Stikkord

, , , , , , , , ,

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hva som har skjedd i desember. Men jeg vil jo ha med masse bilder! Og det går ikke.. Mobilen min, hvor alle bildene ligger, er nemlig inne til reprasjon. Har tatt vare på minnekortet, men hjelper ikke det når jeg ikke får kobla til pcen. Og den fancy lånetelefonen min; en gammel Sony Ericsson med taster(!!!!!) driver ikke med slike nymotens shit.

Men jeg vil iallefall si at jeg har det bra! Jeg føler at jeg har begynt å takle nedturer bedre. Og selv om jeg har hatt både krangling med huseier, NAV, trusler, tur på legevakta, strømbrudd og vannlekkasje i kjelleren, har det ikke ødelagt desember. Det er kanskje fordi jeg rett og slett har innsett at verden går faktisk ikke under av den grunn. Kanskje er det fordi jeg har noen fantastiske mennesker i livet mitt. Kanskje er jeg bare vant til at ting går til helvete (om vi skal ta den negative versjonen).

Jeg har hatt diverse diskusjoner med familien og jeg gidder ikke mer. Siste endte med at jeg ble direkte skjelt ut for noe som rett og slett var en misforståelse. Jeg kunne ikke engang komme til ordet og endte med å bare måtte legge på røret. Nå er jeg lei. Jeg er lei av å ha det på den måten. Jeg er lei av å måtte unnskylde meg for at jeg lever på en annen måte. Men jeg burde vel ikke unnskylde meg heller, for det er det de sier at jeg gjør. Kommer med unnskyldninger og legger skylden på alle andre. Jeg får rett og slett beskjed om at jeg er en lat dritt som ikke gidder. Tror de virkelig at jeg går i terapi og på NAV for moro skyld? Tror de jeg snylter på andres skattepenger? Vel, jeg har en nyhet! Jeg betaler vel for faen skatt jeg også! Nå har jeg fått høre så mange ganger at jeg er en lat dritt at jeg nesten begynner å tro at det er sant, selv om jeg vet at det ikke er derfor. Og jeg blir så sint og ikke minst fortvilet. Jeg trenger en familie som støtter meg, backer meg opp, ikke en familie som ser ned på meg.

Derfor er jeg evinnelig glad for den andre familien min. Den jeg har valgt selv. Vennene mine. Som blir sinna, nei forbanna, på mine vegne. Som kjører fra både røyk og mobil for å være hos meg. Som vil kjefte og smelle når jeg ikke klarer det. Som gir meg en klem når jeg trenger det. Som stryker meg over ryggen. Som rett og slett backer meg opp. Som ikke sier at jeg er en lat jævel, men sier at jeg kun fortjener det beste.

Og der ja, der fikk jeg jammen ut litt frustrasjon a gitt. Så deilig :) Men jeg mener det. Virkelig.

Romjula har også vært superfin. Jeg har hatt noen veldig koselige dager. De som kjenner meg best vet hvorfor. Så får vi se hva som skjer videre. De neste dagene blir fylt av tur til stallen med AB og VesleTulla, muligens filmbesøk og brått er det nyttårsaften. Denskal feires hos Tinka, helt rolig. God mat, fine mennesker og garantert en haug med latter. Uten alkohol også. Dæven, tenker du vel nå. Ja jøss, jeg kan om jeg vil. Og jeg vil. JEG VIL!