Jeg vet ikke, jeg.

Stikkord

, , , , , , ,

Hei bloggen!

Jeg tenkte egentlig å bare stikke innom å si hei. Jeg lever. Jeg bare er ikke så aktiv. Jeg sliter litt med hele greia. Blogge… Skrive. Jeg husker ikke sist jeg skrev fordi jeg syntes det var gøy. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke skriver blogg når jeg gjentatte ganger ser at det er folk som fortsatt sjekker den. Jeg har også vært inne på tanken å bare slette hele bloggen, men det ville vært kjipt å aldri komme tilbake også. Kanskje jeg bare setter den på vent enda lengre.

alice

Bloggen har vært med meg siden, jeg tror det var, høsten 2006. Det vil si at den har eksistert i ti år snart det! Vi har vært gjennom så mye, jeg og bloggen. Foto-opplevelser, forelskelser, folkehøyskole, fylleminner, tester, hverdagsposter, kroppspositivitet, tanker og refleksjoner, Keep Calm-postere og historier om livet, sex og dagdrømmer. Sinne, frustrasjon, tristhet, glede og lykke. Mye hverdagslykke. Den har vært med meg til å forme meg til den jeg er i dag. Å lese bloggen fra starten til nå vil vise en stor forandring.

Det hadde vært fint å skrive igjen. På en måte ønsker jeg å starte på nytt. Kanskje noe mer anonymt. Det vil på en måte bli en befrielse. Jeg er glad for at bloggen har så fine lesere, men samtidig klarer jeg ikke å slippe meg like mye løs lenger. Kall det prestasjonsangst. Kall det hva enn du vil. Noen leser sikkert bare fordi de er nysgjerrige på livet mitt.

Vi har blitt et samfunn der det handler om å være best. Vi skal være flinke til å trene, vi skal være flinke til å lage sunn mat eller mat generelt, vi skal være på de beste turene og vi skal ha de beste og mest fantastiske kjærestene. Vi skal alltid se bra ut. Men livet er jo ikke slik som mange fremstiller det på facebook. Jeg merker at jeg har blitt veldig påvirket av dette. Det er med på å føle at ingenting er bra nok om ikke det kan overgå andre på facebook. Det er også med på å føre en inn i en negativ spiral. Ingen fortjener å føle at de ikke er bra nok. Ikke jeg og ikke du. Så kanskje det er derfor jeg har sluttet å skrive her på bloggen? Det handler ikke bare om å ta seg sammen alltid. Man trenger ikke å være som alle andre. Om andre fortsetter å ønske å late som, så skal jeg jo ikke nekte noen, men jeg orker ikke å være med på runddansen lenger. Livet er ikke alltid bra. Det er opp- og nedturer. Vi lager ikke alltid perfekt mat, trener mest eller har en konstant perfekt person i livet vårt. (Selv om jeg er veldig glad i kjæresten min, altså!).

Jeg tror jeg prøver å unnskylde meg for at jeg ikke skriver lengre. Kanskje prøver å få noen til å forstå. Om noen kan klare å forstå det da. Jeg tror noen kan det. Ikke alle, men noen. Så jeg trekker meg sakte tilbake. Tar en pause med god samvittighet. Livet er stort sett bra, men det er mange utfordringer også. Til syvende og sist vil det gå helt fint uansett.

Takk for at du har lest bloggen iallefall! Takk for at du har fulgt meg gjennom livet. Bloggen vil bli værende her, men jeg kan ikke love mange tekster. Kanskje i ny og ne. Disse innleggene vil isåfall fortsatt bli postet på bloggens facebook-side.

Inntil vi snakkes igjen håper jeg du tar vare på deg selv. Husk at du er god nok uansett om man ikke alltid makter å gi jernet hele tiden.

large (5)

 

Å komme seg opp av senga-talen

Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

Å komme seg opp og ut av senga skjer ikke bare om morgenen, når du bokstavelig talt står opp. Det skjer på alle tider av døgnet, i alle situasjoner som virker skremmende og det egentlig bare ville vært lettere å krype metaforisk under dyna. Det skjer når du er på en jobb du ikke bryr deg om, når du er for apatisk til å prøve, eller når det er noe du bryr deg om og er livredd for å mislykkes med. Det skjer når du brått står ovenfor en utfordring. Når følelsen av utilstrekkelighet roper høyest av alle stemmene i hodet ditt. Det virker så mye enklere å bare la være å gå på jobb, møte på det intervjuet, gå ut døren i det hele tatt.

Fordi hva er det eneste, som på slutten av dagen stopper deg fra å pakke kofferten og flytte til ei hytte ute i skogen og aldri mer måtte svare til sjefen din, kollegene dine eller noen andre, hva er det? Aldri igjen å måtte svare på avvisning, stress og press.. Om vi ser bort i fra slike ting som leie, regninger og andre ting, som teknisk sett uansett vil fikse seg på en eller annen måte… For du bor jo fortsatt akkurat der du bor. Du har ennå ikke pakket kofferten. Hvorfor? Fordi en del av deg, selv om du ikke liker å innrømme det, vet at det å flykte ikke kommer til å føle deg noe bedre i det lange løp. En del av deg, selv om du er redd og frustrert, vet at du fortsatt ønsker å prøve.

