Syk idé, men hey!

Jeg har en relativt stor slekt. Det innebærer familiemiddager. (Desverre). Jeg har en onkel og en tante. Eller jeg har en haug av de, men dette jeg nå skal fortelle innebærer kun Legen og Dronningen (og deres tre døtre (og deres tre døtres respektive kjærester og et par to mennesker til). Det er nemlig slik at de inviterte til middag med “ungdommen” i slekta. Det innebærer altså meg, siden jeg er den eldste av barna i slekta. Legen sa i telefonen at jeg gjerne måtte ta med en kjæreste om jeg hadde en, før jeg hørte høy latter i telefonen. Hyggelig. Har jeg nevnt at jeg er glad i familien min? Nå er det slik at deres tre døtre er slike flinke mennesker. Spesielt hun ene. Kjæreste siden tiendeklasse, vært å reddet barn i Afrika og nå altså medisinstudie. Jeg føler meg tafatt i forhold. Og nå skulle de altså le av at jeg ikke hadde noe kjæreste også. Det var da den ganske sprø idéen falt inn i hodet mitt. Hva med å fikse seg en “kjæreste” for kvelden? Jepp, det hørest sykt/teit/dum/sært (stryk det som ikke passer) ut, men hey! Nå skulle de virkelig få igjen. Jeg vurderte vel og lenge, gikk gjennom telefonlista mi. Jeg måtte jo ha en eller annen brukanes kompis som kunne være så sprø at at han sa ja til å leke “kjæreste” for en kveld. Og jammen fant jeg ikke en i Fredrikstad som var gal nok til å si ja?! Det skulle ikke mye til for å overtale han. Je lokket med hyggelig samvær (med meg), god mat og en runde på byen etter endt middag, slik at ingen av oss skal ende med varige mén etterpå.

Så i morgen er dagen. De virket veldig overrasket og det kan jeg jo i bunn og grunn skjønne, men likevel. (Latteren deres i telefonen sitter fortsatt i meg. Frekt var det!) Jeg er heller ikke sikke på at de tror på meg, men i morgen dukker jeg iallefall opp på døren deres, hånd i hånd me Fredrikstad, så får vi se hvordan det gå. Kryss fingrene for meg! Thæhæ!

All I want for Christmas

Litt sent, men dog; god jul folkens!

Oh, holy night!

Nå må jeg seriøst få gjort noe med søvnvanene mine. Jeg begynner å bli som Nemi :P Tegneseriefiguren som sover hele dagen og våkner i det alle butikkene stenger. Overhode ikke bra i det hele tatt! Så det er vel snakk om å prøve å fikse legetime før jul eller noe i den duren. (Men jeg sover jo når de har kontortid).

Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner, kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.

Setter meg ned med en kopp te etter at stua er så godt som ren. I tillegg er stua og gangen pyntet klar til jul, selv om det ikke blir noe juletre i år. Hadde egentlig planer om at det andre lille treet mitt (fra forrige innlegg) skulle brukes som juletre men fordi pusen min ennå ikke har skjønt at hun ikke skal klatre i det og det snart ikke har mange blader igjen, er det bare å glemme den idéen. Julelysestaken står lysende i vinduet, julesanger har jeg hatt på i hele dag, julekransen henger foran døren og et par å tredve nisser og engler henger/står rundt omkring. Jeg ser frem til julen i år også. Selv om jeg merker på meg at jeg er mer skeptisk i år. Jeg aner ikke hvorfor, bare noe jeg ikke klarer å sette fingeren på. For første året på lenge fikk jeg heller ikke med meg julegateåpningen. Jeg jobbet og var ute på pizzalevering. Jeg kom igjennom lyskrysset et minutt før de skjøt opp rakketene og hadde et lite håp om at jeg i det minste skulle få med meg de. Det gjorde jeg ikke. For når rakketene kom, sto jeg midt inne på den største fabrikken i byen, nemlig Saugbrugs og alle de høye bygningene rundt meg gjorde at jeg ikke fikk sett noe av fyrverkeriet fra festningen.

