Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , ,

Ute å går. Går raskt. Går raskere. Småløper innimellom. Går den samme ruten som jeg har gjort nesten alle andre kvelder den siste uken. Går en annen vei. Går annenhver gate opp og ned. Stormer forbi den tidligere stamkneipa. Ser de fulle menneskene. De ser antageligvis ikke meg. Jeg tenker ikke engang tilbake på den tiden. Bare går videre. Det er for mange ord i hodet mitt og det er for mange ord som trenger å bli sagt, men som aldri kommer til å bli sagt. Det er ikke det at jeg ikke vil, men andre vil ikke høre dem og da blir det verre.

Går gjennom parken. Skrittene går fortere og brått løper jeg. Jeg løper uten å dø av pusteproblemer. Jeg løper en runde. Stopper opp. Går halve runden tilbake. Løper en ny runde. Går halve tilbake. Tenker at nå skal jeg gi meg. Nå skal jeg gå hjem. Nå skal jeg dusje og legge meg. Nå skal det bare være stopp! Og hodet raser men ikke tankene. Tankene har på en måte bare stoppet opp og jeg fokuserer på å få igjen pusten, for jeg er da tross alt ganske så elendig til å løpe og den derre kondisen alle snakker om, den trur jeg at jeg miste på et flyttelass for noen tiår tilbake, men jeg er ikke helt død og brått tar jeg meg i å løpe en runde til og idet jeg vurderer å bare ta en halv runde, gir jeg bånn gass. Jeg gir faen i om noen går forbi. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, sånn egentlig. Og jeg presser meg til å løpe runden ferdig. Det går kanskje ikke like fort, men det er ikke nødvendigvis målet. Målet er å klare å løpe den jævla runden ferdig og den er ikke stor, men den er nok.

Det er en start og gudene skal vite at det kan hende jeg klarer å holde det slikt gående. Klare å presse meg selv litt og litt for hver gang. Men det kan hende at jeg kanskje allerede har gitt opp neste uke. Kanskje jeg bare gir opp fordi jeg er usannsynelig sliten en kveld eller jeg har hodepine eller noe, men hva så? Jeg har prøvd og jeg har klart noe og jeg skal være stolt av meg selv for hver eneste gang jeg løper tre runder og kanskje jeg klarer en mer enn forrige gang neste gang. Kanskje ikke. Poenget er at jeg iallefall er i bevegelse en times tid hver kveld.

Run like Channing Tatum is waiting for you at the finish line:Channing Tatum

og han bare:
<3

Før vi sammen går å koser med katter og spister pizza:Husband | via Tumblr

Fra alvor til tant og fjas, men det er jo sånt jeg liker’t innimellom.

Nuuuh! Erre nattan gitt! Nattifnatt :)

 

Advertisements