GissGiss’s Univers

Varmt i pizzabilen. Iskaldt og deilig mens jeg henter pizzaene inne. Det burde vært omvendt. Jeg legger pizzaen i varmebagen, finner frem hvitløksaus og vanlig rød saus. Setter de på toppen av bagen og går ut i bilen. Setter bagen på setet ved siden av meg og setter bilen i revers. Rygger og tar en skarp sving slik jeg alltid gjør. Dette skal gå unna. Det er siste levering og jeg skal først innom en mann som jeg ikke må ringe på hos. Han har lagt et lite barn for en halvtimes tid siden. Kjører opp på Os og hiver meg nedover Os Allé og inn riktig vei. Finner huset og drar pizzaen ut av bagen, finner frem saus, lodd og kvittering. Leverer pizzaen, har glemt brusen i bilen, henter den, leverer den, taster inn på kortterminalen, ser at det blir godkjen, sier farvel og går mot bilen. Rygger meg ut av den vesle gården. Jeg har blitt en jævel til å rygge, om jeg kan si det selv. Ikke det at jeg var så ille før heller, men nå rygger jeg mest med speila. Dét gjorde jeg ikke før.

Det er fortsatt varmt. Det er nesten uutholdelig og har jeg på vifta for høyt, hører jeg ikke musikken. P3 er med på å holde dagen i gang og er det en dårlig sang, skifter man bare til en av de seks andre radiokanalene som er stilt inn.

You’re just another guy
OK, you’re kind of sexy
But you’re not really special

Utover mot Sørlifeltet ligger jeg i 70 foran hver fotoboks. Mellom de fem fotoboksene som er strategisk plassert fra Halden og ut til E6, kjører jeg i 80. Jeg vil hjem. Svinger av til Nexans og synger så det jomer: “I like you so much better when you’re naked!”  Ida Maria har virkelig fått til en bra låt der. Jeg blir i godt humør av den. Kanksje fordi jeg tenker på deg og at du er bare en. Og ja, du er jo digg, men ikke såå spesiell lenger. For jeg fant ut at du skjuler hele deg du også. Som vi alle bærer masker i livets karnevalsparade. Din lille snik. Også er jeg en snik. Også kan vi være slasker sammen, men ikke sniker. For da blir det stille. Men det var bra. Det var det.

Kjører inn på Nexans, hilser pent på vakten mens bommen glir nesten lydløst opp.

Men, jeg trenger en forklaring. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke hadde klart å se det?

Endelig er det sommer igjen! Iallefall om vi ser bortifra den lille vinden som er ute. Håper været bare blir bedre fremover igjen. Jeg savner å gjøre ingenting i parken, med venner eller med musikk, penn og blokk. Kanskje til og med en bok, noe frukt og en is som smelter av varmen. Jeg vil få mer farge, uten å måtte bruke selvbruningskrem og jeg vil kunne gå i kjole uten å fryse. (more…)

Lang prat med verdens beste navnsøster i går, før en mystisk brannlignende lukt dukka opp i leiligheten, for så å forsvinne og forfølge navnsøster. Rare saker. I dag er jeg rimelig trøtt og sliten. Vært ute å spist og tatt en kopp te med ei venninne. Det regner ute og jeg sitter å slapper av med Dire Straits. Vil sove, men det er ikke smart, da snur man døgnrytmen.

