Stikkord

, , , , , , , , , , ,

Solstrålene danser i bølgeskvulpet i strandkanten, blekket størkner fort idet pennen glir over papiret, brisen leker med bladene i den store hagen, malepenselen blander farger på det store, hvite lerretet. Det er sommer, sol og en skyfri himmel. Langt unna, på en asfaltert vei gjennom skogen kjører en bil. Hvem det er som kjører bilen vites ikke, men sjåføren er stødig på gassen og holder jevn fart. Kjører kanskje litt for fort, men det er ikke ofte den treffer på andre biler. Legger seg litt for langt inn i svingene innimellom. Gasser på ut av svingen og plutselig hopper to rådyr ut i veien lenger fremme. Sjåføren blir nødt til å bråbremse og sitter med hjertet i halsen. Føler seg litt ør og kjører inn til siden. Da blir personen var på en skogsvei som ligger litt skjult mellom de store grantrærne på høyre siden. En enslig postkasse er festet til et tre. Titter lengre inn for å se etter bebyggelse. Det er lenge siden forrige hus. Sjåføren blir nysgjerrig og bestemmer seg for å følge veien innover…

Om du kjører gjennom skogen og det åpenbarer seg en litt tildekket skogsvei på høyre side, mellom trærne, og du setter på blinklyset mot høyre og følger veien innover et ganske så langt stykke, gjennom dumper og over en liten bro, før du kjører nedover en lang, litt bratt bakke. Til slutt vil du se et lite, rødt hus. Bortenfor det lille, røde huset står to små andre røde hus. Alle tre husene ligger innenfor et  gjerde og du må gjennom en liten port for å komme inn.Tumblr_lgm5lmjyth1qgw7o3o1_400_large
Det ene kan se ut som en bitteliten låve og det tredje har blitt bygget i ettertid. Du ser det fordi det ikke har helt det samme stilen. Vinduene er avlange over store deler av veggen, ikke vanlige og små som på hovedhuset. Det første huset du kommer til, når du går ut av bilen og lukker opp den lukkede porten og kjapper deg inn, slik at hønene som går løse på tunet ikke slipper ut, har to etasjer. Om du kommer midt på dagen, rett før lunsjtider, er det nok ganske stille i området. Jeg vil tippe at du kanskje er litt nysgjerrig og titter forsiktig inn i et av vinduene i første etasje. Der ser du kanskje rett inn på kjøkkenet. Gardinene i vinduene er blå og hvite med ruter og i vinduskarmen står diverse urter til matlaging. På det lille kjøkkenbordet rett på innsiden er en blå duk som matcher gardinene og veggene lyseblå. På komfyren står det kanskje en tekanne og jeg vil tippe at du merker deg at oppvasken etter frokosten ennå ikke er tatt. Du kan se videre innover noe du antar er stuen, men egentlig er det et lite bibliotek fylt av bøker fra hele verden. Du ser en tykk matte på gulvet og to gamle, grønne lenestoler ved et lite rundt bord. Vinduene er fylt med grønne blomster og på bordet står et askebeger med noen sneiper oppi.

Kanskje fortsetter du rundt huset og kommer til en diger hage. Om det er sommer ser du alle markblomstene som vokser vilt og den enorme rosebusken som vokser tett opptil verandaen. På den andre siden av verandaen vokser det fire digre solsikker som strekker seg mot himmelen. De er høye og du kan se hvordan de er bunnet opp med små hyssinger langs veggen, helt opp til et vindu i andre etasje. På verandaen og ned trappen står det store krukker med krydderurter. Det står også et trebord med forskjellige, gamle stoler rundt. Stolene er i forskjellige farger. I midten av hagen står en gammel brønn og et skilt hvor det står ”ønskebrønn” som henger over brønnen.
Om du går mot den vesle låven ser du en liten grønnsakshage og i rendene hvor det er plantet ser du små skilt av tre, hvor det er skrevet: ”Poteter”, ”Kålrabbi”, ”Gulrøtter” og ”Aspargers” med håndmalte bokstaver. Ved siden av står et vanlig drivhus og du skyver døren på gløtt og titter inn. På innsiden vokser både agurker, tomater og sukkererter. Hagen er fylt med epletrær, plommetrær og ripsbusker. De er store og frodige og du ser at i flere av trærne henger det fuglehus i alle regnbuens farger. Kan hende finner du et eple liggende på bakken, som du tar opp, gnir mot shortsen og tar et jafs av. Du kjenner den søte eplesaften mot tungen, mens du titter utover hagen. Det er vakkert og en behagelig sommervind blåser gjennom håret ditt. Du rykker til i det du kjenner noe mykt som dytter seg inntil leggen din og du titter ned. Der står det en katt og maler mot deg. Lukter litt og stryker seg inntil deg igjen, mens du bøyer deg ned mot den for å stryke den over ryggen.5949617743_ec4d9f1d32_z_large

