen drømmer jeg. Nå er jeg innelåst i huset mitt og rundt meg står The, Stjernevall og en haug andre mennesker. Og de er forbanna. Telefonen min funker ikke, så får ikke ringt noen. Så jeg sitter der med kjøttkniven min å venter på at de skal angripe.
Fuck, jeg kjeder meg så mye at det ikke engang er gøy å sitte på Tumblr engang! Og daaaaaa er det faen i meg ille! Lurer du på hva Tumblr er? Du får google det da ;)
Men i morra skjer det jo noe! Da skal jeg først være sjåfør for Røra, Fyllesvin#2 og Moen ned til Strømstad. De skal nemlig på Rövballebandet-konsert! Det skal visstnok være AWSOME! Og jeg fikk valget om jeg vil være med, men det er liksom ikke heeeeeeeeeeeeelt min type musikk. Så jeg skal heller stikke på fest hos Rødtoppen og typen! Evig lenge siden jeg har sett dem, så gleder meg til det, selv om jeg ikke kan drikke. Skal jo tross alt hente ræggærfolket i Strømstad på nattan en gang.
17 onsdag aug 2011
Posted in Prosjekt GissGiss, Smutthull<3, Tanker
Alt vil gå bra. Tenk på hva som skjedde for et år siden i dag. Sannsyneligvis kan du ikke engang huske hva som skjedde. Alt som virker viktig nå, vil ikke være det for alltid. Ting finner en egen måte å løse seg på. Ting er ikke så umulige som de ser ut til å være. Ikke tenk på hvor knust hjertet ditt er akkurat nå, ikke tenk på hvordan ting ikke fikser seg og hvor hardt alt ser ut til å være. Du har to føtter som kan danse og et hjerte som slår. Bruk føttene dine og gå å finn noen eller noe som gjør hjertet ditt glad. Kanskje det ikke alltid vil løse seg, jeg kan ikke love deg at det alltid vil. Men det er ingen grunn til å ikke tro at du kan bli okei. Det er ingen grunn til å tro at ikke alt løser seg.