I’ve been spending way too long checking my tongue in the mirror

Første skoledag og jeg var spent, nervøs og litt bekymra. Men når jeg møtte min gode venn Naboen på bussen ble jeg litt mer beroliget. Trudde jeg skulle på samme gruppe som han, nemlig økonomi, samfunn og språk, siden jeg skal gå samfunnsfag årsstudium, men endte opp feil.

But you know we’re in this together

Det var onsdagskveld og jeg, kjærestepus, Gud, Tittin og PH satt hos Gud å hadde spist kjempegod, mettende hjemmelaget pizza (laget av kjærestepus og herreter skal jeg aldri lage pizza igjen, jeg har jo han! ^^) og sett filmen The Shutter.

I really wanna kiss you, but I can’t

Det var sent på kvelden og aller mest hadde hun lyst til å krype tett inntil kjæresten sin. La han folde armene rundt henne og stryke henne på ryggen. Kysse henne på panna og si at han var glad i henne. Men så satt hun og venninnen i hver sin ende av sofaen, med hver sin data og tven som øste ut musikkvideoer på repeat.

And I wonder if you think of me anymore?

Var lei av å ligge på sofaen å ha lan med Tittin, så da poppet man en pils, koblet dataen til anlegget og fikk relativt bra lyd og ble litt mer i humør. Kan da ikke kaste bort en fredagskveld hvor de i andre etasje og huseieren er bortreist og ikke har mulighet til å klage på musikken!

If you fly fast enough, the sun never sets.

Se det for deg at du sitter på venteværelset. Du er sjuk g dett er minst tretti minutter siden du skulle hatt legetime. Plutselig lukker legen opp døren og sier navnet ditt, titter på deg og snur seg for å gå tilbake til kontoret sitt, og regner med at du følger like etter.

Shut up and drive!

Historien jeg nå skal fortelle startet i går. Jeg ble sykemeldt etter en smertefull natt der alle ledd i venstre arm bare verka. Det vil si at jeg ikke kunne jobbe. Derfor bar det til Sverige med Tinka. Vi skulle nemlig bare over til Nordby for å fikse ei basskasse. Det ville ikke ta så lang tid.

I’ll get him hot, show him what I’ve got

Kvelden i går ble ikke som planlag. Som sagt før, det gjør det sjeldent.

Når man våkner på sofaen klokken halv sju om morgenen

…går man å legger seg i senga. Etter å ha fortalt om drømmen jeg hadde.

Skal vi drite i alle andre? Alle andre som ikke skjønner noen ting. Alle som ikke skjønner at det er nå, nå det passer oss å gjøre alt det ville og gale. La oss ta med oss telt, soveposer, varmt tøy, en haug med pledd også drar vi langt til skogs, mens vi jamrer over at vi har for mye å bære på. Fordi vi bærer en kasse pils mellom oss og jeg har gitaren på ryggen.

Og når vi kommer frem, har det begynt å bli mørkt, men det gjør ingenting, fordi vi raskt tenner et bål som lyser opp, før vi setter opp teltet og pakker oss inn i pleddene og klærne, mens vi plasserer kassen med pils en armbredde unna og blir sittende å tralle på gamle viser fra våre barndomsår. Og når vi blir trøtte, kan vi krype inn i soveposene å vite at i morgen våkner vi til fuglekvitter fra fuglene som ennå ikke har fløyet sydover. Fuglene som blir i Norge gjennom hele den kalde vinteren. Og kanskje er det kaldt når vi våkner, men vi tenner et nytt bål, mens jeg lager frokost til oss, står du å fisker og det er stillheten som sier alt og ingenting, for vi trenger ikke alltid å prate. Vi trenger ikke engang å få napp. Verken på fiskestanga eller noe annet sted.

Når jeg våknet opp fra drømmen, våknet jeg med pcen i fanget og en liten pus som beit meg i storetåa.

Jeg vil (fortsatt) ha en liten elefant!

Snart er jeg eier av mitt helt egne elefantbilde! Et bilde av en stor elefant og to små elefanter som ståt å klemmer snablene sammen. Jeg har alltid hatt en greie for elefanter. De er digre og unike, med lange neser og store ører. Jeg liker den afrikanske elefanten best. Den har større ører enn den indiske, fordi det er varmere i Afrika enn i India. Så da vet du det. Jeg ønsker meg stadig en liten elefantunge. Den trenger ikke å bli stor. Så egentlig ønsker jeg meg en dverg-elefant. Det hadde vært fint. Så kunne jeg ha matet den med gress og ridd på den og bare vært glad. Jeg tror jeg hadde vært mer lykkelig med en liten elefantunge å ride på.

Forresten, jeg har nå satt flagget på toppen av fjellet. Jeg er over mennesker.

Tamtitam! Ledningen til dataen min er ødelagt, det har jeg kanskje sagt før. Derfor er jeg ikke så mye på nett lengre. Nå sitter jeg med Gnofs sin mac, mens han tegner. For det er han som skal tegne elefantbildet til meg. Et bilde i kull og jeg har store planer om å få hengt det opp på veggen. Kanskje rett ved inngangsdøra, for der er det ikke så veldig afrikansk ennå.

På fredag var jeg og Tittin ute og jeg hadde pynta meg med kjole for en gang skyld! Jeg vet at det ble drukket mengder øl, at jeg diskuterte Nirvana med Eddie og syntes han ligna på Kurt Cobain og at vi shotta sambuca. Jeg burde slutte å shotte sambuca. Jeg blir gal av det. Jeg husker at jeg dansa med Stokken og fant ut at “indianeren” har løyet for meg. Jeg vet at Y kjørte meg et sted og resten snakker vi overhode ikke om. Ever. EVER!

Dagens spørsmål: Hva slags dyr ville du hatt? (uavhenig om det er lovlig/farlig osv)

Just stay down this time

En kort, kald gåtur, et glass vin og pledd. Uendelig lite å se på tv. Iallefall ikke noe interessant. Vi lå under pleddet å slappet av. Jeg våknet en time seinere og ser at rulleteksten til tv-serien om den tyske politihunden Rex ruller over tv-skjermen. Titter tilfeldig bort på en av de beste som ligger i den andre sofaen, og hun sover søtt ennå. Jeg blir liggende under pleddet mitt å ta en røyk mens jeg tenkte over at jeg skal snakke med deg. Jeg skal få deg ut av verden. Jeg skal klare det og jeg vet jeg er på god vei. Jeg tenker på at jeg kjører rundt å lytter på gladmusikken til Ida Maria og jeg gleder meg til Gøteborgturen med Gry. Jeg tenker på at jeg kommer til å savne en av de beste når hun blir borte i over en måned og jeg ikke helt aner hvordan jeg skal klare meg uten henne. jeg vil treffe nye, spennende mennesker og håpet er vel ikke helt dødt ennå. Jeg begynte å fortelle i dag. Det er et skritt i riktig retning.

Noen ganger er jeg kanskje over gjennomsnittet åpen på bloggen min, men på en måte føles det godt å ikke å drive å skjule så mye, så får heller folk ta meg for den jeg er. Eller blir du skremt?

Dagens spørsmål: Hva er din favorittkjeks?