Stikkord

, , , , , , , , , , ,

Det var sommer og selv om skyene var mørke var luften så varm at jeg følte svetten rant bare jeg beveget fingrene. Alle ventet på torden og regn og ingen visste hva de drev med. Ingen gjorde noe fornuftig. Alle var litt melankolske. Alle tenkte tanker de ikke ville si høyt og prøvde å gjemme de bakerst i hodet. På slike dager vandret tankene altfor mye og man endte med å gjøre masse «ingenting» for å ikke fokusere på dem. Benket seg foran dataen med et eller annet spill, satt på høy musikk eller bare vasket det vekk. Nystrigla leilighet. Iallefall så mye man orket i denne heten. Man jobbet livet av seg for å glemme noe. Fokuserte på andre ting, selv om noe lå bakerst i hodet og vibrerte like mye som en mobiltelefon som tilhørte en fjortis.

Tankene skle ubevisst over i hverandre og man lenket sammen fantasi og virkelighet. Bade-dater som aldri hadde funnet sted. Morgener man ikke kunne glemme. Sinne og hete omhverandre. Oppgitt over seg selv og andre. Man gir opp. Det var ikke meningen, var det vel? Tenkte på galskapen, minnene. Noen ganger savnet man kanskje minnene mer enn selve personen. Noen ganger valgte man å bare gi opp. Jeg hadde gjort det nå. Det var ikke noe mer å gi. Jeg hadde prøvd. Alt jeg gjorde føltes feil.

Jeg ble redd for og fortelle deg ting. Ante at du kom til og bli sur når jeg først fortalte, så lot like greit være. Jeg følte at du hadde tatt dine valg. De sto du selvsagt for. Det er vel og bra det, altså. Jeg har vært skuffet så mange ganger nå. Jeg trodde ting var i orden igjen, men tok igjen feil. Jeg var lei av å ta feil. Jeg var lei av å føle meg som ulven. Så jeg glemte det bakerst i hjernen. Gikk videre. Trist, men nødvendig. Man må til syvende og sist tenke på seg selv.

Varmen var tung. Luften sto stille og et øyeblikk lurte jeg på om tiden hadde stoppet, noe som umulig kunne stemme siden musikken strømmet fra høytalerne. Men det var så stille som det kunne være før en storm. Båten gynget lett og det skaptes små bølger. En melding ble sendt. Galskap, men spennende. Andre ble slettet. Det var ikke noen idé å fortsette.

Jeg strøk over kattenes pels og følte meg varmere. Tittet på Prinsesse Snø som jaget et flyvende vesen over gulvet og opp i vinduet. Ble i bedre humør av musikken. Jeg er lett slik. Musikken får meg alltid i bedre humør. Og en og annen samtale. Om alt og ingenting. Lett. Som regel skal det ikke så mye til. Det er jeg takknemlig for :)

Så vet jeg jo at livet går opp og ned og ting stadig er i endring og brått så skjer det noe uventet og skikkelig positivt. Jeg vet at de kjipe dagene ikke varer evig og er påpasselig med å nyte de gode :)

Advertisements