GissGiss’s Univers

Å våkne opp til at venninna di vil spandere lunsj på deg, er en fin måte å våkne på. Våknet dog litt seint. Men god mat på Spisekroken og mye god latter, før vi nøt solen i parken. Måtte dra på jobb etter hvert, men var koselig så lenge det varte, til tross for skremmende snakk om gassmasker og sex og Robert :P Nå hører det med til historien at Robert var der og egentlig satte i gang hele spøken. Så om du klikker deg inn på GissGiss Univers og aldri finner noen nytt blogginnlegg, så er det bare fordi jeg har hat mareritt der Robert danser en ubekrivelig dans, kun ifør gassmaske. Ja, jeg dør litt innvendig hver gang jeg tenker på det.

Jobben som pizzabud passer meg utmerket. Utkjøringene begynner ikke før halv fire på ettermiddagen, noe som betyr at jeg slipper å stå opp tidlig og kan nyte dagen akkurat som jeg vil. Dessuten var en av sjefene, han som lærte meg opp, veldig fornøyd med meg og sa at jeg gjorde en topp jobb til å være første dagen. Selv om jeg surra litt med noen stedsnavn og ikke fikk til å brekke osten sånn som han gjorde. Det er ganke vanskelig å brekke en halvmeter ost i to.

Etter jeg var ferdig på Pizza Xpressen, dro jeg innom Robert, slang fra meg bagen, drakk et stort glass med vann, slappa av litt og dro avgårde for å ta utelivsbilder for avisa. Møtte mange kjente og hadde egentlig bare lyst til å kaste meg selv uti havnebassenget. Tilbake på O’Brian møtte jeg på Steinar som alltid har noen morsomme kommentarer og begge fikk trukket på smilebåndet opptil flere ganger. Akkurat da trengte jeg det.

Alle har problemer for tiden, noen forteller, andre skjuler det bak maska si. Og alt i alt går dette altfor mye inn på meg. Dramaet er over, men psyken til folk er på vei til å gå til helvete. For tiden er hobbypsykolog GissGiss opptatt. Det er fellesferie nå og hun har ferie frem til iallefall den 1. august. Ikke ring for å bestill time, for du får faen ikke en! Kun nødanrop!

Apropo; RIP Harald Heide Sten!

Se for deg…

En tung, regnfylt kveld. En kveld der alt er skikkelig dritt. Det er mørkt. Det er vått. Løvet har begynt å falle ned. Det blåser, det er surt og kaldt. Egentlig vil du overhode ikke være ute å gå. Du aner ikke hvorfor du gjør det. Du bare må ut. For i regnet er det ingen som ser. Ikke i mørket. Alt som mangler er The Cranberris med “Zombie” spillende i bakgrunnen. Du går bortover en tom vei. Det er mørk og du føler at ingen bryr seg en døyt om hva du gjør. De geniale gitarriffene kommer over deg og du går raskere, samtidig så uendelig sakte. Du tenker, men alt du vil er så skrike. Du er så drittlei. Du er lei av jobb, lei av drama, lei av folka du omgås og for ikke å snakke om den lille byen du bor i. Du er drittlei av å lyve. Du er lei av å aldri være bra nok. Du er lei av å være en folk kontakter når ingen andre har tid og kjæresten er på jobb. Du er lei av å være den alle gir litt faen i, men som er god å ha når folk blir ditcha eller typen slår opp. Du er lei av å være den som sier: “Hva var det jeg sa?” Du er lei av at du ikke klarer å forklare det du tenker, før det har gått et halvt år. Du er lei av å være den som alltid tar til takke med det nest, nest, nest beste. Du er lei av å være den som alle andre tror er så sterk. Du er lei av å se folk drukne i problemer, men som du vet at du ikke kan hjelpe fordi de først og fremst må innse sine egne problemer. Du er lei av å føle omsorg for folk, nettopp fordi du føler at nesten ingen bryr seg en døyt om deg og du er drit lei av at folk analyserer ting som står i bloggen din og ringer deg for å spørre deg om det er dem det handler om. Du er lei av å alltid å føle at man må prestere noe sykt. Du er rett og slett dritt lei. Alt du ønsker er å finne en eller annen, samme hvem… Som faktisk liker deg, uten at det nødvendigvis betyr noe annet enn vennskap. Du savner den som tar tak i deg, som ikke bare ler, men som støtter deg om du kanskje liker noen. Eller som ler med deg, ikke av deg alle de gangene du driter deg ut. Som ikke bare sitter å fjaser om ubetydelige ting, men som faktisk tåler deg hunder prosent.

Destruktivt? Jadda!

