When the sun shines on me

Herlige dager på hytta til tross. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er lei grillmat etter fem dagers kontinuelig grilling. Men det er vært fantastiske fem dager!

Someone I’ll always laugh with, even at my worst

Bading, grillings, bading, soling, venner, smil og latter. Å dra på badetur til hytta med Kristin, Maria og Siri var superdupert! Hatt en kjempebra dag!

Just keep on moving to the summer grooving!

Våket opp relativt trøtt og følte meg ikke helt klar til å åpne øynene. Lot Tittin stå opp først og jeg hørte hun begynte å ordne til på kjøkkenet. I løpet av tjue minutter var jeg oppe av senga, påkledd og i full gang med å smøre meg inn med solkrem.

They said it changes when the sun goes down

To dager på Biri for å besøke kjærestepus, pluss at jeg rakk en tur innom slekta på Toten, før det bar nedover E6en, tilbake til Halden i 160. Med kjærestepus ved sin side. Trudde ikke han kom til å bli med nedover før bagen hans sto i bilen.

Tell me when you want to go

Det var så digg å henge i parken i går! Nesten som i fjor sommer, men denne gangen satt jeg med kjærestepus, på et pledd, mens vi slikket sol og spiste digre, saftige jordbær. Etter hvert kom det både kjente og ukjente til.

And were changing our ways, taking different roads

Jeg satt under pleddet i sofaen min. Tekoppen i hånden. Prøvde å varme meg etter å ha gått gjennom den bitende kulden på vei hjem fra jobb. Tittet tom fremfor meg mens Damien sang sine triste låter ut fra høytalerene.

Ut på tur, aldri sur!

Det ble tur, selv om jeg trodde at Pinky ville feige ut. Han så ut som en døende zombi når han kom opp etter knappe tre timers søvn. (Og som vi alle vet, døende zombier er ikke lekre (med mindre du har en svært skitten fetish)).

I’ll get him hot, show him what I’ve got

Kvelden i går ble ikke som planlag. Som sagt før, det gjør det sjeldent.

I’m standing at the crossroads about to rewrite my plan

Den dagen i parken, den gangen for lenge siden. Husker du den? Da vi satt hele natten i parken og det var stjerneklart og vi lå på pleddet til solen sto opp og du pratet høl i hodet på med meg noe jeg ikke husker noe av. Jeg husker at jeg våknet av at du lå halvveis over meg for å forhindre at jeg ble solbrent og jeg husker frokosten nede på havnen. Jeg husker det døgnet som om det skulle vært i går. Jeg huskert kvelden startet med krangler, men avsluttet med en evig lang klem og smilet ditt som jeg syntes var så herlig. Vi ble bedre kjent, vi elsket i sene sommernetter, vi holdt hender og noen spurte om jeg var dama di. Vi var venner. Vi var aldri noe annet, selv om du kalte meg jenta di og sa du var glad i meg. Jeg kalte deg sjeldent gutten min, men jeg elsket å våkne opp på armen din. Jeg elsket å våkne av at du lå ved siden av meg og at når du først våknet så smilte du og tuslet ut på badet uten klær, før du hentet røyk og vann og vi ble liggende i senga å røyke mens vi lo av fylla dagen før. Det var du som begynte, det var jeg som avsluttet og det var du som ringte meg seks ganger mens jeg var vekk fra landet. Det var du som forsvant og dukket opp når jeg minst ventet det. Det var du som sov hos meg når vi møttes og det var du som ga så mange ulike signaler. Noen sa at det var for godt til å være sant, andre sa at det måtte være sant. Jeg vet bare at plutselig forsvant du litt for lenge, før jeg møtte deg gråtende på bursdagen vår og du viste meg hvor ødelagt du var. Det var du som igjen forsvant, for så å dukke opp og rive til deg enda en bit av hjertet mitt. Jeg visste at jeg ikke kunne fortsette slik. Det var du som spurte om vi skulle dra hjem og jeg som sa nei, men det var også jeg som sa at jeg ikke ville slippe deg, men du som sa at jeg måtte. Likevel ble du overrasket når jeg fortalte deg om følelsene mine og ikke skjønte noen ting “Du blir jo aldri forelsket, det sa du jo selv, den gangen i parken.” Det var du som sa at jeg fortsatt ville være jenta di, for det var noe spesielt med meg. At jeg forsto deg. “Men hvorfor blir du med meg hjem gang på gang da? Om det ikke er meg du vil ha?” “For å våkne opp med deg, det er så trygt” Hun ute i stuen var en slik man puler, jeg var et slik menneske man burde bli sammen med. Jaha? Jeg vet bare at du prøvde å gi meg en klem når jeg skulle gå, der du sto på andre siden av gitteret, innesperret med Dragen. Jeg tok deg lett på hånden og sa “vi snakkes”. Dagen etter var jeg overlegen plutselig, sa du, før du dro avgårde med et ukjent kvinnemenneske.

