Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Denne uka er straks over og det er på tide å ta en sammendrag av hele uka her :)

Mandag:
Siden dette var kveldsuka på jobb hadde jeg laget en del planer på formiddagen, så mandagen var det lunsj med JG. Siden det er evigheter siden sist vi fant på noe, mener jeg. Ganske sikker på at vi knapt har sett hverandre siden i fjor sommer (!). Men det var veldig hyggelig å sees igjen. Tusla ned på Bryggerhuset og ble sittende der frem til jeg skulle på jobb. I tillegg var jeg fortsatt støl. Det var iallefall slik det føltes. Jeg tok det for gitt at det bare var at jeg var støl etter å ha holdt på ute i gården helga i forveien.

Tirsdag:
Jeg lånte bilen av mamma for å kjøre til Fredrikstad. Der møtte jeg Amadeus og sammen dro vi for å kjøpe nytt kamera til meg :) Grunnen var at jeg hadde fått et gavekort etter å ha deltatt i en spørreundersøkelse og rett og slett at mitt gamle, kjære Nikson D40 har begynt å synge på siste vers. Ikke er jeg såå tekninsk inni det lenger og det er litt for stort og tungt til at jeg gidder å dra det med meg over alt. Så når jeg fikk mulighet til å kjøpe et Samsung NX1000 til en litt billigere penge enn planlagt, så måtte jeg jo bare utnytte meg av den muligheten! (klikk på linken for å se nærmere på kamera). Når vi først var på tur ble det også litt småshopping i andre butikker og jeg kom hjem med både bøttegrill og andre småting ;) Dessuten var jeg så heldig å få med en gratis Samsung Tab når jeg kjøpte kamera! Tab’en skal mamma få, slik at hun kanskje kan bli litt flinkere med internett :P
Ellers var jeg fortsatt støl og ryggen hadde også begynt å murre. Det gikk helt fint når jeg gikk, men å sitte gjorde at jeg både hadde vondt og ble stiv.

Onsdag:
Var en liten tur i byen for å møte Kikki og vesle Lucas. Ble sittende på Bryggerhuset før vi gikk en tur i parken og endte med å teste ut den nye kaféen i gågate, nemlig Pollys Tearoom. Fantastisk god te og cheese chocolate cookie! Her kommer noen bilder fra onsdagen:

Selfie i parken!

Selfie i parken!

Kikki og Lucas leker i parken :)

Kikki og Lucas leker i parken :)

Kafémys på Pollys Tearoom i Gågata :)

Kafémys på Pollys Tearoom i Gågata :)

Dro til slutt på jobb i 15-tiden og det var da smertene i hoftene satte inn for alvor. Det vil si, jeg hadde jo hatt vondt i flere dager, men så lenge jeg var i bevegelse merket jeg lite til det. Onsdag var også natt til 1. mai og da er det jo et kjent faktum at det kan bli mye å gjøre for drosjene utover. Dette er jo en av de «offisielle drikkedagene» i Halden! Men tydeligvis var det ikke så mange som drakk denne dagen i år. Eller, det var jo en del folk på torget en stund, men likevel ikke altfor mye å gjøre. Det gjorde vondt når jeg satt og når jeg skulle ut av taxien skrek ryggen min. Jeg gikk som en høne, føltes det ut som!

Torsdag:
Jeg våknet relativt tidlig. Hadde småvåknet flere ganger på grunn av at det gjorde vondt når jeg snudde på meg. Ja, jeg sover litt urolig til tider. Kom meg da opp av senga, men å gå ned trappa var såpass ille at jeg felte noen tårer. Endte med å sette meg ned å ake, slik jeg har gjort før når føttene har plaget meg. Men nå var det altså hoftene. Når jeg til slutt kom med ned på badet kom smertene i knærne og ilingene i leggene verre enn noen gang.
Etter frokost ble jeg liggende på sofaen og se på Bones. Sov litt til. Klokken nærmet seg jobb og jeg visste innerst inne at jeg ikke kom til å duge på jobb. Hva om jeg måtte ut av bilen for å hjelpe noen? Hva om jeg måtte bære poser opp eller ned trapper jeg ikke klarte å gå i? Tenk om jeg var nødt til å løfte tungt med en rygg jeg knapt klarte å bøye? Det endte med at jeg ringte Hæger for å høre om hun kunne kjøre meg til legevakten. Hun kom kjørende med pizza, så vi spiste pizza og dro deretter opp på legevakta. Møtte en svensk lege som tok meg i hånden og ønsket meg «Hjertlig velkommen til Halden legevakt!». Han bøyde litt på knærne mine. Ikke vondt, bare den typiske knaselyden fra venstre kne. Det var når han først klemte på hoftene mine at jeg skrek. Han mente det kunne være en betennelse og muligens en sammenheng med føttene mine. Feilbelastning eller noe. Han anbefalte å ta kontakt med fastlegen og muligens få noe fysioterapi.
Dro hjem igjen med betennelsesdempende og smertestillende. Hæger ble med og vi ble liggende på sofaen og se på film resten av kvelden.

