Stikkord

, , , , , , , , , ,

Tenke-tanke-tanken. Hodet krøller seg og det er ufattelig slitsomt. Jeg vasker huset bare for å ha noe å gjøre. Støvsuger gulvet i alle rom. Vasker opp all oppvasken som har stått og samlet seg på benken i kanskje en uke. Jeg har vært giddaløs altfor lenge. Jeg rydder i klærne mine. Bretter ting pent sammen. Henger arbeidsskjortene inn i skapet. Henger genseren til lufting i vinduet og ser at den tynne gardinstanga bøyer seg nesten litt for mye. Jeg støvstuger trappa og kattene løper å gjemmer seg. Slipper de til slutt ut når jeg kaster søppel og pizza-eske. Kaster evig mye reklame som har samlet seg på doen. Legger det nye baderomsteppet, jeg fikk av mamma fra IKEA, på gulvet ved dusjen. Titter og gleder meg til å gå på det med bare føtter. Det er så mykt og deilig. Jeg vannet blomstene og tørker opp tingene jeg har vasket opp, men som ikke fikk plass i stativet. Musikken høres, men den skulle vært høyere. Nettet går treigt og mens jeg venter spiller jeg The Simpsons tapped out. Tankene er der fortsatt og jeg snakker med både SiriPiri og BT. Takknemlig for både internett-klemmer og ting som får meg til å le for meg selv.

Roberto kommer over på en kopp te og vi snakker om problemer og ikke problemer og venner som en gang var der, men som nå er vekk og hvordan det er mulig å bli nesten fysisk kvalm av å se et bilde på facebook. Teen er varm og vi slurper den i oss i små drag. Jeg har tent te-lys og det spiller rolig-behagelig-småmelankolsk musikk i bakgrunnen og livet føles litt bedre og Roberto syns jeg har fått det så fint i leiligheten min og det er koselig å høre det fra så mange. Som Maya også sa her om dagen; «Det er skikkelig deg!» og da har jeg kanskje oppnådd det jeg har hatt et ønske om. Å få leiligheten her til å bli sånn jeg ville ha den. Men det er noe jeg vil forandre på. Jeg må få printet ut bilder til rammene på veggen. Skal ha bilder av de beste menneskene i livet der.

tumblr_mrqgtuKJOJ1rc2ub3o1_250

På vei ned for å følge Roberto ut stopper vi ved en gammel bilderamme som er fylt av gamle bilder fra en svunnen tid. Masse mennesker. Masse minner. Det er rart å tenke på at jeg nesten ikke snakker med noen av dem lenger. Vi snakker litt om det, før jeg åpner døren og en liten Prinsesse Snø kommer inn døren. Løper forbi beina våre og opp til matskåla. Jeg lukker døren etter å ha tatt farvel med Roberto. Går opp og på toppen av trappa står Sokrates og venter på meg.

Jeg gir kattene noe godteri og heller opp en kopp te til meg selv. Det er godt med te. Det er lenge siden jeg har drukket det. Det er lissom ikke en sommergreie det med te. Man skal drikke det når man er litt kald og litt smådeppa eller når man ler. Jeg snakker med noen på facebook. Prøver å få kollegaene mine som er på ferie til å huske å sende kort. Lurer på om de kommer til å huske det i morgen. Prinsesse Snø ligger å sover på et pledd jeg har lagt på puffen.

Det er mørkt og klokken er altfor mange og jeg burde lagt meg for minst en time siden, men akkurat nå ble jeg bare sittende å skrive dette og jeg vet egentlig ikke om det er noe å lese i det hele tatt, men jeg måtte bare skrive noe. Om det så bare var så random som overhode mulig. Jeg bare trengte det.

Advertisements