Tell me when you want to go

Det var så digg å henge i parken i går! Nesten som i fjor sommer, men denne gangen satt jeg med kjærestepus, på et pledd, mens vi slikket sol og spiste digre, saftige jordbær. Etter hvert kom det både kjente og ukjente til.

You can take a look around

Noen ganger får jeg en følelse av noe bra er på gang. Jeg merker at noe er i gjerde, men ikke hva, men noe er bra. Jeg kjenner det på hele meg og jeg får lyst til å smile mer og bare ha det gøy. Det hjelper selvfølgelig å henge med mennesker som gir positive vibrasjoner tilbake også.

And were changing our ways, taking different roads

Jeg satt under pleddet i sofaen min. Tekoppen i hånden. Prøvde å varme meg etter å ha gått gjennom den bitende kulden på vei hjem fra jobb. Tittet tom fremfor meg mens Damien sang sine triste låter ut fra høytalerene.

It rooms as many feelings, as bees in a hive

GODT NYTT ÅR!!!

I’m standing at the crossroads about to rewrite my plan

Den dagen i parken, den gangen for lenge siden. Husker du den? Da vi satt hele natten i parken og det var stjerneklart og vi lå på pleddet til solen sto opp og du pratet høl i hodet på med meg noe jeg ikke husker noe av. Jeg husker at jeg våknet av at du lå halvveis over meg for å forhindre at jeg ble solbrent og jeg husker frokosten nede på havnen. Jeg husker det døgnet som om det skulle vært i går. Jeg huskert kvelden startet med krangler, men avsluttet med en evig lang klem og smilet ditt som jeg syntes var så herlig. Vi ble bedre kjent, vi elsket i sene sommernetter, vi holdt hender og noen spurte om jeg var dama di. Vi var venner. Vi var aldri noe annet, selv om du kalte meg jenta di og sa du var glad i meg. Jeg kalte deg sjeldent gutten min, men jeg elsket å våkne opp på armen din. Jeg elsket å våkne av at du lå ved siden av meg og at når du først våknet så smilte du og tuslet ut på badet uten klær, før du hentet røyk og vann og vi ble liggende i senga å røyke mens vi lo av fylla dagen før. Det var du som begynte, det var jeg som avsluttet og det var du som ringte meg seks ganger mens jeg var vekk fra landet. Det var du som forsvant og dukket opp når jeg minst ventet det. Det var du som sov hos meg når vi møttes og det var du som ga så mange ulike signaler. Noen sa at det var for godt til å være sant, andre sa at det måtte være sant. Jeg vet bare at plutselig forsvant du litt for lenge, før jeg møtte deg gråtende på bursdagen vår og du viste meg hvor ødelagt du var. Det var du som igjen forsvant, for så å dukke opp og rive til deg enda en bit av hjertet mitt. Jeg visste at jeg ikke kunne fortsette slik. Det var du som spurte om vi skulle dra hjem og jeg som sa nei, men det var også jeg som sa at jeg ikke ville slippe deg, men du som sa at jeg måtte. Likevel ble du overrasket når jeg fortalte deg om følelsene mine og ikke skjønte noen ting “Du blir jo aldri forelsket, det sa du jo selv, den gangen i parken.” Det var du som sa at jeg fortsatt ville være jenta di, for det var noe spesielt med meg. At jeg forsto deg. “Men hvorfor blir du med meg hjem gang på gang da? Om det ikke er meg du vil ha?” “For å våkne opp med deg, det er så trygt” Hun ute i stuen var en slik man puler, jeg var et slik menneske man burde bli sammen med. Jaha? Jeg vet bare at du prøvde å gi meg en klem når jeg skulle gå, der du sto på andre siden av gitteret, innesperret med Dragen. Jeg tok deg lett på hånden og sa “vi snakkes”. Dagen etter var jeg overlegen plutselig, sa du, før du dro avgårde med et ukjent kvinnemenneske.