Velkommen tilbake til Halden. Pul på hvem du vil, så lenge du ligger unna mitt teritorium :P Haha :P Jeg visste det fra jeg fikk vite det. Som sagt, jeg er inne i en periode nå. Jeg tror ting er i ferd med å bli endra. Og jeg tror det kan være fanken så bra! Til tross for at du skal bli ordentlig. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg tror det fortsatt ikke. Jeg venter bare på en nyhet, og jeg kommer til å tvile til du selv, helt ærlig har fortalt meg det. For selv om man er ordentlig, så er det tross alt lov å svare på meldinger. Jeg har mange ulike venner. Jeg er en magnet når det gjelder problemer. Careface? Ja. Jeg har venner som plutselig skal gå fra å være festløver til å bli ordentlig og slutte å drikke. Jeg har venner som går fra å være rimelig i ro, til å dra den ganske langt på fylla. Midt oppi dette har du meg. Men det er en annen historie

Jeg tror nok noen vil ha mer historier. Jeg skriver stadig på noe. Jeg har det ofte i hodet. Jeg visualiserer, ser det for meg, men får det ikke ned på papiret. Føler alt er så klisjé og oppbrukt. Gi meg inspirasjon! Skal vi ta en kopp _____ (fyll ut hva du ønsker) ?

Det er deilig å smile av ingenting. Smil til verden og verden smiler tilbake :) Jeg har det definitivt bra for tiden! Og forrige setning ble enda bedre med et utropstegn. Egentlig burde jeg støvsuge og rydde på soverommet og skifte sengetøy, men jeg gidder ikke. Jeg er lat, men jeg sykler, så det er greit. Jeg tror at det å trene (uavhengig av hva eller hvordan du trener) så får man ut en del frustrasjon. Det gjør iallefall jeg. Ikke det at det er så mye frustrerende for tiden i grunn, men kanskje jeg ikke legger merke til frustrasjonen på samme måte som før, nettopp fordi jeg sykler den av meg? Jeg lar iallefall ikke ting gå like inn på meg lenger. Ting som ikke er mitt problem, er ikke noe jeg trenger å gjøre noe med. Har jeg et problem med noen jeg kjenner, sier jeg i fra og er jeg lei meg, setter jeg på gla-musikk. For jeg vil ikke gå rundt å deppe over ting som igrunn ikke er verdt å deppe over. Der har du meg for øyeblikket. Som sagt, utrolig deilig å smile og kjenne seg forholdsvis bra, med tanke på alt som egentlig skjer for tiden. Og om noen vil prøve å ødelegge humøret mitt, så skal vel det litt til. Uforskamma kommentarer vil uansett slettes, det har vi sett før. Dermed kysser jeg fingrene for at dere, kjære lesere også har det bra!

Og nå sitter jeg å hører på The Ramones sitt greatest hits album, som jeg kjøpte i går, til den nette sum av 50 kroner. Jeg har egentlig ikke hørt så mye på de før, men siden det var “ta to cder for 100 kr” på senteret i går (og jeg endelig har en viss sum på kortet) så kjøpte jeg med den cden og Dire Straits med Communiqué. Også har jeg kjøpt meg knall røde bukser og en hvit, luftig sommerbluse og en svart kjole. Og noen rutete svart/hvite sko, med hel hæl. Kanskje jeg skal begynne å moteblogge jeg også? :P

Men nå, over til dere, kjære lesere. Er det noe dere lurer på? Er det noe dere kunne tenke dere å lese om eller se i bloggen min? Burde jeg ha mer bilder for eksempel? Kom med forslag!

Da er jeg tilbake etter fire dager med Norwegian Wood. To dager med gratis konserter og en og en halv dagmed jobbing. Dro tidlig i dag etter å ikke ha vært helt i form, frøset og kun sittet å drukket kakao med Hannan og Camilla. Blitt kjent med noen nye folk, fått med meg Rufus Wainwright, Foo Fighters, Billy Talent, Madrugada og selv om jeg jobba under Queen of the Stone Age og Jimmy Eat World fikk jeg jo med meg musikk og at vokalisten i Queen of the Stone Age klikka på en i publikum.

Ellers fikk jeg møtt Kaja igjen. Noe som alltid er koselig :) Jeg kunnet skrevet uvinnelig mye mer, men regner med at Kristin kommer med et bedre referat så fort hun kommer hjem. Hun skulle nemlig bli igjen å få med seg bl.a Alanis Morisette og kommer tilbake først i morgen kveld, regner jeg med.