Nederst i hagen ser du høyt siv og du skjønner at det er vann der. Mens du tusler nedover hagen ser du at det har blitt tråkket en slags sti nedover mot vannkanten.

Du vandrer nedover stien og ripsbuskene står på rekke og rad, snart klare for å plukkes. Du kommer ned til sivet og ser at det er kuttet til en liten gang gjennom sivet. På andre siden er det en strand som går over i myke svaberg. Du ser hvordan skogen omslutter det vesle tjernet på alle kanter utenom denne siden og først nå legger du merke til det lille, hvite lysthuset som er bygget mellom svabergene rundt femten meter bortenfor deg, på høyre side. Rundt er det en stor brygge og i bryggen er det knyttet fast en enkel jolle. Lengre ute i vannet ligger en flytebrygge man kan svømme ut til. Kan hende stikker du hånden ut i vannet for å kjenne på varmen og om du ikke synes det lille tjernet er kaldt, kan det hende du sparker av deg skoene, sandalene, og vasser forsiktig uti. Kanskje er det litt kaldt til å begynne med og vannet kiler deg rundt anklene, men etter hvert føles det bare deilig.

Etter å ha sittet å tittet utover vannet en stund og latt føttene tørkes av solstrålene og du hører en øyenstikker surre forbi deg, tar du på deg skoene, sandalene, og beveger deg opp mot huset igjen. Du går mot det siste huset på tomten og på baksiden kan du skimte en gammel VW boble. Den har både røde, gule, lilla og grønne farger. Vinduene på huset er trukket for med tunge gardiner, så du får ikke noe innsyn utenom en tynn, tynn stripe mellom gardinene. På innsiden er det mørkt på grunn av gardinene, men du synes du skimter noe som beveger seg og når du er helt stille, nesten sånn at du holder pusten, kan du høre klassisk musikk danse gjennom luften.

Det begynner å bli varmt nå. På denne tiden av dagen står solen midt på himmelen og det finnes ikke en sky på himmelen. Du ser på termometeret på veggen som viser nærmere +29 grader celsius og begynner å tusle mot bilen igjen. Vil ikke forstyrre kunstneren som tydeligvis bor her alene med kattene.

1473724-8-1334186638696_large

Det du ikke vet er at du blir betraktet fra bak en tynn gardin i vinduet oppe i andre etasje på hovedhuset. Der står det en kvinne i en lang, blomstret sommerkjole. Håret er satt opp i en tust på hodet på grunn av varmen. Hun står å betrakter deg mens hun holder et glass med perfekt lunket rødvin i hånden. Hun har fulgt med deg siden du parkerte bilen og gikk ut. Hun gransker deg der du står i en litt baggy shorts og en enkel singlet og med solbrillene dyttet opp på toppen av hodet. Du tar et siste blikk utover den vakre hagen, før du tusler tilbake mot bilen. Hører hønene klukke og en hane som galer i det du lukker opp porten. På panseret av bilen din ligger en katt å titter nysgjerrig på deg. ”Enda en?”, tenker du. Lukker porten forsiktig etter deg og setter deg inn i bilen igjen. Katten hopper ned fra panseret når du starter opp bilen. Du kjører av gårde og tenker at du har funnet et hemmelig paradis.

