Stikkord

, , , , , , ,

Noen ganger når jeg sitter å ser film, slik som akkurat nå, så blir jeg bare sittende å stirre ut i rommet, sånn egentlig mot tven, men jeg ser ikke det som er på. For tankene har allerede vandret og det er litt godt og det er litt skummelt og jeg tenker masse og jeg tenker ingenting.

Livet er generelt sett fint. Jeg har filosofert livet opp og ned i mente på denne bloggen tidligere. Men er ikke livet noe så enkelt som det som skjer mens man venter på at noe skal skje. Kanskje det ikke handler om fortiden eller fremtiden. Kanskje det bare er så enkelt som akkurat her og nå. Kanskje det er derfor jeg setter pris på alenetid. For jeg er heller alene enn i dårlig selskap. Samtidig som ingenting er bedre enn å krølle seg inntil noen på en sofa og pjuske litt. Det er kjempefint.

Noen ganger når jeg sitter å ser en film, slik som akkurat nå, så blir jeg sittende å stirre ut i rommet, sånn egentlig mot tven, men jeg ser ikke det som er på. For spørsmålene dukker opp i hodet mitt og det er mange og jeg vet ikke hvem spørsmål som kan spørres og hva som er for sært. Kanskje er jeg bare en veldig nysgjerrig person. Kanskje trenger jeg bare bekreftelse tusen ganger til. Kanskje er jeg ikke vant til noe som helst og derfor er alt skummelt.

Når man hele tiden har stoppet seg selv og plutselig får muligheten til å gi fra seg kontrollen litt etter litt. Pjusker med katten som ligger inntil meg. Pjusker, pjusker, pjusker. Pjusk meg gjerne tilbake, bare ikke tull med meg.

Advertisements