GissGiss’s Univers

sitat: Thornton Wilder.

Har du noen gang sett for deg stedet du bor, slik det så ut for rundt 70 år siden? Det har jeg gjort. Etter en tur til Sverige med to venninner, ble jeg sittende i bakgården til naboen å drikke te. Jeg bor på et lite sted i Østfold, rett utenfor sentrumsgrensa. Damhaugen heter det. Damhaugen har fått en dårlig rykte, noe som i bunn og grunn er veldig synd. For det er jo i grunn litt koselig her. Dessuten er bestefar oppvoks rett borti gata. Om de hadde fått pussa litt opp, men holdt husene i den gamle stilen og ordna litt i bakgårdene, ville det blitt skikkelig koselig her. Jeg ser for meg et idyllisert bilde av hvordan det var her for 100 år siden eller 70 år. (more…)

Dette er mitt innlegg nummer 200! La oss klappe! *lytte etter applaus fra medbloggere*
(more…)

I dag forsov jeg meg. Våknet av solskinn, russebiltuting og trancelåter fra bilen til nabo-huseieren. Og med en fantastisk hodepine etter litt for mange øl dagen før. (Også på en onsdag da, Cathrine! Skam deg!) ((Til alles forklaring: Jeg var ute i går. Skulle bare ta et par øl og spille litt biljard med noen folk. Og før jeg fikk sukk for meg var to øl blitt til fem og det var shotting av sambucca og karaoke. Karaoke er sjeldens bra. Riktignok var det takk og lov, ikke mange på Kongens akkurat da, men hey! Karaoke er oftest en dårlig ting. Uavhengig om det er RedHotChillipeppers eller Shakira)). Jeg skulle vært hos legen for over en halvtime siden, mobilen var slått av og jeg hadde i grunn ingen følelse av at jeg burde stå opp ennå. Mobilen fortalte meg at jeg skulle sette inn sim-kortet, men det sto jo allerede i. Etter å ha prøvd å ta det ut og sette det i på nytt et titalls ganger, valgte jeg å la mobil være mobil og sove en stund til. Med et resultat at jeg våknet av solen på nytt ved halv fem tiden. Å sove bort dagen er en dum ting. For det første var det jo strålende vær, for det andre visste jeg at jeg ikke kom til å sovne med det første igjen, når det var tid for å sove på kvelden.

(more…)

- Det er så fint å ikke kjenne seg igjen i deprimerende låter, tenkte jeg på veien hjem fra byen, der jeg gikk å smilte for meg selv. Noen mennesker får meg alltid til å smile. Uansett. Selv om jeg i kveld smilte fra før.
(more…)

Julebord er stas. Spesielt siden man ikke husker store deler av kvelden. Kvelden startet fint på Dragon House, Haldens svar på Kina. Fantastisk god mat! Nå bestiller jeg alltid det samme, nr 12 - stekt spagetti, men likevel. Til dessert var det en galianoshot med kaffe og krem, før det bar hjem til meg sammen med de fleste fra middagen. Rett på med øl, vin, bailys, vodka, rom og det som verre er ble konsumert i store, STORE doser. Til slutt endte det med at jeg tok en runde snyltefyll. Hvorfor blande sine egne dinker, når det står en mengde drinker rundt på bordet (les: bordet er overfylt av glass, du kunne ikke gjetta at det ikke sto et bord der, med mindre du visste det fra før) Uansett…
Masse vill dansing, tørpuling på diverse mennesker (den var det ikke jeg som sto for, heller Gnofs…haha) , sminking, kaffelaging hos naboen og diverse klesskift senere bar det på byen i to puljer. Denne delen av historien vil bli med korte setninger. Jeg husker svært lite, utenom dette. Jeg vet at noen i grunn trodde vi gikk, selv om vi ble kjørt av Suz. Min pulje stakk på Fredrikshall. Mongo-shot! Dessuten tror jeg at jeg ringte noen. Jeg vil ikke tenke på hvem. Jeg hilsa på folk og dro videre til Kroghs, med Trønderen på slep. Dro videre etter en røyk, inn på Kongens, ut av Kongens, fant Naboen. Få med seg han inn på Hannestad, siden noen (ikke meg!) var for full til å komme inn på Kongens. Kommer seg inn på Hannestad, ser ikke at Naboen blir kasta ut igjen, ser i grunn ikke så mye. Ut på dansegulvet. Dansa jeg? Husker ikke. Går ut. Finner ingen. Drar å kjøper kebab. Får den pakka inn i pose. Aner ikke hvorfor. Tar ut kebab, mister den på bakken. “Baaah!” Går til kinavogna, kjøper hamburger. Leter etter mobilen mens jeg spiser og snakker i telefonen. Kristin opplyser meg om at vi faktisk snakker i den sammen. Takk. Drar på Kongens. Tror jeg shotter. I følge andre drikker jeg også en mystisk rød drink. ut å røyke. Går ut av Kongens fordi telefonen ringer. Aner ikke hvem. Kommer i prat med en fyr. Han kjenner Svendsen, som sitter hjemme hos han og spiller. Vi finner ut at vi skal dra hjem. Sier aldri hadet. Tror vi kjørte bil. Linda prøver å få tak i meg. Jeg legger på. Trønderen ringer. Jeg ler, skriker i telefonen (har jeg blitt fortalt). Trønderen får ikke lenger tak i meg. Om hun forteller fortsettelsen på bloggen sin er opp til tiden å vise.

Jeg kom meg hjem til slutt. Knardal er ikke stedet å være for lenge.

Gnofs kom til meg på kvelden i går, og vi dro etter hvert på byen. For en alkoholfri runde. (BTW: Gnofs hadde våknet opp til en vårrull i lomma). Denne gangen uten alkohol, men med nisseluer. Langluenisser var det vi var. Vi tok runden, møtte jenta med beste navnet, satt lenge på Kroghs, tok en runde til. Det var da vi fant den! Rullen vår. (Ikke enda en vårrull) Rett utenfor Halden Arbeiderblad (vår fiende) lå det en stor rull med avispapir. Vi tok den med oss å gikk. Fant et passende sted og henta den seinere når vi skulle hjem. Den lå rimelig henslengt, så tror ikke det er noen som savner den. Så dro vi på Kongens og jeg så verdens høyeste mann, verdens fulleste og uglamorøse jente prøve å være glamorøs, og verdens styggeste topp. Tilbake på Kroghs, satt der til lenge etter det stengte. Så vakta kaste ut to folk, og en knuset ei rute, vi dro til Lunsj Baren og dansa mens vi venta på kebab. Med nisseluer og det hele. Der så vi verdens høyeste mann nr 2. Så ble det kebab, før jeg og Gnofs rusla hjem til meg.

Jeg er en jævel, og jeg trenger ingen sympati. Sånn apropo fiskepudding og kamelbæsj.