Ellers har jeg gitt opp og prøver å være positiv likevel. Ting er på vei. Onsdag ble brukt til å ta en sykkeltur ture-retur Tisdærn/Halden. Tenk på det du! På kvelden ble det øl for å feire ei venninnes 21 års dag. Vi endte etter hvert på O’Brians der min kjære “adoptivmamma” spanderte i fleng. Ble sittende langt ut i de små timer å diskutere religion som egentlig aldri er et godt utgangspunkt, før jeg og to kompiser endte hos Robert. Der ble det et siste nach med blanding av gin og cider. Noe som overhode ikke er å anbefale. Etter at Morten hadde sovnet på meg, klarte jeg og Robert å snike oss avgårde for å finne noe mat, før jeg dro hjem å pakka klar til Oslo-turen. Å pakke i fylla lønner seg aldri. Så da vet vi det.

Dagens spørsmål: Hva mener du ikke lønner seg å gjøre i fylla?

Jeg ler, jeg ler og jeg ler enda litt til! :P Haha! :P Det er mye jeg kan le av for tiden. Slik som alle ryktene. I følge dem er jeg forelska, Kristin forelska (ikke i hverandre denne gangen) Maria er ute etter Kim for bare pengenes skyld og Cathrine er gravid med både Roger og Agnar. Jadda! :P Har jeg sagt jeg elsker Halden? (Om du ikke ser den siklende sarkasmen, kan du bare gi deg med det samme :P). (more…)

To sære dager er over, og jeg er på vei tilbake til det normale, om man kan kalle det for det. Egentlig, så har det vært mye sært i det siste, men meg om det.. (more…)

Vi har hatt vikinger eller var de bare monstre? Vi har hatt folk i trange tights, med det amerikanse flagget på, vi har hatt gull, søl, glitter og alle andre regnbuens farger. Nå er det sjørøvere. Det er selvfølgelig Grand Prix jeg snakker om. Trur de synger noe sånt som: “We are lost on the sea!” Vel, dere er vel ikke lost bare akkurat der… *kremt* Og han mannen i hvit dress på innslaget til Kroatia er bare grusomt skummel, der han tuser rundt og plutselig skriker ut noe nesten ingen forstår. Nei, Grand Prix er ikke som det en gang var…

Kristin har bursdag! Og derfor burde vi gratulere henne så mye! Så gå inn på bloggen hennes å gi fra deg en gratulasjon! :D

De siste dagene har jeg tatt et par øl for å feire at jeg er ferdig med eksamen. Det var først i dag det gikk opp for meg at nå skal alle andre ha eksamen. Så i dag gikk jeg på postkontoret for å hente min fine lille pakke ;) For så å tusle rundt i byen. Og du kan selv tenke deg hvor tom Halden er rundt åtte-tiden på kvelden… Nå gikk jeg aldri over brua, der det muligens var et par folk å spiste is. Heldigvis ble jeg ikke værende ensom resten av dagen. Fikk tak i venninna mi som var å fulgte med på at forloveden øvde seg til release-konsert for cden hans på lørdag. Fikk være med å høre. Og til tross for at jeg er skeptisk til dette med kristendom, så er de låtene hans fantastiske. Spesielt glad er jeg i melodiene. Første gangen jeg fikk cden for hånden hørte jeg på den sikkert 3-4 ganger på repeat! Anbefales!

Dagens spørsmål: Hvem er din favorittsanger eller band?

