Stikkord

, , , , ,

For knappe to innlegg siden skrev jeg om at livet var ålreit. I dag har det vært dritt. Jeg skriver ikke dette for å klage, men for å rett og slett få det ut. For å vise at humøret mitt virkelig går opp og ned fort som fanken. I tillegg har jeg ikke vært helt frisk i dag. Fløyet på do i natt og hele formiddagen. Great. Jeg som hadde gleda meg til skogstur med skolen i dag. FML.

Når jeg har sånne dårlige dager som dette gjør jeg minst mulig. Jeg klarer ikke å karre meg opp av sofaen. Kanskje sånn bortsett fra at jeg sleper meg inn på kjøkkenet for å finne noe enkel mat. Jeg karrer meg tilbake og faller ned i sofaen som en ekstra tung potetsekk og har ikke engang lyst til å se ut av vinduet for å face verden. Jeg tenker masse teite tanker og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å forandre dem på egenhånd.

Og jeg tenker at alle har nok med sitt. Jeg har jo nok med mitt selv. Jeg tenker at folk er dritlei av det elendige humøret mitt og jeg frykter at de allerede er lei hele meg. Det er sikkert superslitsomt å være rundt meg, men tenk da på hvor slitsomt det er for meg. Alt jeg trenger er noen som drar meg med ut og gjør noe annerledes. Noe spontant, om det så bare er å gå en tur i regnet. En som trekker meg inntil seg og sier at det går over. Vi trenger ikke engang å prate, bare gjøre noe. Noe bra.

Men vet du hva? Kanskje ikke alle takler meg, men jeg liker den jeg er innimellom. Jeg vet at jeg kan være morsom og at jeg har et godt hjerte og hvis det ikke er bra nok, så er ikke det mitt problem. Jeg er kanskje ikke alltid den gladeste jenta. Heller ikke den peneste eller tynneste og jeg har kanskje litt bagasje, men jeg klarer å få meg selv glad innimellom og på en rar måte så liker jeg den jeg er. Kanskje bare ikke akkurat i dag.

Men det er lov å være lei seg, frustert, sint og egentlig ikke ane hva man driver med. Det er lov. Selv den blideste og mest positive personen har noen sånne dager. Man må bare fortsette å kjempe. Dra seg selv opp. Uansett hvor tøft det er.

Reklamer