Jeg har blitt flink til å se på feilene dine. Jeg har visst om de hele tiden. Jeg visste om de før andre fortalte meg om dem. Og feilene dine gjør alt lettere. Alt jeg vet nå er at du aldri kommer til å være lykkelig. Du sa det til og med selv. Jeg vet også at du ikke kan gjøre meg lykkelig. Det har jeg vært fullstendig klar over, derfor skjønner jegikke helt hvordan jeg har klart å falle for deg. Vi er venner. Vi sa begge det. “Venner.” For et tamt ord.

Jo, en ting til som jeg vet. Jeg vet at jeg snart er på toppen av fjellet jeg har klatret på en stund. Fjellet hvor du er avgrunnen.

I like you so much better when you’re naked

Varmt i pizzabilen. Iskaldt og deilig mens jeg henter pizzaene inne. Det burde vært omvendt. Jeg legger pizzaen i varmebagen, finner frem hvitløksaus og vanlig rød saus. Setter de på toppen av bagen og går ut i bilen. Setter bagen på setet ved siden av meg og setter bilen i revers. Rygger og tar en skarp sving slik jeg alltid gjør. Dette skal gå unna. Det er siste levering og jeg skal først innom en mann som jeg ikke må ringe på hos. Han har lagt et lite barn for en halvtimes tid siden. Kjører opp på Os og hiver meg nedover Os Allé og inn riktig vei. Finner huset og drar pizzaen ut av bagen, finner frem saus, lodd og kvittering. Leverer pizzaen, har glemt brusen i bilen, henter den, leverer den, taster inn på kortterminalen, ser at det blir godkjen, sier farvel og går mot bilen. Rygger meg ut av den vesle gården. Jeg har blitt en jævel til å rygge, om jeg kan si det selv. Ikke det at jeg var så ille før heller, men nå rygger jeg mest med speila. Dét gjorde jeg ikke før.

Det er fortsatt varmt. Det er nesten uutholdelig og har jeg på vifta for høyt, hører jeg ikke musikken. P3 er med på å holde dagen i gang og er det en dårlig sang, skifter man bare til en av de seks andre radiokanalene som er stilt inn.

You’re just another guy
OK, you’re kind of sexy
But you’re not really special

Utover mot Sørlifeltet ligger jeg i 70 foran hver fotoboks. Mellom de fem fotoboksene som er strategisk plassert fra Halden og ut til E6, kjører jeg i 80. Jeg vil hjem. Svinger av til Nexans og synger så det jomer: “I like you so much better when you’re naked!”  Ida Maria har virkelig fått til en bra låt der. Jeg blir i godt humør av den. Kanksje fordi jeg tenker på deg og at du er bare en. Og ja, du er jo digg, men ikke såå spesiell lenger. For jeg fant ut at du skjuler hele deg du også. Som vi alle bærer masker i livets karnevalsparade. Din lille snik. Også er jeg en snik. Også kan vi være slasker sammen, men ikke sniker. For da blir det stille. Men det var bra. Det var det.

Kjører inn på Nexans, hilser pent på vakten mens bommen glir nesten lydløst opp.

Men, jeg trenger en forklaring. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke hadde klart å se det?