Er det noen gang, i dette samfunnet, lov til å innrømme at man til tider er dritredd? For det virker ikke sånn. Alle skal hele tiden være så gode, så flinke og positive at jeg får helt fnatt bare å tenke på det. Er det lov å si at jeg ikke er god på komplimanger og at sier du for mye positivt kommer jeg ikke til å tro på deg, fordi jeg ikke takler det. Nettopp fordi jeg ikke er vant til det? Og kanskje, mens jeg alt sier for mye i en blogg mange leser, kanskje det ikke er deg jeg ønsker å høre det fra, men noen andre. Da hjelper det ikke hvor mange ganger du sier det. Negativ? Jadda! Jeg er født i en negativ familie, der alt er veldig vanskelig. Vi sier det ikke til noen om vi har et problem. Det gjør man generelt ikke uansett om det er familie eller venner. Man må ikke vise at man er svak. Herregud, hva vil folk tro?! Men jeg ser det, jeg ser om du ikke har det bra. Jeg er en jævel på analysere. Jeg kan se det utifra første gangen jeg møter deg. Ensom? Opplevd noe traumatisk? Eller generelt noe annet? Jeg ser det. Jeg har tatt feil en gang. En gang av tjue. Jeg hater maskene folk bærer. Du er ikke deg selv lenger. Hvorfor? Det kan jeg ikke svare på, men noe er det. Det er alltid noe. Og jeg ser det, uansett hvor lydtett maska di er. Så du kan like godt si det, det er en liten by vi bor vi. Vi vil alltid finne det ut til slutt, din løgner.

Kanskje er det bare jeg som tenker for mye. Kanskje er det bare jeg som burde holde kjeft? Kanskje er det bare jeg som burde lukke øynene… Sånn som alle andre…

Sittet å gjort oppgaver samtidig som jeg grilla i parken med to venner. Samfunnslære. Absolutt spennende. Eller jeg tenker med på antropologi eller noe i den duren, men uansett.. Oppgave var å drøfte en påstand: “Janteloven er typisk norsk”. Janteloven lyder slik:

1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

(more…)

Jeg har vært på reunion med AFR i helga. På vei til og fra noterte jeg tankene mine rundt hvordan det kom til og bli og hva som faktisk skjedde, i en liten notisbok. Noe måtte jeg ha gjøre mens jeg satt i vårsola å venta på toget.

(more…)

Jeg prøver å være positiv for tiden. Det funker dårlig…  Jeg tenker mye for tiden. Det funker også ganske så dårlig. *kunstpause*

(more…)

Jepp, da er jeg i Halden. Tog toget med Marthe og Mads fra Moelv til Oslo. På Oslo S dro Mads til Nittedal og Madelen, mens jeg og Marthe dro videre med nesa mot Østfold. Da hadde vi allerede opplevd en skrikende dame fare gjennom toget med to unger og en koffert på slep, mens hun la ut om NSBs utrolige kundeservice.
Jo nærmere vi kom Fredrikstad, jo fjernere ble Marthe :P
Sov resten av veien og vel hjemme i gode(?!?) gamle Halden, sto mamma på stasjonen og hentet meg. Kvelden ble brukt til å besøke tante Unni og fam. Larsen.

Idag har jeg og mamma vært på julegave-shopping på Østfoldhallen og Borg senteret. Stoppa på Svinesund og spiste middag, som i grunn ikke smakte så mye, men likevel mer en skolens mat..
Dro også innom Elkjøp for å klage på mp3-spilleren min, som kun vil spille i den ene proppen. Har sjekka at proppene fungerer, men ikke på mp3-spilleren, nei… Og før har de alltid latt meg få en ny en, men nå ble jeg henvist til service-avdelinga.. Først fant de meg ikke i systemet, så fikk jeg ikke lov å bytte, men de kunne godt sende den på reprasjon. Jessda, for da ser man ikke noe mer til den… Nesten så jeg vurderer å kjøpe en billig en og sende den gamle på reprasjon, så kan mamma få den jeg eventuelt kjøper, etter jeg har fått tilbake den andre. hmm… Ingen dum idé, riktignok hvis de har noe billig, eller hvis noen har noe billig, for på Elkjøp er alt bæsj etter en stund likevel….

Klarte forresten å miste sekken min, med pcen inni, på foten min, så nå går jeg med støttebandasje og har et flott og stort blåmerke over halve foten.

Det er lørdag, jeg er i Halden og ingenting skjer.. det er heller ikke noe på tv og uansett om det hadde vært det, så titter mamma og bestemor på tv og har store planer om å se noe Jan Werner-greier…. Bæ…