Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

Jeg er lei. Jeg er lei av ambivalent humør. Jeg er lei av å bli så forbanna skuffa over folk og jeg er lei av å egentlig ikke helt være sikker på om det bare er jeg som forventer/krever for mye eller om det er noe annet som er grunnen. Jeg er lei av at folk sier en ting og gjør noe annet. Jeg er lei av brutte avtaler. Halvveis-avtaler som aldri blir noe av. Jeg er lei av at folk skal fortelle hvordan jeg skal ha det og jeg er lei av å ikke få tid til alt jeg vil gjøre og jeg er lei av at når jeg endelig har tid, så er det overhode ikke noen som kan/vil. Jeg er lei av at folk ikke svarer på meldinger. På facebook. På sms. At folk ikke tar telefonen.

Og ikke minst er jeg lei av å ha det sånn som jeg har hatt de siste dagene. Kanskje egentlig litt mer enn det også. Jeg er lei av å late som. Jeg er lei av å prøve å forstå, men ikke forstå noe som helst. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør. Jeg er egentlig litt lei av å være meg, for kanskje det egentlig bare er oppi hodet mitt og at folk er oppgitt over at jeg igjen er usikker og trenger så sinnsykt med oppmerksomhet for å kunne stole på at folk mener det. Jeg trenger noen trygge folk som jeg kan gradevis bygge opp en tillit til. Tillitten har blitt knust så mange ganger at jeg i grunn ikke synes det er rart at jeg reagerer som jeg gjør. Slitsomt? Sikkert. Det er faktisk utrolig slitsomt for meg.

Jeg klarer ikke å tro at folk blir her, jeg. For gang på gang blir det motbevist og de teite tankene tenker: «Hva var det jeg sa? hvorfor skulle noen gidde å bli hos deg. Du er jo teit, så jævla slitsom å ha med å gjøre. Skjønner ikke åssen de gadd i utgangspunktet. Vel, de kjente deg jo ikke så mye i starten. De trodde du var okei. De tok feil. Du er ikke okei. Du er rett og slett ikke bra nok. Ikke bra nok i det hele tatt. Skjønner ikke at du gidder å prøve engang.»

Og det kan hende at den stemmen snakker tull. Selvfølgelig vet jeg jo at den gjør det, men likevel. Likevel er det så sinnsykt vanskelig å tro.

(1) Tumblr

Reklamer