GissGiss’s Univers

Idag er jeg helt tom. Jeg har intet spennende å fortelle. Sånn utenom at jeg mest sannsyneligvis har fått jobb. Så nå kan ingen si at jeg er en slask som bare henger i parken å nyter livet, mens alle andre jobber. Nå har jeg faktisk tre jobber! Tenk på det du. Så om du føler for å bestille pizza fra Pizza Xpressen, så er det kanskje jeg som dukker opp på døra, med en fantastisk god pizza til deg ;) Tok en pils for å feire i dag. Beste og engelskmannen var med, som kaffedrikkere, men heldigvis kom Robert å holdt meg med selskap, til tross for at han tok en lettøl.

Jeg hadde planer om å skrive noe i dag, i paken, men så hadde jeg ikke penn… Og jeg burde sove, siden jeg skal på Kruseter med fine mennesker i morgen tidlig. Bade og spise frokost i sola. For vi satser jo på like fint vær i dag. Også skal jeg på Sverige i morgen å kjøpe røyk. For røyk må man ha.

Jeg skjønner meg ikke på deg. Verdens største slask, men fy så sjarmerende du kan være likevel. Ikke gi meg en klem og si hvor mye jeg betyr for deg når du sier du ikke husker en dritt dagen etterpå. Om det virkelig er slik da… Ikke gi meg en klem og ta på meg og kyss meg på halsen, når det er alt. Og jeg vil ha noen å kose på! Jeg er kosete for tiden. Skal vi kose? :D

Jeg kunne skrevet så mye, men det gidder jeg ikke. Tror jeg. (more…)

Endelig er det sommer igjen! Iallefall om vi ser bortifra den lille vinden som er ute. Håper været bare blir bedre fremover igjen. Jeg savner å gjøre ingenting i parken, med venner eller med musikk, penn og blokk. Kanskje til og med en bok, noe frukt og en is som smelter av varmen. Jeg vil få mer farge, uten å måtte bruke selvbruningskrem og jeg vil kunne gå i kjole uten å fryse. (more…)

Lang prat med verdens beste navnsøster i går, før en mystisk brannlignende lukt dukka opp i leiligheten, for så å forsvinne og forfølge navnsøster. Rare saker. I dag er jeg rimelig trøtt og sliten. Vært ute å spist og tatt en kopp te med ei venninne. Det regner ute og jeg sitter å slapper av med Dire Straits. Vil sove, men det er ikke smart, da snur man døgnrytmen.

Velkommen tilbake til Halden. Pul på hvem du vil, så lenge du ligger unna mitt teritorium :P Haha :P Jeg visste det fra jeg fikk vite det. Som sagt, jeg er inne i en periode nå. Jeg tror ting er i ferd med å bli endra. Og jeg tror det kan være fanken så bra! Til tross for at du skal bli ordentlig. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg tror det fortsatt ikke. Jeg venter bare på en nyhet, og jeg kommer til å tvile til du selv, helt ærlig har fortalt meg det. For selv om man er ordentlig, så er det tross alt lov å svare på meldinger. Jeg har mange ulike venner. Jeg er en magnet når det gjelder problemer. Careface? Ja. Jeg har venner som plutselig skal gå fra å være festløver til å bli ordentlig og slutte å drikke. Jeg har venner som går fra å være rimelig i ro, til å dra den ganske langt på fylla. Midt oppi dette har du meg. Men det er en annen historie

Jeg tror nok noen vil ha mer historier. Jeg skriver stadig på noe. Jeg har det ofte i hodet. Jeg visualiserer, ser det for meg, men får det ikke ned på papiret. Føler alt er så klisjé og oppbrukt. Gi meg inspirasjon! Skal vi ta en kopp _____ (fyll ut hva du ønsker) ?

Da er jeg tilbake etter fire dager med Norwegian Wood. To dager med gratis konserter og en og en halv dagmed jobbing. Dro tidlig i dag etter å ikke ha vært helt i form, frøset og kun sittet å drukket kakao med Hannan og Camilla. Blitt kjent med noen nye folk, fått med meg Rufus Wainwright, Foo Fighters, Billy Talent, Madrugada og selv om jeg jobba under Queen of the Stone Age og Jimmy Eat World fikk jeg jo med meg musikk og at vokalisten i Queen of the Stone Age klikka på en i publikum.

