GissGiss’s Univers

Freaky! Shit! Jeg er sjokkert!

Det bare skjedde og jeg trenger ikke en angrepille, for å si det sånn! Plutselig kom skrivekløen over meg og jeg klarer ikke å la vær å skrive. Og jeg aner ikke hvor lenge jeg har holdt på å skrive, for jeg har ikke titta på klokka, siden jeg vet den er så altfor meget. Men jeg har ingen avsluttning. Kanskje det ikke er meningen at den skal slutte ennå? Jeg tror heller ikke det. Et utdrag vil være å finne, så kan vi jo komme tilbake til resten en annen gang. Minst skrevet et par sider nå. Tettskrevne sider. Og jeg grugleder meg til å lese igjennom, men jeg tør ikke ennå. Jeg er redd for å miste det jeg har.

…..
Jeg tittet bort og denne mystiske fyren satt å pratet med Randi. Du var borte nå. Hvor hadde du blitt av? Han reiste seg. Lette etter noe i lommene og navigerte mot baren. Jeg så mitt snitt til å finne ut hvem han var. Han var mørk, mystisk og hadde de mest facinerende øynene man kan tenke seg. Jeg sa til hun med alle kuttene at jeg snart kom tilbake, men hun hadde allerede begynt å snakke med Even. Even fikk alltid folk til å le. Var det noen som trengte å le, var det jo henne. Jeg reiste meg og trasket rundt bordet og slo meg ned ovenfor Randi.
- Hvem er han?, spurte jeg og nikket bakover mot denne mystiske skapningen.
- Han er en Eva holder på med, svarte hun og tok ølen mot munnen. Før hun rakk å ta så mye som en slurk spurte jeg hvor Eva var?
- Eva sitter ute å snakker med ei venninne i telefonen. Noe kjærlighetssorgsaker.
Jeg nikket og reiste meg for å gå bort i baren. Baren var full av folk og det var vanskelig å få oppmerksomheten til bartenderen. Jeg stilte meg ved siden av denne mannen. Eller rettere sagt, jeg smøg meg inn på han.
- Mmm, jeg stønnet lett.
- God parfyme, sa jeg til han og smilte. Han smilte og takket, tittet fort etter bartenderen igjen, som sto å tappet øl som om det skulle gjeldt livet å gjøre. Det var Tommy som var bartender i kveld. jeg hadde vært mye innom denne puben på alle mine uskeielser. Han visste godt hvem jeg var. Jeg ropte på han og vinket han bort.
- Tommy! Øy, Tommy! Gi meg to pils a, for gamledagers skyld!, smilte jeg flørtende til han. Disse bartenderene var jo noen jævler på å flørte, så da kunne man like godt flørte tilbake. Spille deres eget spill mot dem. Tommy kom med to øl, satte de foran meg og jeg ga han pengene. Den mystiske fyren tittet på meg og smilte.
- Her, ta den ene, sa jeg og ga den til han.
- Jeg hører du er her med Eva? Vi er gamle venner, slik resten av denne gjengen med fylliker er. Jeg heter forresten Ane, sa jeg og rakte ut hånda. Han tok den og presanterte seg.
- Det stemmer, jeg er en venn fra andre siden av landet. Nå er det sommer og jeg har tatt en Norgestur rundt for å besøke venner, drikke pils og oppleve nye steder i dette langstrakte landet. Tilfeldigvis endte jeg i nettopp denne byen da dere skulle ha reunion, så Eva ba meg med. Jeg er forresten Jørn. Han hadde holdt hånden min hele tiden mens han prata. Det var fortsatt varmt og klamt og jeg følte svetten rant i store flommer i hånda mi. Jeg klarte ikke å se bort fra øynene hans. Han nikket mot bordet.
- Skal vi sette oss? Jeg er klar for en røyk etter denne jobben med å skaffe øl. Vi smøg oss mellom drita mennesker, og plutselig var vi fremme ved bordet. Der satt Randi og Eva i en salig dus av røyk, øl og sambucca-shots.
….