Jeg har blitt flink til å se på feilene dine. Jeg har visst om de hele tiden. Jeg visste om de før andre fortalte meg om dem. Og feilene dine gjør alt lettere. Alt jeg vet nå er at du aldri kommer til å være lykkelig. Du sa det til og med selv. Jeg vet også at du ikke kan gjøre meg lykkelig. Det har jeg vært fullstendig klar over, derfor skjønner jegikke helt hvordan jeg har klart å falle for deg. Vi er venner. Vi sa begge det. “Venner.” For et tamt ord.

Jo, en ting til som jeg vet. Jeg vet at jeg snart er på toppen av fjellet jeg har klatret på en stund. Fjellet hvor du er avgrunnen.

Noen gager sovner man mens man blogger…

Dette eviglange blogginnlegget begynte jeg på i går kveld, men jeg slukna foran pcen og orka ikke skrive ferdig. Her kommer det, slik jeg hadde tenkt det skulle være. Les eller la vær:

Jeg tuslet hjemover, med en øreplugg i øret, fylt av Ida Marias gladmusikk. Jeg gikk å sang for meg selv, da jeg plutselig begynte å tenke på en setning. Nå husker jeg selvfølgelig ikke hva den setningen var, for ofte går tankerekkene mine så fort at jeg knapt husker hvor det begynte. Jeg ble iallefall gående å tenke på et nytt blogginnlegg og jeg tenkte over alt jeg har opplevd i helga. Denne helgen var sær.
- Pfff! Det sier du alltid, kan du si og peke stygt på meg. Jeg gir blaffen, tar meg en slurk av teen min og forteller videre. Ja, jeg har alltid sære helger, føler jeg selv. Nå kan jo veldig mye defineres som sært, men den diskusjonen kan vi ta en annen dag. Om du ikke synes mine helger er interresante kan du slutte å lese. Da vil jeg i grunn lure på hvorfor du i det hele tatt orker denne bloggen. Mine helger er sære, samtidig har den vært helt alminelig. Jobbing, fyll og venner. En helt ordinær helg, med andre ord. Nå skal ikke jeg bruke andre ord. Jeg skal kun bruke mine. Da fikk jeg en start på blogginnlegget også. Det var det jeg trodde ville bli vanskelig.

Happy Birthday too me!

Bursdagspils på puber, bursdagsdrinker og bursdagsallsang og bursdagsklemmer i natt. Så bar det ut å spise med mamma og tante på SpiseKroken. Jeg så deg der, så du meg? Så bar det til parken med mamma, satt å mimra litt. Fikk fineste gaven av Kristin! Nå bærer det straks avgårde på grilling med engelskmannen, Glen og dama hans. På et sted du aldri ville trodd! Nemlig på taket av Park Hotell. Regner med at det blir et par øl ute i kveld også.

’cause girl you know I’ve got to go

Jeg har en gave til deg. Den kan lette bekymringene dine, om man tror nok.

Jeg vet ikke hva jeg skal tro jeg.

Det var en koselig morgen og jeg tar den med glede igjen! Herlig :) Det kommer til å bli en morgen igjen. En gang. Før eller siden.

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, jeg.

I dag blir det henging i parken, lete etter ord og en tur til Svendsen. Ja, jeg burde rydde… Men jeg orker ikke (A). Jeg er lat når det er fint vær, men det er ikke noe galt i at jeg er ute når det er fint vær. Lei av å rydde bort alkohol. Nach hos meg for tredje dagen på rad :S Og i går fikk man vite ting man på en måte har regna med. Slaskejokeren kommer jeg aldri til å like. Og jeg har jo egentlig ikke noe i mot de fleste i slaskekortstokken!

Savner stråler
fra din hud
kjærtegner hele kroppen,
savner ordas
lokkende bud,
måten du planta dem
i tankene.

Lengter etter din
pust
smakende på mine
lepper –
savner blikkas
hete bud
gjømt dypt inni sjelen.

Kan forstå
du ikke skjønner
mine lydløse rop,
kun fordi
du nå,
tilhører en annen idiot.