Pusen ligger i murrer fornøyd ved siden av meg i sofaen. Lille uskikkelige, men søte pusen min. Jeg tror hun ble litt skremt at Stinidurs hyling i dag. Det er dessuten Stinidur som skal ha æren for at jeg igjen kan sitte på nettet hjemme hos meg selv. Å få en Linux-maskin på nettet var visst ikke like vanskelig som først anntatt. Ellers har jeg spist god middag med Blomsten min. Nemlig spagetti, mens vi så på “Lille Kylling”. Var evigheter siden jeg har sett den og den er alltid like gøyal. Dessuten mente Blomsten at grisen i filmen minner litt om “Kule”. Haha.

Ellers har helga gått med til å jobbe + å ta et par øl. Planen er nå å ta det litt med ro når det gjelder øl. Jeg begynner å bli lei. Derfor ser jeg frem til middag med Reka på onsdag og tur til Stinidur og mannen hennes til helga. Blir bra å komme seg en ørliten tur vekk i fra Halden for en gang skyld.

Pusen sover nå og ligger å griper foran seg i søvne, mens hun murrer fornøyd. Jeg tror hun drømmer. Jeg lurer på hva hun drømmer om.

Dagens spørsmål: Hva ser du mest/minst frem til med julen?

En liten kattepine og andre fine ting

Akkurat nå er jeg ikke veldig glad i Bea. Hun har tissa i sengen min. Det fant jeg nemlig ut når jeg våknet av mareritt i natt. Et ganske skummelt et. Jeg var faktisk så redd at jeg sto opp uten veldige planer om å legge meg igjen. Dessuten måtte jeg ha ut dyna og alt annet. Etter å ha endevendt soverommet (Jeg har nemlig en dyne det konstant fyker fjær ut av, når det ikke er dynetrekk på) og jeg så ut som en liten hvit kylling, bestemte jeg med for å vaske opp. Da begynte pusen å klatre i det lille treet mitt. Eller det en en plante, men ligner på et tre. Jeg var glad i det treet og jeg husker fortsatt dagen jeg kjøpte det. Nå er nesten alle bladene knekt på grunn av den lille uskikkelige pusen. og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. For jeg er glad i treet og jeg er glad i katten min. Og når jeg etter en god stund lesing i “Garps bok”, klarte å sovne igjen, våknet jeg uthvilt med at den lille pusen lå inntil meg å purret førnøyd. Hva gjør man da? Jo, man blir selvfølgelig sjarmert. Hva annet kan man vel bli?

Det er snart jul og jeg gleder meg til pepperkakebaking, juleverksted, grøt, nisser og gaveinnkjøp. Jeg gleder meg til å gi gaver og jeg gleder meg til å rive av papiret på gaver som er til meg. Det blir neppe noe julebord i år, men jeg ser frem til “mammas” førtiårsdag med god mat, drikke og en haug bra mennesker. Litt av dette innlegget vil jeg faktisk bruke på “mamma”. Jeg ble kjent med henne via Bartenderen og etter det har vi vært nesten som erteris. Vi har vært i Gøteborg sammen, slengt dritt sammen, danset og sunget. At hun er “mamma” er jo bare fleip og vi pleier å si at hun fant meg bortkommen i Svenskegata en gang i mai, men jeg ser nesten på henne som en ekstra-mor. Jeg har ikke alltid hatt et godt forhold til min egentlige mor, men der har “mamma” vært. Senest her om dagen tok jeg en liten “ferie” hos henne etter en bytur og dagen etterpå vanket det hjemmelagde kjøttkaker, kålstuing, poteter og brunsaus. Til og med de to herlige sønnene hennes har visstnok begynt å se på meg som en ekstra søster. Dessuten har hun en datter som er året eldre enn meg. Hun kjenner jeg ikke like godt, men ser frem til å bli bedre kjent. “Mamma” er den som snakker lett fra levra og som overhode ikke er redd for å fortelle deg det du trenger å høre. Dessuten gir hun meg et dytt når jeg trenger å si noe til noen og vi har mange gode samtaler. Jeg er veldig glad for at Bartenderen presenterte meg for denne kvinnen. Vi har alltid en god latter og Gøteborg-turen er en tur jeg aldri kommer til å glemme. Selv om jeg vet at hun ikke alltid har det så lett, så har hun som regel et smil rundt munnen og en latter på lur. Veldig glad i deg “mamma”.

