GissGiss’s Univers

Å våkne opp til at venninna di vil spandere lunsj på deg, er en fin måte å våkne på. Våknet dog litt seint. Men god mat på Spisekroken og mye god latter, før vi nøt solen i parken. Måtte dra på jobb etter hvert, men var koselig så lenge det varte, til tross for skremmende snakk om gassmasker og sex og Robert :P Nå hører det med til historien at Robert var der og egentlig satte i gang hele spøken. Så om du klikker deg inn på GissGiss Univers og aldri finner noen nytt blogginnlegg, så er det bare fordi jeg har hat mareritt der Robert danser en ubekrivelig dans, kun ifør gassmaske. Ja, jeg dør litt innvendig hver gang jeg tenker på det.

Jobben som pizzabud passer meg utmerket. Utkjøringene begynner ikke før halv fire på ettermiddagen, noe som betyr at jeg slipper å stå opp tidlig og kan nyte dagen akkurat som jeg vil. Dessuten var en av sjefene, han som lærte meg opp, veldig fornøyd med meg og sa at jeg gjorde en topp jobb til å være første dagen. Selv om jeg surra litt med noen stedsnavn og ikke fikk til å brekke osten sånn som han gjorde. Det er ganke vanskelig å brekke en halvmeter ost i to.

Etter jeg var ferdig på Pizza Xpressen, dro jeg innom Robert, slang fra meg bagen, drakk et stort glass med vann, slappa av litt og dro avgårde for å ta utelivsbilder for avisa. Møtte mange kjente og hadde egentlig bare lyst til å kaste meg selv uti havnebassenget. Tilbake på O’Brian møtte jeg på Steinar som alltid har noen morsomme kommentarer og begge fikk trukket på smilebåndet opptil flere ganger. Akkurat da trengte jeg det.

Alle har problemer for tiden, noen forteller, andre skjuler det bak maska si. Og alt i alt går dette altfor mye inn på meg. Dramaet er over, men psyken til folk er på vei til å gå til helvete. For tiden er hobbypsykolog GissGiss opptatt. Det er fellesferie nå og hun har ferie frem til iallefall den 1. august. Ikke ring for å bestill time, for du får faen ikke en! Kun nødanrop!

Apropo; RIP Harald Heide Sten!

Det er gøy å komme inn på bloggen min å kunne se hvor mange som har spionert på bloggen siden sist jeg var innom. Jeg ser det er opptil fler, så hadde vært gøy om fler kommenterte, så jeg vet hvem som leser den :) Nå skal jeg komme med en fin liten oppsumering av helga. (more…)

Jeg og Maria har en plan! Vi har funnet en løsning! Nå er det bare pengene som mangler. Derfor synes jeg du kan komme til meg neste helg, for da vil det bli loppemarked i bakgården! Så skal jeg ta meg en tur i banken til uka, så fikser nok dette seg. Om du lurer på hva planen er, kan du fortsette å lese bloggen min. Jeg kan ikke fortelle om den ennå, vi vet for lite ennå. Men planen er jævla god! (Og nå kveles du sakte av nysgjerrighet.)

I kveld blir det litt drikking med Maria, Stavanger-menneskene Christina og Espen. Er jo ikke mat & trebåtfestivalen for ingenting! Satser bare på bedre vær utover kvelden