Elskende lidenskap
som når man får øye på hverandre og
tenningen er der fra første sekund
man ser inn i to brennende øyne
og kan rive av den andre klærne der og da,
men kjenner ikke hverandre

Elskende lidenskap
der to sultne lepper møter hverandre
i et fantastisk vått kyss for første gang
og varm pust fra den andre kjennes mot huden
to lekne tunger leker sisten
men kjenner ikke hverandre

Elskende lidenskap
med hender fra den andre overalt mot kroppen
to varme kropper presses mot hverandre
myke kjærtegn fra den andre
vil ha hverandre, skal ha hverandre, må ha hverandre
men kjenner ikke hverandre

Elskende lidenskap
en rødglødende varme
som om solen har stått opp for første gang på hundre år
dundrende pust
heiarop og lekne smil
men kjenner ikke hverandre

Et dikt jeg skrev en gang, så dette er copyright! Vil gjerne ha tilbakemeldinger! :)

Været har vært fantastisk i dag. Alt blir så mye bedre med det samme. Jeg var på den fine lille italienske resturanten med Camilla. Spiste orgasmisk god sjokolademoussé og bare snakka. Utrolig koselig å sitte ute, ta en kopp te, med solbriller på og bare nyte varmen. Så bar det på trening og etter halvannen times trening tusla jeg til Storsenteret, møtte Eivind og tok en røyk. Det var da jeg så den mystiske mannen. Jeg så han ikke så godt, der han satt alene utenfor parken med en kopp (sikkert kaffe, utifra koppen, fra Narvesen). Jeg vurderte å gå bort å spørre om det var han, men så tenkte jeg at det ville bli litt flaut om det var han. Etter å ha tatt en røyk med Eivind tusla jeg tilbake på Storsenteret. Jeg så han der også, på vei opp i andre etasje. Etter å ha kjøpt fine toppen, tusla jeg opp. Titta og tenkte at om jeg ser han skal jeg jammen gå bort å si hei og kanskje spørre om vi skulle spise is, siden det var så fint vær. For jeg leser bloggen hans. Jeg har aldri snakka med denne mystiske mannen før, men jeg liker måten han skriver på. Og grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg fant ut at det var han ved å lese hans innlegg. Desverre fant jeg han aldri igjen. Men is fikk jeg da spist. Første softisen. Selvfølgelig på Grotten på Torget. Standard. Klassiker. Tradisjon i Halden rett og slett. Kanskje den mystiske mannen dukker opp igjen?

Seinere:
Planen var aldri å dra på byen i kveld, men min kjære dansevenninne overtalte meg på flekke. Jeg var nesten villig til å spørre om du trengte et sted å sove i natt. Endelig hadde jeg slutta å tenke, endelig hadde jeg det bare festlig med venner. Edru på byen. Fylla tok jeg jo på onsdag (og jeg skammer meg litt), men ja. Så står jeg der å snakker med folk og hvem kommer pent gående fra Kongens, med målbevisste og samtidig slentrende til Krogs? Joda, det er deg det. Idiot. Vi står å fleiper, jeg unngår å se så godt jeg kan. Vi tusler sammen inn, men jeg tenker. Wow, en evig gjentakelse av forrige lørdag. Flott! (leses med ironisk stemme). Jeg tusler bort til de andre som sitter å blander mystiske drinker av alt som står på bordet. Så kommer kameraten din, slår seg ned og da kommer du diltende etter som en tøffel. Jadda! Jeg så blikka dine og jeg aner ikke hva du tenkte eller om vi tenkte det samme. Vi har jo en tendens til å tenke likt.  Og de blikka, de gjør noe med meg. Jeg aner ikke om du vet det. Jeg aner ikke om du vet (eller om noen, ikke minst meg selv) vet at om du hadde sagt noe hadde jeg nikket meg enig. Og egentlig er det dritflaut å skrive dette. Jeg hater å innrømme ting for meg selv. Når ting jeg har prøvd så iherdig å benekte for meg selv, og stemmen inni meg sier: Hva var det jeg sa? Men takket være de andre, som muligens ikke ante noe som helst, hadde jeg det fantastisk gøy. Takk for det :)

Vil du være med å rømme til en annen verden? Der ting er enkelt og vi kan være naive, for der kan ingen tenke. Og når ingen kan tenke så vil det ikke være noe som kan skade oss. Ingen som vil le av oss. Det vil bare være oss. Er du med? (more…)

Jeg vil ha deg NÅ!

Jeg hadde tatt deg på dansegulvet om du bare hadde komme å danset. Uavhengig av hvor vakre øyne du har. La skjegget ditt gni seg inntil meg. Kyss meg som bare du kan. Gi meg de mørke, herlige blikkene dine, slik du ofte gjør. De blikka… Mmmmh! De gjør meg mør i kroppen og alt kroppen gjør er å skrike etter deg. Kan du ikke høre den, kjære? Om ikke, så ta tilbake den jævla klemmen jeg fikk. Ikke be meg om å smile, slik du gjorde idet jeg gikk ned trappen. Ikke se så sjokkert på meg når jeg danser sammen med venninna mi. Om jeg danser halv-dirty med ho er vel et fett for deg. Eller? Ikke det? Det var det jeg regnet med.

(more…)