Å ligge i sengen er komfortabelt, trygt og varmt, uavhengig om det bokstavelig talt er å ligge i sengen din eller om det er en mer figurativ bilde som å stå på stedet hvil midt i en blindvei. I en middelmådig jobb. Å gi opp et studie. Fordi du er redd for å prøve noe hardere. For en stund kan det å stå på stedet hvil være greit, til og med morsomt. Det er lave forventninger. Ingen ber deg om noe. Det er ingen muligheter for å mislykkes og det er fordi du i bunn og grunn ikke gjør noe som helst. Det er trygt, sikkert. Men etter en stund vil en ubehagelig uro krype oppover kroppen din. Fordi vi ikke fikk føle noe mer enn «greit nok», en slags middelmådighet.

Vi mennesker er programmert til å strebe etter forbedring, velstand, vekst og suksess. Vi er programmert for utfordringer, muligheter, kunnskap og lærdom. Det er ikke det endelige målet som nødvendigvis tilfredsstiller oss. Det er derimot erfaringene våre sinn og kropper får gjennom i løpet av prosessen som bringer tilfredshet og glede.
Desverre blir noen mennesker blir litt for vant til middelmådighet. Og de føler ikke en sterk trang til å prøve, fordi de ikke klarer å tro at det blir noe bedre enn dette. Men innerst inne føler du det, selv om du hater det; ønsket om å gjøre mer, være mer, føle mer. Det er derfor du slåss med ideen om å komme ut av sengen i første omgang, uansett hva «stå opp av sengen» betyr for deg. Det er derfor du leser dette nå. Det er derfor du har så mye angst og frykt – fordi du kjenner deg selv, og du vet at du er nødt til å prøve uansett hvor skummelt det kommer til å bli. Det er ingenting jeg eller noen andre kan si, som vil spare deg fra frykt, kamp og muligheten for at det går dritt. Men jeg vil prøve å minne deg på at ingenting vil gjøre deg mer tullete enn dine egne tanker om hva som kunne vært, din egen anger på at du aldri prøvde. Så uendelig mange tanker på hvordan livet ditt kunne vært akkurat nå om du «bare hadde…»

Å stå opp av sengen suger. Det er det verste, men så er det så mange fantastiske, livsendrende ting som kan og vil skje med deg. Å komme seg opp av sengen betyr også at du må tåle avvisning, forlegenhet, stadig skiftende selvfølelse, frykt, følelsen av utilstrekkelighet, press, stress, at du blir dømt, at du gjør feil og du vil tvile på deg selv. Men på slutten av hver dag, når verden er musestille og du møter den sanneste, mest ekte delen av deg selv, den personen som er der når alle skjermer er mørke og du er fri fra alle distraksjoner og det ikke er noen i rommet som du må lage et show for, da vil du føle en følelse av fred. Det kan være på grunn av suksess eller det kan være en følelse av fred fordi du gikk en dag til uten å mislykkes. Uansett vil sinnet ditt, hjertet ditt og sjelen din være glad på det mest grunnleggende nivået. Fordi du prøvde. Du presset deg selv litt lenger. Du kom deg opp av sengen. Du turte å gå etter noe mer.

 

large (4)

Flott helg og bra mandag!

Stikkord

, , , , , ,

Mandag som begynte ufattelig treigt, men som ble veldig bra :) Ingenting er vel bedre enn sånne dager hvor man kan sitte på kvelden og tenke tilbake på hvor mye positivt som egentlig har skjedd i løpet av dagen, til tross for at det har vært noen tunge stunder.

Sov litt lenger enn planlagt, men jeg syns det er lov. Det er jo bare morgendagen igjen før skolen starter, så noe må man unne seg mens man kan! :)

Sto til slutt opp og dro bort til Ken. Der tok jeg en klesvask (han har tørketrommel, det har ikke jeg) også spiste jeg frokost, satte på enda en klesvask, ryddet ut av oppvaskmaskinen og endte med å sitte å spille SimCity 4 til Ken kom hjem fra jobb.

Senere i kveld var jeg igjen på yoga med flinke Therese fra TOG Yoga i Fredrikstad. Moro å kjenne at jeg fikk til øvelsen fra forrige gang litt bedre allerede på gang nummer 2. Det gir virkelig motivasjon for å fortsette! Dessuten er Therese veldig flink til å gi ros og være positiv og hun sier flere ting jeg kan ta med meg videre i prossessen min.

Jo, også har det jo vært helg da! Og Tittin har vært på besøk fra Oslo, noe som var veldig kos. Vi har egentlig tatt det rimelig chill, sånn sett bortifra en tur til Strømstad og Svinesund. Klarte å miste mobilen min i Strømstad, noe jeg ikke fant ut før jeg kom til Svinesund, så ble en rimelig kjapp tur tilbake igjen. Men vi fikk handlet det vi skulle og litt til. Kofferten til Tittin var jo tyngre når hun dro herfra enn da hun kom ;) Vi var dessuten en liten tur på byen på lørdagen, men det var ikke noe særlig å skryte av. Vi følte oss gamle og ikke helt i gjenge på noen av stedene vi stakk innom, så vi endte med å dra hjem, spise, spille og sove isteden. Ikke ble det tatt noe særlig med bilder heller, så har ikke noe å vise frem.

Nå er det straks nattan, men først skal jeg drikke opp teen min :) Håper du har hatt en fin mandag og at tirsdagen blir enda bedre!260116

 

 

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 622 andre følgere