Ellers har jeg gjort litt av hvert i det siste:
- Vært på fisketur klokken åtte om morgenen
- Sittet bakpå en sykkel helt fra sentrum og ned til Eskeviken (mens jeg skrek at vi begge kom til å dø!)
- Sett evig mye filmer
- Drukket gammeldansk for første gang
- Har blitt forvekslett med en gammel flamme fra 70-tallet
- Vært på en veldig fin tur på Koster (for første gang)
- Råkjørt på E6 for å rekke båten til Koster
- Blitt kvitt to PU’er *intern*
- Sett Herr Sjarm på den måten for siste gang
- Baka kake til Bartenderen midt på nattan
- Og fått vite om altfor mange bøker og cder jeg bare MÅ se

Cut my legs and call me sick!

Jeg trodde jeg bare var evinnelig fyllesjuk etter helgens eskapader, men når man etter hvert er så daff at man sovner under hver film jeg ser og har så vondt i halsen at jeg er villig til å kvele meg selv for at det skal stoppe, må jeg bare krype til korset og innse at jeg er syk. IGJEN. Før var jeg aldri syk. Jeg vet at jeg skrev om det i fjor også. Hittil har jeg ikke vært hos noe lege, men satser på at jeg kommer meg dit i morgen. Det er kaldt ute og jeg holdt på å svette ihjel på vei til VideoVerden for å levere Greys Anatomy sesong 3 til Tittin. Det er forresten der jeg sitter nå etter å ha buret meg inne nesten siden søndag, sånn sett bort fra en tur på kafé med Demetra. Også gikk vi rundt å titta på Storsenteret og møtte hyggelige mennesker og snakka evig lenge med mannen som jobber i skobutikken Bianco. Vi diskuterte jul og han lovet at de ikke skulle ha noe julesaker fremme før 1. desember. Jeg vet ikke om jeg tror han.

Helga gikk med til jobbing fredag, fyll og bursdagsfeiring. Og meg i 50-tallsklær kommer du neppe til å se meg i igjen på lenge. Jeg får dårlige minner av det lille jeg husker. Sprit er farlige saker. Du glemmer ting. Herretter holder jeg meg til øl. Til fredag blir det jentekveld med Elskidur, Høland og Reka og lørdag blir det muligens noe drikkesaker med Reka, Svendsen og Batman.

Og jeg har sett så mye film. Jeg begynner snart å få sittesår i ræva av å ligge mer i sofaen. Jeg er sløv og sitter med kosebukse og låner ikke bare en film om gangen. Heller fire-fem. Jeg er glad for at jeg har venner med stor filmsamling. Det har gått unna. Og jeg ser det meste. Jeg har sett meg igjen “Ikke uten min datter”, “Ocean 12″ og en haug andre som jeg faktisk ikke husker navnet på. Jeg er elendig på sånt.

Forresten… Snart Halloween! Og jeg aner ikke hva jeg skal være. Noen forslag? I fjor var jeg drept og voldtatt hore. Hore-greia er oppbrukt og jeg vil være noe som ikke er oppbrukt. Noen forslag? Jeg har vurdert å være psykoklovn :P Haha

Welcome to the good life!

Hei!

Fikk tak i en data som jeg får låne et lite øyeblikk, så løp inn på bloggen min for å oppdatere litt ;)Hvordan står det til med verden i cyperspace? :P

“…og i midten kan du ha en liten eskimo!”

Sitat: Mr. Autofil, Jan-Erik Larsen

Betrakninger

- Det er så fint å ikke kjenne seg igjen i deprimerende låter, tenkte jeg på veien hjem fra byen, der jeg gikk å smilte for meg selv. Noen mennesker får meg alltid til å smile. Uansett. Selv om jeg i kveld smilte fra før.

Oslo, Kaja og juleforberedelser

Nå er juletreet pynta, nellikene sitter fast i appelsinene, alle gavene er kjøpt og innpakka, pepperkakene er bakt, siste rest av julepynten er oppe og det er fem dager igjen til jul. Fantastisk!
For å opprettholde julestemningen har jeg i tillegg julekassett i bilen, klar til å spille av alle de kjente og kjære sangene man bør høre på i disse juletider.