Se for deg…

En tung, regnfylt kveld. En kveld der alt er skikkelig dritt. Det er mørkt. Det er vått. Løvet har begynt å falle ned. Det blåser, det er surt og kaldt. Egentlig vil du overhode ikke være ute å gå. Du aner ikke hvorfor du gjør det. Du bare må ut. For i regnet er det ingen som ser. Ikke i mørket. Alt som mangler er The Cranberris med “Zombie” spillende i bakgrunnen. Du går bortover en tom vei. Det er mørk og du føler at ingen bryr seg en døyt om hva du gjør. De geniale gitarriffene kommer over deg og du går raskere, samtidig så uendelig sakte. Du tenker, men alt du vil er så skrike. Du er så drittlei. Du er lei av jobb, lei av drama, lei av folka du omgås og for ikke å snakke om den lille byen du bor i. Du er drittlei av å lyve. Du er lei av å aldri være bra nok. Du er lei av å være en folk kontakter når ingen andre har tid og kjæresten er på jobb. Du er lei av å være den alle gir litt faen i, men som er god å ha når folk blir ditcha eller typen slår opp. Du er lei av å være den som sier: “Hva var det jeg sa?” Du er lei av at du ikke klarer å forklare det du tenker, før det har gått et halvt år. Du er lei av å være den som alltid tar til takke med det nest, nest, nest beste. Du er lei av å være den som alle andre tror er så sterk. Du er lei av å se folk drukne i problemer, men som du vet at du ikke kan hjelpe fordi de først og fremst må innse sine egne problemer. Du er lei av å føle omsorg for folk, nettopp fordi du føler at nesten ingen bryr seg en døyt om deg og du er drit lei av at folk analyserer ting som står i bloggen din og ringer deg for å spørre deg om det er dem det handler om. Du er lei av å alltid å føle at man må prestere noe sykt. Du er rett og slett dritt lei. Alt du ønsker er å finne en eller annen, samme hvem… Som faktisk liker deg, uten at det nødvendigvis betyr noe annet enn vennskap. Du savner den som tar tak i deg, som ikke bare ler, men som støtter deg om du kanskje liker noen. Eller som ler med deg, ikke av deg alle de gangene du driter deg ut. Som ikke bare sitter å fjaser om ubetydelige ting, men som faktisk tåler deg hunder prosent.

Destruktivt? Jadda!

Er det noen gang, i dette samfunnet, lov til å innrømme at man til tider er dritredd? For det virker ikke sånn. Alle skal hele tiden være så gode, så flinke og positive at jeg får helt fnatt bare å tenke på det. Er det lov å si at jeg ikke er god på komplimanger og at sier du for mye positivt kommer jeg ikke til å tro på deg, fordi jeg ikke takler det. Nettopp fordi jeg ikke er vant til det? Og kanskje, mens jeg alt sier for mye i en blogg mange leser, kanskje det ikke er deg jeg ønsker å høre det fra, men noen andre. Da hjelper det ikke hvor mange ganger du sier det. Negativ? Jadda! Jeg er født i en negativ familie, der alt er veldig vanskelig. Vi sier det ikke til noen om vi har et problem. Det gjør man generelt ikke uansett om det er familie eller venner. Man må ikke vise at man er svak. Herregud, hva vil folk tro?! Men jeg ser det, jeg ser om du ikke har det bra. Jeg er en jævel på analysere. Jeg kan se det utifra første gangen jeg møter deg. Ensom? Opplevd noe traumatisk? Eller generelt noe annet? Jeg ser det. Jeg har tatt feil en gang. En gang av tjue. Jeg hater maskene folk bærer. Du er ikke deg selv lenger. Hvorfor? Det kan jeg ikke svare på, men noe er det. Det er alltid noe. Og jeg ser det, uansett hvor lydtett maska di er. Så du kan like godt si det, det er en liten by vi bor vi. Vi vil alltid finne det ut til slutt, din løgner.

Kanskje er det bare jeg som tenker for mye. Kanskje er det bare jeg som burde holde kjeft? Kanskje er det bare jeg som burde lukke øynene… Sånn som alle andre…

Dette er mitt innlegg nummer 200! La oss klappe! *lytte etter applaus fra medbloggere*
(more…)