Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Selv om de aller fleste dager er bra er det lov å ha dårlige dager. Dårlige dager er noe alle har. Noen har fler, mens andre har færre. Jeg har heldigvis ikke så mange dager som er gjennomført dårlige, men denne sommeren har humøret svingt. Hovedsakelig har det vært en bra sommer, til tross for regnet, alle skyene, vinden. Jeg har ikke tenkt sånn veldig mye, men jeg har tenkt litt. Det var rart å gå fra å pendle til Fredrikstad fire dager i uken til å plutselig ikke gjøre noe som helst. Det kom så boms på meg og jeg burde å tenke hvordan jeg hadde klart å gå hjemme så lenge før. De første ukene av ferien gikk dørgende sakte. Jeg kunne like godt sittet å sett maling tørke og følt at tiden gikk kjappere. Heldigvis tok ting seg opp og jeg har fått muligheten til å se andre steder enn Halden denne sommeren. Fint å møte folk jeg ikke ser så ofte (uavhengig av om det er venner eller familie) og det er deilig å komme seg vekk fra Halden.

Kveldene den siste tiden har vært litt vanskeligere. Jeg har følt på ensomheten litt. Og det er greit i grunn. Det er lov. Jeg har snakket en del med venner om det og jeg elsker disse menneskene som er der, som tar telefonen, som hører på sludderet mitt. De spør tankene. De sære tankene. Takk og lov ikke så paranoide tanker. Samtidig er det en hel del mennesker som har skuffet meg. Jeg trodde faktisk folk var ferdig med det. At jeg var ferdig med å bli det. Tydeligvis hadde jeg ikke lært nok.Angry Bird

I en samtale med en gammel venninne tidligere i dag snakket vi om mennesker, vennskap og bruk og kast. Hun sa: «Man er faktisk så heldig at man kan velge sine venner med omhu». Jeg tenkte at jeg forsto hva hun mente da, men jo mer jeg tenker over det, forstår jeg nå hva hun mente. Nå ser jeg klarere. Jeg ser alt som er på vei til å forsvinne. Hvordan noe svinner hen. Det er greit, det. Noen gang må ting gode ting forsvinne for at noe bedre skal få plass til å dukke opp. Akkurat som før i dag når Nabo-Morten slo vekk masse ugress med hjåen sin for at han skulle få kommet ned til vannet og jeg skulle få kommet frem til bringebærbuskene jeg har siklet på lenge. So close, but so far away…

Men jeg skal ikke bable for mye. Jeg skal snart legge meg. I morgen er det tidlig opp og gjøre istand til at jeg får fine mennesker på besøk. Så blir det fine folk, god musikk, latter og forhåpentligvis bra mat og drikke :) Jeg tror det blir bra. Virkelig :)

Ambivalensen er til stede, men jeg setter opp skylapper så jeg ikke skal se den. Gleder meg til skolen starter igjen. Gleder meg til at livet går videre. Har masse å se frem til. Har noen planer. Kanskje ikke så store alltid, men delmål er fint. En dag skal jeg lage diplom til meg selv :) Hvorfor? Fordi jeg fortjener det.

I am not afraid to walk away.

Advertisements