I crawl back into your open arms

Dagen har blitt brukt til besøk av pappa og hans kone, med kaffe og godis, før vi tok en tur ut på senterene i byen. Spiste softis og tittet litt i butikkene, før vi kjørte en tur og havnet i Tisdærn der det tilfeldigvis var et stort loppemarked i Spinneriet.

Baby, who turned the temperature hotter?

17-mai var den beste 17-maien noen gang! Hadde alt som hører hjemme på en slik dag. Sløyfe på kjolen, flagget i hånda, sola som skinte, softis, grilling, pølser. Det eneste som mangla var ballong. (men litt drøy å betale 200 kr for noe plast og helium altså!)

If you fly fast enough, the sun never sets.

Se det for deg at du sitter på venteværelset. Du er sjuk g dett er minst tretti minutter siden du skulle hatt legetime. Plutselig lukker legen opp døren og sier navnet ditt, titter på deg og snur seg for å gå tilbake til kontoret sitt, og regner med at du følger like etter.

If you sing my song

Har vært å sett på tre leiligheter de siste to dagene og fikk jammen i meg tilslag på alle tre. Kanskje ikke rart, siden Dronningen var med å spurte ut huseierene.

The great escape from reality

Plutselig kom skrivelysten tilbake! Jeg satt her å ante fred og ingen fare, mens jeg prøvde å bli trøtt, da den kom hoppende på meg som barn spretter frem når isbilen kommer med melodien sin. Jeg aner ikke hvor langt jeg har skrevet, bare at jeg er skikkelig fornøyd. Egentlig hadde jeg tenkt til å poste den her, men jeg vil ikke blottlegge meg helt. Jeg ble sittende å skrive iallefall og tenke på små erotiske historiene jeg har lagt ut før. Hvordan jeg vet jeg har sjokkert mennesker med de. De har som regel havnet her når jeg har vært full. Nå er jeg ikke full og har i grunn ikke vært det på en stund. (For vi snakker ikke om fredagen. HYSJ! *dytte glorien på plass og smile uskyldig*) Egentlig hadde jeg planer om å publisere denne teksten, som jeg har sittet å skrevet på de to siste timene, her. Men jeg vet ikke om jeg burde. Jeg vet ikke om jeg tørr. Jeg aner ikke hva dere tenker om dem, jeg vet bare at noen liker dem og at folk har sagt at jeg burde vurdere en karriere som mykpornoforfatter. Så da blir dagens spørsmål: Ønsker dere flere slike historier eller skal jeg holde kjeft om de?

Hallo?

Jeg tror det er for varmt til å skrive blogg. Og ikke sitt i kroken å nikk, for da ser jeg dere ikke, mine kjære medbloggere.

La oss gå ut på en gressflekk eller et svaberg, la oss kaste oss i vannet, spise en saftig is, drikke en kald pils, kaste klærne og løpe naken nedover gågata. Alt hva vi makter for å ikke være varme. Å sitte midt i solsteken, i parken er ikke å anbefale. Eventuelt sove i parken, med mindre man dekker seg til. For solbrent, uff, det er ikke godt. La oss hylle alo vera! xD

Ellers, er alt bra? Dere er så stille for tiden…

Grættis! :D

Vi har hatt vikinger eller var de bare monstre? Vi har hatt folk i trange tights, med det amerikanse flagget på, vi har hatt gull, søl, glitter og alle andre regnbuens farger. Nå er det sjørøvere. Det er selvfølgelig Grand Prix jeg snakker om. Trur de synger noe sånt som: “We are lost on the sea!” Vel, dere er vel ikke lost bare akkurat der… *kremt* Og han mannen i hvit dress på innslaget til Kroatia er bare grusomt skummel, der han tuser rundt og plutselig skriker ut noe nesten ingen forstår. Nei, Grand Prix er ikke som det en gang var…

Kristin har bursdag! Og derfor burde vi gratulere henne så mye! Så gå inn på bloggen hennes å gi fra deg en gratulasjon! :D

De siste dagene har jeg tatt et par øl for å feire at jeg er ferdig med eksamen. Det var først i dag det gikk opp for meg at nå skal alle andre ha eksamen. Så i dag gikk jeg på postkontoret for å hente min fine lille pakke ;) For så å tusle rundt i byen. Og du kan selv tenke deg hvor tom Halden er rundt åtte-tiden på kvelden… Nå gikk jeg aldri over brua, der det muligens var et par folk å spiste is. Heldigvis ble jeg ikke værende ensom resten av dagen. Fikk tak i venninna mi som var å fulgte med på at forloveden øvde seg til release-konsert for cden hans på lørdag. Fikk være med å høre. Og til tross for at jeg er skeptisk til dette med kristendom, så er de låtene hans fantastiske. Spesielt glad er jeg i melodiene. Første gangen jeg fikk cden for hånden hørte jeg på den sikkert 3-4 ganger på repeat! Anbefales!

Dagens spørsmål: Hvem er din favorittsanger eller band?