Ellers fikk jeg møtt Kaja igjen. Noe som alltid er koselig :) Jeg kunnet skrevet uvinnelig mye mer, men regner med at Kristin kommer med et bedre referat så fort hun kommer hjem. Hun skulle nemlig bli igjen å få med seg bl.a Alanis Morisette og kommer tilbake først i morgen kveld, regner jeg med.

Ellers har jeg gitt opp og prøver å være positiv likevel. Ting er på vei. Onsdag ble brukt til å ta en sykkeltur ture-retur Tisdærn/Halden. Tenk på det du! På kvelden ble det øl for å feire ei venninnes 21 års dag. Vi endte etter hvert på O’Brians der min kjære “adoptivmamma” spanderte i fleng. Ble sittende langt ut i de små timer å diskutere religion som egentlig aldri er et godt utgangspunkt, før jeg og to kompiser endte hos Robert. Der ble det et siste nach med blanding av gin og cider. Noe som overhode ikke er å anbefale. Etter at Morten hadde sovnet på meg, klarte jeg og Robert å snike oss avgårde for å finne noe mat, før jeg dro hjem å pakka klar til Oslo-turen. Å pakke i fylla lønner seg aldri. Så da vet vi det.

Dagens spørsmål: Hva mener du ikke lønner seg å gjøre i fylla?

Jeg kunne sagt så mye. Jeg vet ikke om jeg orker å gjøre det. Da kan jeg like godt le meg i hjel med det samme. Livet er på en måte fantastisk for tiden, på en annen måte er det fullt av spørsmål. Jeg liker ikke de spørsmålene, derfor prøver jeg å ikke tenke på de.

Dessuten så har jeg så fantastiske venner. Venner som hører på alt sprøytet jeg kommer med til tider. Folk som ler med meg, støtter meg opp og venner som ber meg kjøre på ;) Venner som sier at andre er idioter fordi de er teite mot deg og selv om jeg ikke alltid hører på dem, så sier de ikke: “Hva var det jeg sa?” Jeg elsker disse vennene som får meg til å føle meg så fantastisk bra!

Jeg ler, jeg ler og jeg ler enda litt til! :P Haha! :P Det er mye jeg kan le av for tiden. Slik som alle ryktene. I følge dem er jeg forelska, Kristin forelska (ikke i hverandre denne gangen) Maria er ute etter Kim for bare pengenes skyld og Cathrine er gravid med både Roger og Agnar. Jadda! :P Har jeg sagt jeg elsker Halden? (Om du ikke ser den siklende sarkasmen, kan du bare gi deg med det samme :P). (more…)

Ja, som jeg har skrevet, var jeg å tok piercing her om dagen, sammen med Anette. Hadde ikke tatt den uten henne trur jeg. Mamma stressa veldig med at det ikke passet seg med en piercing på armen (ja, du leste riktig! Og ja, du skal få se bilde etterpå) siden jeg skal til Afrika og der kan man få HIV og AIDS og sånt. Men som mannen på Madison sa på fleip: “Ville det ikke vært verre om du kom hjem med ei maschokistisk negerlesbe?” (Jeg vil bare påpeke at jeg ikke mente noe rasistisk med dette) Men jeg lo av den kommentaren. Nettopp fordi jeg virkelig så for meg hele greia, med uttrykket til mamma og sånn.
(more…)

Tok en test av bloggen min på Typealyzer. Lenken fant man hos Karoline. Jeg ble “Idealisten. Ikke at jeg vet om det stemmer helt, men… Hva tror du? “Människan i främsta rummet!” Idealister är framförallt intresserade av människor och relationer - men på ett abstrakt plan. De återfinns ofta som exempelvis präster, psykologer eller politiska förkämpar för bättre världar. Mahatma Gandhi är den kanske mest kända Idealisten. Moral och andlighet är exempel på abstrakta människoorienterade begrepp som Idealister dras till - och ägnar en oerhört stor energi åt. De är ofta entusiastiska och fantasirika - och mår som allra bäst när de får möjlighet att hjälpa andra människor utvecklas. Idealister har en talang för kreativa lösningar och relationer vilket gör att de ofta trivs bra med arbete som innebär att att snabbt sätta sig in i och lösa kommunikativa problem. Typexempel på detta är att arbeta som kommunikationskonsult, där de föredrar den första kreativa fasen och kundkontakten framför att planera och genomföra delmoment.