Det er deilig å smile av ingenting. Smil til verden og verden smiler tilbake :) Jeg har det definitivt bra for tiden! Og forrige setning ble enda bedre med et utropstegn. Egentlig burde jeg støvsuge og rydde på soverommet og skifte sengetøy, men jeg gidder ikke. Jeg er lat, men jeg sykler, så det er greit. Jeg tror at det å trene (uavhengig av hva eller hvordan du trener) så får man ut en del frustrasjon. Det gjør iallefall jeg. Ikke det at det er så mye frustrerende for tiden i grunn, men kanskje jeg ikke legger merke til frustrasjonen på samme måte som før, nettopp fordi jeg sykler den av meg? Jeg lar iallefall ikke ting gå like inn på meg lenger. Ting som ikke er mitt problem, er ikke noe jeg trenger å gjøre noe med. Har jeg et problem med noen jeg kjenner, sier jeg i fra og er jeg lei meg, setter jeg på gla-musikk. For jeg vil ikke gå rundt å deppe over ting som igrunn ikke er verdt å deppe over. Der har du meg for øyeblikket. Som sagt, utrolig deilig å smile og kjenne seg forholdsvis bra, med tanke på alt som egentlig skjer for tiden. Og om noen vil prøve å ødelegge humøret mitt, så skal vel det litt til. Uforskamma kommentarer vil uansett slettes, det har vi sett før. Dermed kysser jeg fingrene for at dere, kjære lesere også har det bra!

Og nå sitter jeg å hører på The Ramones sitt greatest hits album, som jeg kjøpte i går, til den nette sum av 50 kroner. Jeg har egentlig ikke hørt så mye på de før, men siden det var “ta to cder for 100 kr” på senteret i går (og jeg endelig har en viss sum på kortet) så kjøpte jeg med den cden og Dire Straits med Communiqué. Også har jeg kjøpt meg knall røde bukser og en hvit, luftig sommerbluse og en svart kjole. Og noen rutete svart/hvite sko, med hel hæl. Kanskje jeg skal begynne å moteblogge jeg også? :P

Men nå, over til dere, kjære lesere. Er det noe dere lurer på? Er det noe dere kunne tenke dere å lese om eller se i bloggen min? Burde jeg ha mer bilder for eksempel? Kom med forslag!

Livet fortsetter selv etter mange sambuca-shots og øl. Fart ble det i går, selv om det ikke var spesielt livat på byen. Jeg og Cathrine hadde et kjempelatterutbrudd på badet, mens vi diskutert heite menn. Og heite menn finnes det ganske mange av for tiden. Hvor er alle sammen ellers i året, spør nå jeg. Min kjære navnsøster og jeg kunne nevnt i fleng hvor mange vi har sett i det siste.

Var å panta alle flaskene i går for å få råd til to seks-pakk med øl, og på byen ble alt dekka inkludert kebab. Utrolig hva man får til når man er blakk og har pupper :P Haha (Uff, det kunne jo høres helt feil ut).

Sovet til tolv, så skulle det bli båttur med Morten, men det gikk ikke, siden en eller annen idiot har kasta en stor stein gjennom ruta på båten til broren, så her sitter jeg å skriver blogg og sender utelivsbilder, fra fredagen, til avisa. Vil finne på noe!

Dagens spørsmål: Hvem synes du er heit?

Jeg tror det er for varmt til å skrive blogg. Og ikke sitt i kroken å nikk, for da ser jeg dere ikke, mine kjære medbloggere.

La oss gå ut på en gressflekk eller et svaberg, la oss kaste oss i vannet, spise en saftig is, drikke en kald pils, kaste klærne og løpe naken nedover gågata. Alt hva vi makter for å ikke være varme. Å sitte midt i solsteken, i parken er ikke å anbefale. Eventuelt sove i parken, med mindre man dekker seg til. For solbrent, uff, det er ikke godt. La oss hylle alo vera! xD

Ellers, er alt bra? Dere er så stille for tiden…

Tok en test av bloggen min på Typealyzer. Lenken fant man hos Karoline. Jeg ble “Idealisten. Ikke at jeg vet om det stemmer helt, men… Hva tror du? “Människan i främsta rummet!” Idealister är framförallt intresserade av människor och relationer - men på ett abstrakt plan. De återfinns ofta som exempelvis präster, psykologer eller politiska förkämpar för bättre världar. Mahatma Gandhi är den kanske mest kända Idealisten. Moral och andlighet är exempel på abstrakta människoorienterade begrepp som Idealister dras till - och ägnar en oerhört stor energi åt. De är ofta entusiastiska och fantasirika - och mår som allra bäst när de får möjlighet att hjälpa andra människor utvecklas. Idealister har en talang för kreativa lösningar och relationer vilket gör att de ofta trivs bra med arbete som innebär att att snabbt sätta sig in i och lösa kommunikativa problem. Typexempel på detta är att arbeta som kommunikationskonsult, där de föredrar den första kreativa fasen och kundkontakten framför att planera och genomföra delmoment.