And I need you to know

Tilbake fra Danmark ble jeg plukket opp av Gnofs på togstasjonen. Hjemme ble jeg møtt av vill fluefest og vi fant ut at det var på tide å pante flasker. Hentet flere flasker hos mamma og pantet for rundt tohundre kroner. Så dro vi hjem til Joakim, laget sveler, forspiste oss på sveler, diskuterte og tittet på ting på nettet, før jeg tok veien innom O’Brian. Et veldig tomt lokale, men kom tilslutt et par mennesker. Satt å snakket og ble reddet av Knut etter en innbilt kunster prøvde å legge an på meg. Nachspill hos Bartenderen, før jeg dro hjem til meg og hadde diskusjonsnach med Morten, før vi begge sovna av utmattelse. Våknet først av Maria som ringte, før vi halvsov litt til og Elskidur vekket oss. Selvfølgelig hadde jeg kalrt å glemme avtalen vår klokka tolv. Snilleste Elskidur kjøpte med mat og røyk til to fyllesjuke slasker og vi ble sittende i stua med forbitrukne gardiner for å ikke få det sterke lyset rett inn. Mye latter, røyk og diskusjon. Å høre de to diskutere religion er jo nesten som å høre Bush og Mor Theresa (se bort ifra at hun er død) diskutere Irak-krigen :P Hehe

Jeg savner deg. Jeg har begynt å skjønne det nå. Vi kommer aldri til å klare det, gjør vi vel? Jeg savner å sitte i parken å snakke. Jeg savner latteren og smilet ditt. Jeg savner fnisinga di og å rocke dansegulvet på Krogs sammens med deg. Jeg savner filmkvelder med sjokolade og å sitte på Kongens og se på heite folk. Du forsvant gradvis, litt etter litt og en dag var du ikke her mer. Vi har blitt for gamle til gjemsel, så jeg antar det er farvel?

Nå har jeg kommet ut av dusjen og sitter å skal til å sminke meg. Skal ut å møte Maria fra den siste Estlandsturen. Det blir bra :D

Sometimes it’s hard to believe you remember me.

Å våkne opp til at venninna di vil spandere lunsj på deg, er en fin måte å våkne på. Våknet dog litt seint. Men god mat på Spisekroken og mye god latter, før vi nøt solen i parken. Måtte dra på jobb etter hvert, men var koselig så lenge det varte, til tross for skremmende snakk om gassmasker og sex og Robert :P Nå hører det med til historien at Robert var der og egentlig satte i gang hele spøken. Så om du klikker deg inn på GissGiss Univers og aldri finner noen nytt blogginnlegg, så er det bare fordi jeg har hat mareritt der Robert danser en ubekrivelig dans, kun ifør gassmaske. Ja, jeg dør litt innvendig hver gang jeg tenker på det.

Jobben som pizzabud passer meg utmerket. Utkjøringene begynner ikke før halv fire på ettermiddagen, noe som betyr at jeg slipper å stå opp tidlig og kan nyte dagen akkurat som jeg vil. Dessuten var en av sjefene, han som lærte meg opp, veldig fornøyd med meg og sa at jeg gjorde en topp jobb til å være første dagen. Selv om jeg surra litt med noen stedsnavn og ikke fikk til å brekke osten sånn som han gjorde. Det er ganke vanskelig å brekke en halvmeter ost i to.

Etter jeg var ferdig på Pizza Xpressen, dro jeg innom Robert, slang fra meg bagen, drakk et stort glass med vann, slappa av litt og dro avgårde for å ta utelivsbilder for avisa. Møtte mange kjente og hadde egentlig bare lyst til å kaste meg selv uti havnebassenget. Tilbake på O’Brian møtte jeg på Steinar som alltid har noen morsomme kommentarer og begge fikk trukket på smilebåndet opptil flere ganger. Akkurat da trengte jeg det.

Alle har problemer for tiden, noen forteller, andre skjuler det bak maska si. Og alt i alt går dette altfor mye inn på meg. Dramaet er over, men psyken til folk er på vei til å gå til helvete. For tiden er hobbypsykolog GissGiss opptatt. Det er fellesferie nå og hun har ferie frem til iallefall den 1. august. Ikke ring for å bestill time, for du får faen ikke en! Kun nødanrop!

Apropo; RIP Harald Heide Sten!