Another moment of another day

Er det ikke typisk at jeg har eksamen i morra når solen skinner så fantastisk. Jeg vil gjøre alt annet enn å lese idiotiske historiebøker som er enda mer idiotisk satt sammen. Jeg vil grille, til tross for at jeg grilla i går (bare fordi jeg er så himla glad i grillmat), jeg vil sitte på havna å spise is, eller blåse såpebobler i parken. Jeg vil kunne ta en øl med gode venner og bare slappe av. Nå har jeg iallefall rydda litt i leiligheten, siden jeg fant ut at jeg ikke ville klare å lese i det rotet som var…. Og historien min tar tankene mine, så jeg ikke får konsentrert meg ordetnlig. Gleder meg til å begynne å skrive på den istedenfor kjedelig pensum. gleder meg forsåvidt til å gjøre alt annet enn pensum. Dessuten synes jeg du bør ønske meg lykke til, ellers biter jeg deg i foten!

Tilbake til bøkene… (og om det finnes en Gud der ute: La meg være så snill å komme opp i andre verdenskrig! Amen.)

Over og ut!

Den mystiske mannen, solen, is og latter

Været har vært fantastisk i dag. Alt blir så mye bedre med det samme. Jeg var på den fine lille italienske resturanten med Camilla. Spiste orgasmisk god sjokolademoussé og bare snakka. Utrolig koselig å sitte ute, ta en kopp te, med solbriller på og bare nyte varmen. Så bar det på trening og etter halvannen times trening tusla jeg til Storsenteret, møtte Eivind og tok en røyk. Det var da jeg så den mystiske mannen. Jeg så han ikke så godt, der han satt alene utenfor parken med en kopp (sikkert kaffe, utifra koppen, fra Narvesen). Jeg vurderte å gå bort å spørre om det var han, men så tenkte jeg at det ville bli litt flaut om det var han. Etter å ha tatt en røyk med Eivind tusla jeg tilbake på Storsenteret. Jeg så han der også, på vei opp i andre etasje. Etter å ha kjøpt fine toppen, tusla jeg opp. Titta og tenkte at om jeg ser han skal jeg jammen gå bort å si hei og kanskje spørre om vi skulle spise is, siden det var så fint vær. For jeg leser bloggen hans. Jeg har aldri snakka med denne mystiske mannen før, men jeg liker måten han skriver på. Og grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg fant ut at det var han ved å lese hans innlegg. Desverre fant jeg han aldri igjen. Men is fikk jeg da spist. Første softisen. Selvfølgelig på Grotten på Torget. Standard. Klassiker. Tradisjon i Halden rett og slett. Kanskje den mystiske mannen dukker opp igjen?

Seinere:
Planen var aldri å dra på byen i kveld, men min kjære dansevenninne overtalte meg på flekke. Jeg var nesten villig til å spørre om du trengte et sted å sove i natt. Endelig hadde jeg slutta å tenke, endelig hadde jeg det bare festlig med venner. Edru på byen. Fylla tok jeg jo på onsdag (og jeg skammer meg litt), men ja. Så står jeg der å snakker med folk og hvem kommer pent gående fra Kongens, med målbevisste og samtidig slentrende til Krogs? Joda, det er deg det. Idiot. Vi står å fleiper, jeg unngår å se så godt jeg kan. Vi tusler sammen inn, men jeg tenker. Wow, en evig gjentakelse av forrige lørdag. Flott! (leses med ironisk stemme). Jeg tusler bort til de andre som sitter å blander mystiske drinker av alt som står på bordet. Så kommer kameraten din, slår seg ned og da kommer du diltende etter som en tøffel. Jadda! Jeg så blikka dine og jeg aner ikke hva du tenkte eller om vi tenkte det samme. Vi har jo en tendens til å tenke likt.  Og de blikka, de gjør noe med meg. Jeg aner ikke om du vet det. Jeg aner ikke om du vet (eller om noen, ikke minst meg selv) vet at om du hadde sagt noe hadde jeg nikket meg enig. Og egentlig er det dritflaut å skrive dette. Jeg hater å innrømme ting for meg selv. Når ting jeg har prøvd så iherdig å benekte for meg selv, og stemmen inni meg sier: Hva var det jeg sa? Men takket være de andre, som muligens ikke ante noe som helst, hadde jeg det fantastisk gøy. Takk for det :)

Nothing in a bubble, is the way its supposed to be

I dag forsov jeg meg. Våknet av solskinn, russebiltuting og trancelåter fra bilen til nabo-huseieren. Og med en fantastisk hodepine etter litt for mange øl dagen før. (Også på en onsdag da, Cathrine! Skam deg!) ((Til alles forklaring: Jeg var ute i går. Skulle bare ta et par øl og spille litt biljard med noen folk. Og før jeg fikk sukk for meg var to øl blitt til fem og det var shotting av sambucca og karaoke. Karaoke er sjeldens bra. Riktignok var det takk og lov, ikke mange på Kongens akkurat da, men hey! Karaoke er oftest en dårlig ting. Uavhengig om det er RedHotChillipeppers eller Shakira)). Jeg skulle vært hos legen for over en halvtime siden, mobilen var slått av og jeg hadde i grunn ingen følelse av at jeg burde stå opp ennå. Mobilen fortalte meg at jeg skulle sette inn sim-kortet, men det sto jo allerede i. Etter å ha prøvd å ta det ut og sette det i på nytt et titalls ganger, valgte jeg å la mobil være mobil og sove en stund til. Med et resultat at jeg våknet av solen på nytt ved halv fem tiden. Å sove bort dagen er en dum ting. For det første var det jo strålende vær, for det andre visste jeg at jeg ikke kom til å sovne med det første igjen, når det var tid for å sove på kvelden.