(more…)

Vi har hatt vikinger eller var de bare monstre? Vi har hatt folk i trange tights, med det amerikanse flagget på, vi har hatt gull, søl, glitter og alle andre regnbuens farger. Nå er det sjørøvere. Det er selvfølgelig Grand Prix jeg snakker om. Trur de synger noe sånt som: “We are lost on the sea!” Vel, dere er vel ikke lost bare akkurat der… *kremt* Og han mannen i hvit dress på innslaget til Kroatia er bare grusomt skummel, der han tuser rundt og plutselig skriker ut noe nesten ingen forstår. Nei, Grand Prix er ikke som det en gang var…

Kristin har bursdag! Og derfor burde vi gratulere henne så mye! Så gå inn på bloggen hennes å gi fra deg en gratulasjon! :D

De siste dagene har jeg tatt et par øl for å feire at jeg er ferdig med eksamen. Det var først i dag det gikk opp for meg at nå skal alle andre ha eksamen. Så i dag gikk jeg på postkontoret for å hente min fine lille pakke ;) For så å tusle rundt i byen. Og du kan selv tenke deg hvor tom Halden er rundt åtte-tiden på kvelden… Nå gikk jeg aldri over brua, der det muligens var et par folk å spiste is. Heldigvis ble jeg ikke værende ensom resten av dagen. Fikk tak i venninna mi som var å fulgte med på at forloveden øvde seg til release-konsert for cden hans på lørdag. Fikk være med å høre. Og til tross for at jeg er skeptisk til dette med kristendom, så er de låtene hans fantastiske. Spesielt glad er jeg i melodiene. Første gangen jeg fikk cden for hånden hørte jeg på den sikkert 3-4 ganger på repeat! Anbefales!

Dagens spørsmål: Hvem er din favorittsanger eller band?

Se for deg…

En tung, regnfylt kveld. En kveld der alt er skikkelig dritt. Det er mørkt. Det er vått. Løvet har begynt å falle ned. Det blåser, det er surt og kaldt. Egentlig vil du overhode ikke være ute å gå. Du aner ikke hvorfor du gjør det. Du bare må ut. For i regnet er det ingen som ser. Ikke i mørket. Alt som mangler er The Cranberris med “Zombie” spillende i bakgrunnen. Du går bortover en tom vei. Det er mørk og du føler at ingen bryr seg en døyt om hva du gjør. De geniale gitarriffene kommer over deg og du går raskere, samtidig så uendelig sakte. Du tenker, men alt du vil er så skrike. Du er så drittlei. Du er lei av jobb, lei av drama, lei av folka du omgås og for ikke å snakke om den lille byen du bor i. Du er drittlei av å lyve. Du er lei av å aldri være bra nok. Du er lei av å være en folk kontakter når ingen andre har tid og kjæresten er på jobb. Du er lei av å være den alle gir litt faen i, men som er god å ha når folk blir ditcha eller typen slår opp. Du er lei av å være den som sier: “Hva var det jeg sa?” Du er lei av at du ikke klarer å forklare det du tenker, før det har gått et halvt år. Du er lei av å være den som alltid tar til takke med det nest, nest, nest beste. Du er lei av å være den som alle andre tror er så sterk. Du er lei av å se folk drukne i problemer, men som du vet at du ikke kan hjelpe fordi de først og fremst må innse sine egne problemer. Du er lei av å føle omsorg for folk, nettopp fordi du føler at nesten ingen bryr seg en døyt om deg og du er drit lei av at folk analyserer ting som står i bloggen din og ringer deg for å spørre deg om det er dem det handler om. Du er lei av å alltid å føle at man må prestere noe sykt. Du er rett og slett dritt lei. Alt du ønsker er å finne en eller annen, samme hvem… Som faktisk liker deg, uten at det nødvendigvis betyr noe annet enn vennskap. Du savner den som tar tak i deg, som ikke bare ler, men som støtter deg om du kanskje liker noen. Eller som ler med deg, ikke av deg alle de gangene du driter deg ut. Som ikke bare sitter å fjaser om ubetydelige ting, men som faktisk tåler deg hunder prosent.

