I really wanna kiss you, but I can’t

Det var sent på kvelden og aller mest hadde hun lyst til å krype tett inntil kjæresten sin. La han folde armene rundt henne og stryke henne på ryggen. Kysse henne på panna og si at han var glad i henne. Men så satt hun og venninnen i hver sin ende av sofaen, med hver sin data og tven som øste ut musikkvideoer på repeat.

Take your time to trust in me and you will find infinity

Det har blitt noen dager siden sist blogg. Grunnen har vært at jeg ikke har hatt nett, men flinke Goingen klarte å fikse det lett som ingen ting :) Skal ta en lett oppsumering over hva som har skjedd siden sist. Torsdag var natt til første mai, noe som betyr iallefall her i byen at man skal konsumere mest mulig alkohyler.

All I can give you is friendship

Hoho, jeg knekker sammen i latter! I går satt jeg å kjedet meg og ventet på at Tommy skulle få tak i bil, så vi kom oss til Sverige. Mens jeg ventet kom jeg over en side på nettet hvor man kan lage babyer. Altså saken er at man legger inn bilde av seg og en partner eller hvem som helst andre, så kommer det opp hvordan barnet vil se ut.  

I got some shit I want to get off my mind

Rykter, oppgitthet, sladder, drama, frustrasjon, Hotell Cæsar all over again. Og et par spørsmål. Og hele to sitater fra en av mine favorittforfattere! Pluss en liten dæsj humor. Såååå, kommenterer du eller? *blunke med dådyrøyne til*

I’d hate to be you on that dreadful day

Se det for deg; du har INGENTING å gjøre. Du har fri, ingen planer og det er fredagskveld. Det frister IKKE å sitte å sture alene inni sin egen leilighet, alene. En venninne sier du kan låne bilen, så lenge du fyller bensin på den.

How much diffrent does it make?

Jeg gikk meg en tur istad. Jeg gikk helt fra Porsnes og bort til VideoVerden fo å besøke Tittin. Det var bløtt, det var kaldt og det snødde.

I would give you a chance if I had one

Jeg er elendig dårlig til å blogge for tiden. Jeg skriver nesten bare ting ingen burde lese. Jeg skriver mye for å få tankene frem. For å lese hva jeg egentlig tenker. Jeg tenker så mye at jeg går helt surr i det selv, så jeg skriver for meg selv. Her i GissGiss Univers føler jeg at jeg bare lister opp hverdagen uten spesielt mye spennende å fortelle. Mest sannsyneligvis fordi jeg vet at mange kjente leser bloggen. Men så er det jo det jeg vil også. At folk skal lese bloggen min. Også vil jeg være kul og beskrive ting på måter som andre bloggere klarer, men som jeg ikke får til også begynner jeg å lure på om jeg kanskje ikke er så flink til å skrive likevel. Da blir jeg lei meg og innser at jeg ikke vet hva jeg er god til. Sånn utenom å ha en rolle i Haldens svar på Hotell Cæsar. “Et hjem for oss, et helvete for dere”.

Også leser jeg gjennom dette deprimerende blogginnlegget og tenker at det er nettopp det jeg er. Deprimerende. Og at jeg burde bli flink til slike ting som alle andre er flinke til. Som å ta rette avgjørelser, gå på skole, betale regninger, spise sunt, få i meg rikelig med vitaminer, trene og sånn. Og at jeg ikke burde ønske meg noe annet enn økonomisk sans og viljestyrke til jul. Og at jeg burde slutte å poste deprimerende innegg. Ikke rart ingen gidder å kommentere når det er slike innlegg som kommer.

Nei, nå er det slutt! Nå skal vi bare hha glad-innlegg på en stund. Har jo ibunn og grunn hatt en rimelig bra helg. Dog en sær en. Som alltid :P

The fact is: I don’t like you anymore.

Aaah, livet er herlig! Jeg har planer, det er sommer og alt er i grunn ikke så ille lenger. Jeg klarte å si nei i går. Og jeg er jækla stolt over meg selv for det! Hører jeg trommesolo og applaus i det fjerne? Jepp, jeg syns jeg gjør det gitt. Nå ser jeg med nye, våkne øyne fremover. Jeg er i gang med noe og jeg liker det, til tross for at det er en del ting jeg ikke liker også, men hey, som sagt, livet er bra! Jeg må bare gjenta det et par ganger for meg selv først. Så jeg blir vant til det. Jeg er nesten sjokkert. Og nå skal jeg jammen være like ego som Kristin. Lage en liste over gode ting ved meg selv. Egoistisk? Å ja, men først og fremst, må man faktisk tenke på seg selv.

1. Jeg kan få folk til å smile når de har en dårlig dag, ved å gjøre rare ting.
2. Jeg kan være en god venn, om du lar meg være det (rappa denne fra Kristin, men vi er det jo begge to).
3. Jeg kan skrive og til tross for at alt i denne bloggen ikke er like bra, så har du ikke lest alt.
4. Så lenge jeg har penger til det, liker jeg å spandere på vennene mine.
5. Jeg har hørt fra mange voksne mennesker at jeg er veldig høflig.
6. Jeg lar ofte folk få låne senga mi om de ikke kommer seg hjem.
7. Jeg tar vare på mennesker som er så fulle at de ikke aner hvor de er.
8. Jeg er en god lytter, og har en tendens til å få folk til å åpne seg veldig for meg. (har jeg fått høre)
9. Hotell Cæsar er jeg i ferd med å si opp jobben hos. Ingen lønn, ingen jobb! :P

Dagen i dag har blitt brukt til å le så man grina med ei venninne og to pils på Dickens. Utrolig koselig og må absolutt gjøres igjen. Dessuten er det digg å endelig ha noen å diskutere Erlend Loe med. Derretter bar det på kino for å se Mamma Mia med en annen venn. Aldri vært en veldig stor fan av musikaler, men denne likte jeg. Og å se en aldrende Pierces Brosnan synge ABBA-sanger. Dessuten ante jeg ikke at Meryl Streep var så flink til å synge. Synes hun passet utrolig godt i rollen som mor til bruden. Etter filmen dro jeg på O’Brian å tok en kopp te, leste dagens aviser og lo godt av Steinar, før jeg tok en siste tur til en kamerat. Ble sittende å snakke om helgas eskapader før vi så slutten på Thelma & Louise. Og Brad Pitt var heit og til tross for at mannen nå er over førti år, så er han fortsatt heit. Det kan du virkelig ikke nekte for?!

Dagens spørsmål: I en såpeserie, hvem rolle ville du hatt? (den rike, den sleipe, idioten, tullingen, hora osv)

Tiden er en djevel og den synger mens den går.

Noen ganger går tiden så altfor fort. Jeg er enig med Beste om at noen ganger skulle døgnet hatt flere timer. Kanskje dagen ikke skulle startet før vi hadde sovet ut ordentlig? Sånn at alle våkna klokken 10 om morgenen og alle hadde, uansett når de hadde lagt seg, sovet i minst de åtte obligatoriske timene kroppen trenger. Jeg tror det hadde vært greit.

Null forslag til overskrift

Har jeg gjordt noe dumt, så synes jeg du kan si det. Iallfall istedenfor å la være å være den personen jeg kjenner. Eller… Kanskje jeg hadde rett? Dette begynner å minne meg om ting jeg alt har vært igjennom. Er livet en evig sirkel? Kommer du til å tro at dette er deg?