To fine venner <3

To fine venner <3

Fredag:
Prøvde å få legetime, men legen min var ikke tilstede og den andre legen var fullt opptatt. Ringte sjefen og fortalte at smertene ikke hadde blitt noe bedre og at jeg først kunne få legetime på mandag. Takknemlig for å ha en sjef som forsto :)
Siden legevakta hadde sagt at det var bra å være i bevegelse og det var fint vær tenkte jeg å gå meg en liten tur. Det er jo som regel da jeg ikke kjenner smerten også. Så når Kikki lurte på om jeg kunne se etter Lucas en times tid mens hun var hos tannlegen, tok jeg med meg han i vogna og trillet en tur ned til havna. Vi tittet på endene og spiste mariekjeks. Det vil si, kastet mariekjeks overalt!

Senere på dagen kom Amadeus fra Moss og vi tok jomfrudommen på bøttegrillen min ute i gården her :) SAMSUNG CSC

Lørdag:
Lå rett ut og var i skikkelig dårlig humør egentlig. Sov en del. Svarte ikke på telefoner. Orket ikke andre mennesker. Aner fortsatt ikke helt hvorfor jeg var i så elendig humør, men det hjalp veldig at SiriPiri kom på besøk og ble sittende å skravle noen timer :) Takk for det <3

Søndag:
Ryggen er nesten bra. Det vonde i knærne gjør kun vondt om jeg sitter rett opp og ned. Hoftene kjenner jeg konstant, med mindre jeg går og går. Til slutt spurte jeg om ikke Hæger ville være med å gå tur. Det hjalp jo iallefall ikke å sittte stille! Så vi tok en liten gåtur forbi Blåsopp og til Hjelmkollen. Har aldri vært der før, men visste at det ikke var så langt å gå. Fra der vi parkerte til vi kom frem, kan det neppe tatt mer enn 20 minutter og da tror jeg jammen at jeg tar i litt. Hjelmkollen fort ligger like ved den gamle Svinesundsbrua. Som en følge av den usikre situasjonen før Unionsoppløsningen på starten av 1900-tallet ble fortet anlagt i 1902-03 som et fremskutt fort mot Sverige. Fortet dekker innseilingen til Halden og det gamle fergestedet ved Svinesund. (Broen ble først bygget i 1946.) Etter Karlstadforliket i 1905 ble kanonene fjernet og anlegget skulle bort. Anlegget er nå fredet og fortsatt eid av Forsvaret. 

Dette blir du møtt av når du kommer frem. Du kan gå inn i "huset" og gå gjennom det og komme opp på andre siden. Veldig mørkt og litt skummelt!

Dette blir du møtt av når du kommer frem. Du kan gå inn i «huset» og gå gjennom det og komme opp på andre siden. Veldig mørkt og litt skummelt!

SAMSUNG CSC

Panoramabilde fra toppen! Trykk på bildet for å se større versjon!

Det hjalp veldig å gå en tur! Hadde ingen form for smerter på tilbakeveien og håpet at de skulle være borte en god stund, slik de var på fredag, men…
Vel hjemme laget vi oss middag og ble sittende å se noen dokumentarer om andre verdenskrig. Smertene i hofta er tilbake igjen. Om jeg ligger rett ut på sofaen, så går det bra, men sitter jeg er det like ille. Heldigvis skal jeg til legen i morra og da er Reka så snill at hun kjører meg dit. Har en del ting jeg skal ta å snakke med legen om. Er lei av å bare bli sykemeldt en uke. Det har vært litt for mye med leddene mine nå og jeg føler ikke at jeg blir tatt på alvor. Dette er kjedelig både for meg og arbeidsgiver, så nå må noe gjøres. Det må jo være mulig å sende meg til en form for utredning av hva som er feil?! Kan det være som legen på legevakta sa? At det er en sammenheng med dette og føttene mine? Jeg er klar over at jeg har hypermobile ledd (veldig bøyelige ledd) og at dette også gjelder for hoftene. Kanskje sitter jeg også feil i taxien uten at jeg er klar over det. Noe må iallefall gjøres, for jeg kan ikke fortsette å få vondt i tide og utide. Og når legen ikke tar meg på alvor, gjør det også at jeg føler meg som en sinnsyk hypokonder når jeg først kommer meg dit. Det gjør at jeg kvier meg for å dra til legen og ender med å gå rundt å ha vondt i dagevis før jeg tar kontakt, i håp om at det bare skal gå over av seg selv. Jeg har lyst til å jobbe! Jeg trives på jobben! Men jeg er også nødt til å ta hensyn til kroppen min når jeg har så mye vondt. Det er det nok ikke alle som forstå og det kan også gjøre det hele mer vanskelig.

Advertisements