Destruktivt? Jadda!

Er det noen gang, i dette samfunnet, lov til å innrømme at man til tider er dritredd? For det virker ikke sånn. Alle skal hele tiden være så gode, så flinke og positive at jeg får helt fnatt bare å tenke på det. Er det lov å si at jeg ikke er god på komplimanger og at sier du for mye positivt kommer jeg ikke til å tro på deg, fordi jeg ikke takler det. Nettopp fordi jeg ikke er vant til det? Og kanskje, mens jeg alt sier for mye i en blogg mange leser, kanskje det ikke er deg jeg ønsker å høre det fra, men noen andre. Da hjelper det ikke hvor mange ganger du sier det. Negativ? Jadda! Jeg er født i en negativ familie, der alt er veldig vanskelig. Vi sier det ikke til noen om vi har et problem. Det gjør man generelt ikke uansett om det er familie eller venner. Man må ikke vise at man er svak. Herregud, hva vil folk tro?! Men jeg ser det, jeg ser om du ikke har det bra. Jeg er en jævel på analysere. Jeg kan se det utifra første gangen jeg møter deg. Ensom? Opplevd noe traumatisk? Eller generelt noe annet? Jeg ser det. Jeg har tatt feil en gang. En gang av tjue. Jeg hater maskene folk bærer. Du er ikke deg selv lenger. Hvorfor? Det kan jeg ikke svare på, men noe er det. Det er alltid noe. Og jeg ser det, uansett hvor lydtett maska di er. Så du kan like godt si det, det er en liten by vi bor vi. Vi vil alltid finne det ut til slutt, din løgner.

Kanskje er det bare jeg som tenker for mye. Kanskje er det bare jeg som burde holde kjeft? Kanskje er det bare jeg som burde lukke øynene… Sånn som alle andre…

Dagen i dag har vært en meget bra dag. Den har nesten vært fantastisk!

Vært på friluften å spist verdens minste rekesmørbrød (som var sykt godt), for så å ligge i parken med en rennende softis i hånda. Var først og fremst sammen med Camilla og Kristin, men både Robert og Lene kom en tur. Når alle de andre (uheldige) menneskene skulle på jobb, dro jeg å Camilla å pakket badetøyet. Stoppet en tur innom Kiwi for å fikse grillmat og hilsa på Lene nok en gang. Så dro vi på hytta mi. Eller… bestemor sin hytte (a). Nede ved vannet fyrte vi opp grillen og kastet oss ut i vannet. Eller… kastet er vel ikke ordet. Heller tvingte seg uti. Når jeg først kom meg uti var det ikke så ill faktsik. Så dermed kan jeg skryte av årets første bad! Tada! *trommevirvel for meg selv* Når vi kom opp av vannet var grillen klar til å brukes. Og alt var nesten perfekt. Å sitte å titte utover Iddefjorden, mens man spiser ostepølse i brød, med potetsalat og sneppsnupp, med ei god venninne, da trenger du egentlig ikke mer. Med mindre vi hadde hatt en avkjølt hvitvinsflaske stående i en krok. Noe som forøvrig minner meg på at jeg og Rebekka snart burde ta en rekekveld igjen :D

Oh, deilige sommer!

(Hmm…. Noen andre med wordpress som har problemer med å få lasta opp bilder? Det kan vel for fanken ikke bare være meg? Her skulle jeg egentlig legge ut et idyllisk bilde som jeg tok av Iddefjorden, men neida! Grrr! Waff!)