All I want from us, is to empty our minds

Du satt og tittet på meg mens jeg satt å skrev. Du hadde sittet med dataen og til slutt hadde jeg spurt om du hadde hatt noen skrivesaker.
- Ja, trur det ligger noen ark i skriveren og en penn trur jeg du finner på skrivebordet, hadde du svart fraværende. Jeg hadde plukket opp noen ark og funnetmeg en penn. Tok en tykk tegneseriebok fra stabelen med bøker du skulle pakke ned i flyttelasset. La arket over og ble først sittende å tegne. Typisk meg. Typiske små rundinger.

One day I want to be a lover

Er det en ting vi jenter aldri kommer til å forstå oss på så er det de vi deler planeten Jorden med. Altså hannkjønnet. De er forvirrende som fy og uansett hvor mye vi jenter diskuterer frem og tilbake, vil vi aldri klare å finne ut av den hemmelie koden man må ha for å forstå de. Det er som vi snakker to ulike språk til tider. Og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om meg og mine, men litt generelt.

I swore I’d never fall again

De siste dagene har blitt bruk til grilling, gåturer, film og å vise Goingen rundt i Halden. Grillingen med Maria, Tittin og Goingen var superduper. Vi hadde mat nok til en liten landsby og jeg var “Tha Grillmaster”. 

Time after time i tried to walk away

Det hadde vært en av “de helgene”. Der jeg ikke hadde gjort noe som helst fornuftig, og bare hadde følt meg slækk som faen. En slik helg der man konstant gikk å savnet noen og man ikke fikk helt bestemt seg for noe sm helst. En slik helg som gjorde at jeg tenkte altfor mye, til tross for at energien min ikke følte for å tenke. En sånn helg der man følte seg som en smelta ost som hadde størkna. Skjønner du hva jeg mener?

Helgen hadde startet bra, med skogstur på kurset, vin med Reka og det beste nachet på lenge. Derretter hadde det vært ut å ta utelivsbilder med Tittin, øg sønagen hadde blitt brukt til film og pizza med Pinky og Kikki. Så alt i alt hadde helgen vært bra den, jeg kan ikke klage. Jeg vil jo ikke det.

Det var bare tankene mine som valgte å fucke opp ting. Altså var det jo meg som valgte å fucke opp ting. Noen ganger forvirrer tankene mine meg. De bestemmer seg for å gjøre ting annerledes enn det som var planlagt. Tankene mine er ufornuftige og gjør at jeg blir sint på meg selv fordi de lar seg selv vandre.

Jeg kan ikke tillate det. Vi må sette en stopper nå. Du skjønner det?

It better off if you don’t ask why

Gaah… Sommerfuglene man kunne hatt i magen, kastet nettopp opp seg selv.

And were changing our ways, taking different roads

Jeg satt under pleddet i sofaen min. Tekoppen i hånden. Prøvde å varme meg etter å ha gått gjennom den bitende kulden på vei hjem fra jobb. Tittet tom fremfor meg mens Damien sang sine triste låter ut fra høytalerene.

So I guess this is the ending of a beautiful mistake

Vi tok farvel ved gangfeltet. Jeg skulle krysse det, du skulle fortsette forbi. Jeg gikk raskt bortover uten å se meg tilbake. Jeg hadde sluttet med det når det gjaldt deg. Det ville bare føre med seg masse tanker og minner jeg var ferdig med for lengst.

How much diffrent does it make?

Jeg gikk meg en tur istad. Jeg gikk helt fra Porsnes og bort til VideoVerden fo å besøke Tittin. Det var bløtt, det var kaldt og det snødde.

I’ll get him hot, show him what I’ve got

Kvelden i går ble ikke som planlag. Som sagt før, det gjør det sjeldent.

Every time I think I got it figured out, it fades away

Det er snart ei uke siden jeg skrev. Det er faktisk nesten en uke siden jeg har rørt en data overhode. Har det skjedd så mye siden sist? Tja, ikke spesielt mye nevneverdig. Men! Jeg har fått ny seng! *danse* Eller… Jeg har fått seng, heter det kanskje. For å gjøre en lang historie kort: I fjor sommer hadde jeg to yngre kusiner på fyllebesøk. Hun ne ble drita og klarte å knekke senga, så falt det sammen for godt to dager senere. Siden det har jeg sovet på madrasser på gulvet. Penger som burde vært brukt på ny seng har blitt brukt på masse annet fjas. Tilfeldigvis ble jeg sittende å titte igjennom en Jysk-katalog her om dagen og fant en helt grei seng og tre-fire dager kjøpte mamma den til meg! Snille mamma (som kanskje har litt dårlig samvittighet?) Nå sover jeg som prinsessen på erten, sånn sett bortifra erten.

Ellers? Tja, jeg hadde et lite uhell med pizzabilen i dag. jeg orker ikke engang å snakke om det før jeg vet hva som skjer. Forbanna folk som ikke ser at det er enveiskjørt gate og at h*n kjørte feil vei. Bah!

Ellers? Jeg er på vei. Jeg klatrer stadig lenger vekk fra deg. Det er deilig som fy, samtidig som jeg innimellom tar meg i å tenke at nå… NÅ… kommer du til å stikke innom den slitne sjappa. Nå kommer jeg til å møte deg på butikken. Andre ganger tenker jeg at jeg fortsatt burde snakke med deg, fortelle deg alt og se hva som skjer. Tredje ganger blir jeg sint på meg selv og på Sjarm som fikk meg til å føle noe slik. Det går stadig lengre tid for hver gang jeg ser deg. På en måte er det fint og flott, på en annen måte savner jeg stundene med deg. Drit i sexen, bare stundene hvor vi satt å prata om alt og ingenting og hvor mye vi lo.

Dagens spørsmål: Hva gjør du når du savner en spesiell?