And I wonder if you think of me anymore?

Var lei av å ligge på sofaen å ha lan med Tittin, så da poppet man en pils, koblet dataen til anlegget og fikk relativt bra lyd og ble litt mer i humør. Kan da ikke kaste bort en fredagskveld hvor de i andre etasje og huseieren er bortreist og ikke har mulighet til å klage på musikken!

Let’s change the way we live.

Siste røyken før det er inn å kose puta. Har sudokuen klar, så bør få til  sove på et vis :) Jeg titter rundt på bloggene til folk, og jeg aner en gedigen blogg-tørke har skyllet gjennom bloggbyen til meg og vennene mine.

Something blue, something new

På “GissGiss sine notisblokker” kan du lese historier jeg skriver. De vil fra nå av kun bli publisert der og ikke i denne bloggen.

I know that something has changed

De siste dagene har jeg spurt meg selv om jeg skal begynne på nytt med bloggen min.

It better off if you don’t ask why

Gaah… Sommerfuglene man kunne hatt i magen, kastet nettopp opp seg selv.

Can I please have a cup of shout the f*** up?!

De siste dagene har jeg rægga altfor mye. Og bodd hos Tinka. Har jo uansett hatt fri, så har bare chilla i sofaen med pcen i fanget eller vært ute å kjørt.

I got some shit I want to get off my mind

Rykter, oppgitthet, sladder, drama, frustrasjon, Hotell Cæsar all over again. Og et par spørsmål. Og hele to sitater fra en av mine favorittforfattere! Pluss en liten dæsj humor. Såååå, kommenterer du eller? *blunke med dådyrøyne til*

So I guess this is the ending of a beautiful mistake

Vi tok farvel ved gangfeltet. Jeg skulle krysse det, du skulle fortsette forbi. Jeg gikk raskt bortover uten å se meg tilbake. Jeg hadde sluttet med det når det gjaldt deg. Det ville bare føre med seg masse tanker og minner jeg var ferdig med for lengst.

How much diffrent does it make?

Jeg gikk meg en tur istad. Jeg gikk helt fra Porsnes og bort til VideoVerden fo å besøke Tittin. Det var bløtt, det var kaldt og det snødde.

I’m the bloodstain on your shirt sleeve

Dagene blir aldri som man har tenkt. Noen ganger blir de bedre, andre ganger blir de verre. Først trodde jeg at dagen ble verre enn antatt, men så ble deb jammen like bra som antatt :) Skulle egentlig spille Wii med Rødtoppen og fyren i underetasjen, men det ble ikke noe av. Men endte jo med å være sosial likevel. Og etter en tur på puben ble man sittende med en kopp te som var akkurat passe varm, mens man diskuterte først religion, så livet i seg selv. Jeg skal ikke komme med meningene mine nå. Det er jeg altfor kald og trøtt til å gjøre. Dessuten biter pusen meg på tærne og jeg glemte jammen i meg både lua og vottene mine på puben. I morgen er det duket for middag med Reka, så har planer om å ikke gjøre natten altfor lang.

På en måte er jeg lei av å våkne til bare en murrende pus ved siden av meg. På en annen måte er det helt okei. Alle savner noe av og til og når jeg kommer småfull og litt ensom hjem, vet du som har lest bloggen min lenge, hva som lett kan komme her. Vil du høre en nattahistorie? :P (Først og fremst vil jeg påpeke at selv om jeg bruker ordet “jeg” i historiene, betyr ikke det at det faktisk er MEG).

Jeg kom nedover gaten da jeg så deg for første gang i kveld. Øynene dine sa lyste på den måten bare du får til, men jeg tenkte mitt. Jeg er kosesyk, ikke noe mer. Jeg visste hvordan du var. Du som lot som så mye. Du som smilte det forbanna smilet ditt og som gjorde at jeg smeltet sporenstreks. Vi snakket sjeldent sammen. Du var altfor opptatt til det. Jeg var altfor opptatt til det. Innimellom møttes vi mens du luftet hunden, over et par øl eller når jeg var på vei til jobb. Kjemien var super, og om natten lå jeg å dagdrømte om deg. Hvordan du kunne kysse meg, hvordan det smakte, hvordan det ville føles at leppene dine møtte mine. Hvordan du ville ta meg til uante høyder. Så den ene kvelden jeg møtte deg, når jeg kom nedover gaten og blikkene våre møttes. Jeg bestemte meg. Jeg måtte ha deg i kveld. Uansett hva som måtte bety noe, så var det akkurat nå som betydde noe.
- Hei!, sa du og så oppriktig glad ut for å se meg.
- Hei, sa jeg og tok et nytt drag av sigaretten.
Vi ble stående å røyke. Tittet hverandre rett inn i øynene. Jeg visste at du egentlig ville. Det handler bare om hvem som skulle ta det første skrittet. Jeg tok en stort drag av røyken, lukket øynene og lot dampen sive ut mellom leppene mine, før vi gikk hvert til vårt. Ingen turte noe som helst. Vi var like feige begge to.