Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dagene går sin vante gang, selv om det er påske, så er det jobbing. Ikke noe ferie på meg, ennå! Meeeen om cirka en måned setter jeg og Hæger oss på flyet til Hellas! Nærmere bestemt Santorini! Åh, som jeg har drømt om å dra dit! Har sittet uendelig mange ganger og bare sett på bilder derifra. Det ser så utrolig vakkert ut.

I går hadde jeg besøk av Hæger og vi ble sittende å snakke, slik vi ofte gjør. Dagdrømme sammen. Sånt liker jeg :) Begge hadde lyst til å komme seg litt vekk snart. Oppleve noe nytt. Så vi ble sittende å titte litt på reisesider og brått hadde vi funnet et koselig, lite hotell. Flybillettene var heller ikke all verden, så vi hoppet i det! Hvorfor ikke? Jeg mener, Hæger er snart ferdig med en bachlor som jeg vet hun jobber hardt med. Og jeg? Vel, jeg er nødt til å jobbe hele sommeren fordi jeg mest sannsynlig får den etterlengtede fot-operasjonen i slutten av august, starten av september. Dessuten, å reise til Syden midt på sommeren hadde uansett vært bortkastet. Norsk sommer kan jo være så utrolig herlig! :D Så vi fortjener denne ferien begge to!

Jeg har drømt om å reise lenge nå. Helt siden i høst har jeg vært reisesyk og har sittet og lest og drømt mange kvelder og dager. Jeg trenger å komme meg bort litt innimellom. Føle at jeg lever. At jeg ikke bare sitter å venter på at noe skal skje. Jeg kan ikke alltid sitte å vente til at det skal passe alle andre heller. Den siste tiden har jeg følt at livet står litt stille. Det skjer ikke noe nytt. Ikke det at det trenger å skje noe heeele tiden, men jeg trenger å føle at ikke alt står på stedet hvil i evigheter. Jeg føler at jeg har brukt år på det tidligere. Nå må jeg bruke tiden mens jeg fortsatt har den.

Det er kanskje derfor jeg blir så oppgitt også. Jeg føler ikke at alle forstår meg når det kommer til det. Mens de aller fleste velger å være glade på mine vegne og ønsker meg en god tur, surmuler andre som derimot ikke har de samme mulighetene. Det er så synd at noen går såpass langt at de må skrive kryptiske statuser på facebook om det.

Det er mange ganger man sitter å dagdrømmer sammen med andre om at det og det skal vi gjøre! «Vi må reise til Liseberg til sommeren!» «Vi måå ta dansebåten snart!» «Tenk så morsomt det hadde vært med roadtrip!» Men det skjer ikke. Enten fordi at når tiden kommer, så tenker man rett og slett ikke over det lenger. Kanskje satt man å dagdrømte og planla det hele mens man var småfull og hadde drukket noen øl. Kanskje bare har man ikke den samme kontakten lenger. Kanskje har man ikke penger. Eller kanskje man eeegentlig ikke har så lyst lenger. Det er mange grunner. Uendelig mange. De kan være forskjellig fra person til person.

Det er trist at slike ting skjer, men det er en del av livet det også. Jeg er iallefall ikke lei meg for at jeg skal ut i verden og oppleve litt! Og jeg har flere planer. Ikke alle like store og ikke sikkert alle blir slik jeg har tenkt, men det er lov å drømme. Å fantasere. Å leve. :)

Reklamer