Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Nå har jeg endelig tid til å bare sitte å slappe av og spille random musikk og kose med katten og drikke te og røyke tre røyk etter hverandre, om jeg vil. Og siden jeg har det, så kan jeg jo også fortelle om Oslo-turen på mandag!

Dro med bussen innover til hovedstaden kvart over ni, mandag morgen. Turen føltes lenger ut enn vanlig, men var inne til riktig tid. Gikk for å møte fineste Kaja og vi fant ut at lunsj var en god idé og derfor tuslet vi til TGI Friday’s i Karl Johan. 558654_10152736024085006_1245319685_nEtter å ha spist nydelig mat tuslet vi for å titte litt i noen butikker. Gikk også forbi Grand Hotell med en haug av fjortiser utenfor. Vakten så litt skrekkslagen ut. Han har sikkert gruet seg til dette i flere uker. Jeg snakker selvfølgelig om at Justin Bieber skulle komme. Gud, for et sirkus…

Anyway! Vi tuslet rundt og jeg kjøpte meg noen sårt tiltrengte tights og Kaja kjøpte seg verdens kuleste skinnjakke og jeg er evig misunnelig! Jo, også fikk vi gratis is og det klager man ikke på, selv om det er litt kaldt og regntungt.

Til slutt dro jeg videre med t-banen til onkel Oslo. Han skulle, som tidligere nevnt, være med meg på sykehuset. Så vi fikk noen timer til å snakke sammen og fikk snakket masse. Utrolig hyggelig å se både han og Advokaten igjen! Dessuten setter jeg pris på all den hjelpen og støtten de gir meg.

imag0032

På Ullevåll fant vi lett frem og ble sittende og vente. Og vente. Og vente. Helt til en hyggelig dame-doktor ropte meg opp. Dro med meg onkel og presiserte at dette var onkel og at han SKULLE være med inn. Noe som selvfølgelig var helt greit. Så snakket vi litt og jeg viste frem føttene mine. Og sto på tærne og hælene og gikk litt frem og tilbake. Hun sa at jeg hadde god gange til å ha slike bein og hun tippet det var fordi akillessenen hadde blitt forlenget. Så ba hun oss vente litt, fordi hun ville at sjefen sin også skulle se på føttene mine. Vi ventet og ventet, helt til han kom. Han kjente på føttene og jeg måtte stå litt på tærne igjen og forklarte at jeg følte at jeg belaster beina på to ulike måter. Venstrefoten, som er den som ser verst ut, den blir helt belastet, mens høyre fot, der belaster jeg ytterste delen av høyre side mest. Så snakket vi litt om operasjon og at det mest sannsnylig blir til høsten, noe jeg ble veldig lettet over. Vi snakket om traumene mine fra tidligere operasjoner og hun fortalte om en ny måte å gi bedøvelse på og jeg roet meg ganske mye ned. Foten min vil aldri bli helt bra, men den vil bli bedre og jeg vil etter noen operasjoner, gå på en annen måte enn slik jeg gjør nå. Selv om jeg visstnok går veldig bra i forhold til hva hun hadde trodd at jeg skulle gjøre. Men alt blir vel en vane tipper jeg.

Jeg kjenner at jeg gruer meg litt mindre til å operere nå. Men vi fikk også vite en del ting verken jeg, onkel eller mamma har vært klar over tidligere og på grunn av dette har jeg nå bedt om å få tilsendt journalen min fra de sykehusene som jeg har blitt operert hos. Jeg føler i allefall at jeg går en spennende tid i møte. Mye kan og vil skje!

Etter møtet med legene kjørte onkel Oslo meg til Oslo-kusina som bor i en fin liten leilighet i nærheten av Bislett. 563846_10152736883545006_790334539_nDer rakk vi å drikke te, diskutere og prate en times tid, før jeg måtte dra for å rekke toget hjem. Kom hjem sent, fikk hentet taxien, takket være en fin kollega, og kom meg til slutt i seng :)

For å lese historien min om føttene mine kan du gå til blogginnlegget I am not crazy; my mother had me tested.

 

Advertisements