Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Om cirka to måneder:
Latteren din fra baksetet bringer frem gamle minner fra en annen tid. Jeg rekker ikke å tenke så mye for musikken spiller og jeg tenker ikke, jeg bare fokuserer på det som blir sagt.
«Mye å gjøre i kveld?»
«Nei, det er ganske stille.»
«Åh, ja det er vel fordi det er januar…»
«Ja, alltid stille på kveldene da, ja»
«Inn veien til venstre der»
Jeg husker nachspillet i biter. Sommerkveld. Alene på fylla. Kjøpte brus. Blandevann. Prat om masse ukjent. Husker at jeg gikk derifra. Hvor bodde jeg på den tiden? Damhaugen? Rødsveien? Jeg klarer ikke å huske det. Jeg var for full på den tiden. Og du sitter i baksetet å ler den ikke helt ekte latteren.

tumblr_lu5u84R5Fx1r0izm5o1_500

Halvannet år siden:
Sommerfuglen. Jeg husker øyeblikket jeg så den sommerfuglen. I en sofa i en fremmed by. Og jeg har aldri glemt den sommerfuglen. Hvordan den desperat prøvde å komme seg ut. I oktober. Og jeg bare visste at den sommerfuglen, den betyr noe. Hva betydde den? Forandring. Utvikling. Fremgang. Frihet.

tumblr_lu5u84R5Fx1r0izm5o1_500

3 år siden:
Jeg våknet og han var borte. Han satt sikkert i stuen. I stuen satt ingen og han var vekk og det har plaget meg i altfor mange år. Jeg våknet opp i den samme sengen, men i en ny leilighet flere år senere bare for å se om noen lå ved siden av meg. Tre ganger, kanskje fire. Det gikk over, men jeg frykter fortsatt at noen bare forsvinner. De som betyr mest og jeg hungrer etter annerkjennelse. Er i det minste ikke destruktiv lenger. Selv om jeg har lyst.

tumblr_lu5u84R5Fx1r0izm5o1_500

I høst:
Jeg dro hjemover. Jeg var klar for et nytt kapitell. Jeg bladde til neste side i boken. Jeg var mer fri enn jeg hadde vært på evigheter. Husket knapt hvordan det føltes, men kjente at det var deilig. Tankene var slutt. Jeg hadde innsett! Jeg hadde godtatt. Jeg hadde gått videre! Og det var godt.

tumblr_lu5u84R5Fx1r0izm5o1_500

I vinter:
«Men jeg tror ikke jeg klarer å stole på deg igjen», sa jeg til deg og tenkte tilbake til den gangen for flere år siden. Den natten hvor sannheten hadde kommet for en dag. Tårene. Skrikene. Det som hadde blitt gjort. Så ble alt lagt over på meg. Jeg var den store, stygge ulven. Vel, det spiller ingen rolle. Vær deg selv, bare ikke vis meg skuespillerinnen. Jeg er ferdig.

tumblr_lu5u84R5Fx1r0izm5o1_500

Våren for to år siden:
«Vi er så dumme», hvisket du.
«Dumme?», spurte jeg og lurte på hva i helvete du snakket om.
«Vi gjør det samme igjen og igjen uten å tenke konsekvenser».
«Kan vi ikke bare la det ligge. La ting være ting og bare ligge her på sengen og drikke te og røyke filtersigaretter og snakke om hva skyene på himmelen ligner på istedenfor?»
«Jo, la oss gjøre det».
«Suketter?»
«Ja, tre stykk».

tumblr_lu5u84R5Fx1r0izm5o1_500

Presens:
Telefonen er snart død og det gjør ikke noe. Lydløs i et annet rom. Lystig musikk spiller, men ingen er egentlig helt glade. I dag vil jeg vekk til et annet sted. Til fremtiden. To myke katter har krøllet seg sammen på to ulike steder. Kjenner en myk pelshale kile meg i nakken. Jeg vil ikke. Har ikke lyst. Og jeg akter å ikke gjøre noe som helst. Nekter tankene å tenke. Har overhode ingen grunn til å gjøre alt dette. Gjøre ingenting av dette. Akkurat i dag, bare i dag, vil jeg være helt alene. Ikke snakk til meg.

Reklamer