– En har funnet paradiset vårt, tenker jeg i vinduet, før jeg setter fra meg det nå tomme glasset på skrivebordet som er overfylt av papirer og bøker, før jeg stryker en katt over hodet snakker til den.
– Kom, så går vi ned å lager noe lunsj til oss!. Katten gjesper, strekker på seg og hopper ned fra sofaen ved siden av skrivebordet. Følger etter meg på lette poter ned trappen til første etasje. Inne på kjøkkenet finner jeg frem egg, melk, tomater, skinke og purreløk. Knekker eggene i en bolle og visper til en flytende masse før jeg setter bollen fra meg. Trekker frem en kjøkkenkniv og en fjøl og skjærer opp grønnsakene og skinka før jeg heller eggene opp i pannen. Blander inn det oppkuttede og krydrer forsiktig med salt og pepper.
– Jeg glemte melk, tenker jeg og går bort til kjøleskapet og åpner døren. Heller opp i et par skjeer melk i pannen og blander det inn. Heller samtidig opp litt melk til kattene som har begynt å sirkulere rundt føttene mine. De fem kattene stimler sammen rundt bollen jeg fyller med melk. I mens setter jeg på kaffe og tevann og tar frem et brett fra skapet. Fyller brettet med to tallerkner, bestikk, kopper og oppskjært brød. Setter ned varmen på platen før jeg bærer med seg brettet ut på terrassen. Lar verandadøren stå åpen.

Inne på kjøkkenet er omeletten straks ferdig og jeg legger ost på toppen, før jeg skrur platen ned til den laveste temeraturen. Kaffen helles over på kannen og tekannen på ovnen tuter. Vannet er klart. Jeg bærer de siste tingene ut på verandaen, før jeg tripper raskt ned de fire trappetrinnene og rusler rolig bort til atliéet som kunstneren har trukket for alle gardinene til. Når jeg lukker opp døren spilles enda en klassisk synfoni over rommet. Jeg går gjennom det første rommet hvor det står en diger peis i hjørnet, en deilig og myk sofa og på gulvet er det diverse tepper, pledd og puter. Man kan sitte hvor man vil. På den ene veggen henger det et stort speil som gjør at det lille og intime rommet ser enda større ut og et maleri av en naken kvinne som står på en flåte ute i vannet, med vinden som blafrer gjennom håret hennes. Jeg smiler og mimrer tilbake til en regntung sommerdagen for noe som føles ut som en evighet siden. I neste rom finner jeg kunstneren stående å nærmest danse med penselen mot et digert lerrett. Kunstneren er tydeligvis i sin egen verden, for han reagerer ikke på at jeg kremter høyt. Til slutt pirker jeg han på ryggen og han skvetter til så malingen flagrer og jeg kjenner en dråpe treffe meg på kinnet. Kunstneren tar seg friheten til å tørke bort malingsflekken men ender med å bare trekke den utover. Jeg skjærer en grimase til han og sier at lunsjen er klar. At det bli omelett i dag.
– Genialt! Kommer straks, skal bare skylle penslene, sier han og samler penslene og går bort til vasken. I mens tusler jeg tilbake og blir møtt av en liten pus på vei inn døren. Bøyer meg ned og løfter den opp.
– Du skal vel ikke være her inne du, lille venn? Stryker den bak øret før den hopper ut av armene mine og løper etter en sommerfugl den fikk øye på. Jeg går forbi ripsbuskene og knekker av en liten klase med bær. Jeg blir stående å se utover den flotte hagen. Alle blomstene som blomstrer og tenker at det er uendelig vakkert her.

– Kommer du eller?, roper kunstneren som nå har kommet ut i dagslyset. Han holder hånden opp for å skygge for solen.
– Ja, jeg har vært klar lenge, svarer jeg og går mot verandaen igjen. Han går foran meg i en lang skjortel med masse malingsflekker på.

429421_318974994817812_134478469934133_836721_1374883234_n_large

Fortsetter følger om leserne vil.

Advertisements