(more…)

Se for deg…

En tung, regnfylt kveld. En kveld der alt er skikkelig dritt. Det er mørkt. Det er vått. Løvet har begynt å falle ned. Det blåser, det er surt og kaldt. Egentlig vil du overhode ikke være ute å gå. Du aner ikke hvorfor du gjør det. Du bare må ut. For i regnet er det ingen som ser. Ikke i mørket. Alt som mangler er The Cranberris med “Zombie” spillende i bakgrunnen. Du går bortover en tom vei. Det er mørk og du føler at ingen bryr seg en døyt om hva du gjør. De geniale gitarriffene kommer over deg og du går raskere, samtidig så uendelig sakte. Du tenker, men alt du vil er så skrike. Du er så drittlei. Du er lei av jobb, lei av drama, lei av folka du omgås og for ikke å snakke om den lille byen du bor i. Du er drittlei av å lyve. Du er lei av å aldri være bra nok. Du er lei av å være en folk kontakter når ingen andre har tid og kjæresten er på jobb. Du er lei av å være den alle gir litt faen i, men som er god å ha når folk blir ditcha eller typen slår opp. Du er lei av å være den som sier: “Hva var det jeg sa?” Du er lei av at du ikke klarer å forklare det du tenker, før det har gått et halvt år. Du er lei av å være den som alltid tar til takke med det nest, nest, nest beste. Du er lei av å være den som alle andre tror er så sterk. Du er lei av å se folk drukne i problemer, men som du vet at du ikke kan hjelpe fordi de først og fremst må innse sine egne problemer. Du er lei av å føle omsorg for folk, nettopp fordi du føler at nesten ingen bryr seg en døyt om deg og du er drit lei av at folk analyserer ting som står i bloggen din og ringer deg for å spørre deg om det er dem det handler om. Du er lei av å alltid å føle at man må prestere noe sykt. Du er rett og slett dritt lei. Alt du ønsker er å finne en eller annen, samme hvem… Som faktisk liker deg, uten at det nødvendigvis betyr noe annet enn vennskap. Du savner den som tar tak i deg, som ikke bare ler, men som støtter deg om du kanskje liker noen. Eller som ler med deg, ikke av deg alle de gangene du driter deg ut. Som ikke bare sitter å fjaser om ubetydelige ting, men som faktisk tåler deg hunder prosent.

Destruktivt? Jadda!

Er det noen gang, i dette samfunnet, lov til å innrømme at man til tider er dritredd? For det virker ikke sånn. Alle skal hele tiden være så gode, så flinke og positive at jeg får helt fnatt bare å tenke på det. Er det lov å si at jeg ikke er god på komplimanger og at sier du for mye positivt kommer jeg ikke til å tro på deg, fordi jeg ikke takler det. Nettopp fordi jeg ikke er vant til det? Og kanskje, mens jeg alt sier for mye i en blogg mange leser, kanskje det ikke er deg jeg ønsker å høre det fra, men noen andre. Da hjelper det ikke hvor mange ganger du sier det. Negativ? Jadda! Jeg er født i en negativ familie, der alt er veldig vanskelig. Vi sier det ikke til noen om vi har et problem. Det gjør man generelt ikke uansett om det er familie eller venner. Man må ikke vise at man er svak. Herregud, hva vil folk tro?! Men jeg ser det, jeg ser om du ikke har det bra. Jeg er en jævel på analysere. Jeg kan se det utifra første gangen jeg møter deg. Ensom? Opplevd noe traumatisk? Eller generelt noe annet? Jeg ser det. Jeg har tatt feil en gang. En gang av tjue. Jeg hater maskene folk bærer. Du er ikke deg selv lenger. Hvorfor? Det kan jeg ikke svare på, men noe er det. Det er alltid noe. Og jeg ser det, uansett hvor lydtett maska di er. Så du kan like godt si det, det er en liten by vi bor vi. Vi vil alltid finne det ut til slutt, din løgner.

Kanskje er det bare jeg som tenker for mye. Kanskje er det bare jeg som burde holde kjeft? Kanskje er det bare jeg som burde lukke øynene… Sånn som alle andre…