Stikkord

, , , , , , , , , , , , ,

Jeg satt og leste. Jeg satt og skrev. Melankolien kom over meg som et nett. Jeg fikk en klem. Riktignok en virituell klem, men det funket. Det var nok. Og jeg kjente lettelsen komme og fjernet melankolien. Jeg smilte litt for meg selv. Kjente på noen følelser av hvor godt det skal bli, hvor godt det faktisk er å vite og føle det jeg gjør.

Så kom en melding. En avtale i morgen har blitt omgjort og brått ble det stress i hodet mitt. Tankene flagret og jeg kjente på skuffelse. Og jeg klarte ikke å holde tilbake tårene. Herregud, det er jo ikke noe å gråte for en gang! Men jeg er bare lei av å bli skuffet. Og jeg vet, jeg kjenner meg selv såpass godt nå at jeg vet, at hodet mitt gjør det verre enn det er. De negative følelsene forsterker seg selv.

En banal, kort samtale og ting var i orden igjen. Noen følelser kommer fort og overveldene, men jeg vet at de ofte går like raskt over.

Advertisements