Stikkord

, , , ,

Hold ut. Bare hold ut litt til. Snart forsvinner tankene og det går over til ingenting. Det er litt lettere da, innbiller jeg meg. Hva som er lettere spiller i og for seg ingen rolle. De elendige sier at de har rett og jeg krangler med nebb og rødlakkerte klør for at de skal ta feil. Ta feil om at jeg kommer til å sitte der som en idiot.

Noen ganger er det vanskelig å vinne over teite tanker og man må liksom kjempe litt ekstra. Men det er verdt det? Er det ikke? Å la usikkerheten ødelegge er jo bare dumt. For å oppleve noe nytt må man også endre sti. Jeg prøver alt jeg makter og jeg klarer det delvis, for det er litt fint også. Om ikke for noen andre, så er det fint for meg. Jeg kjenner meg selv bedre nå og kan se når en varsellampe blinke. Jeg kan ta meg tid til å stoppe opp og føle litt på alt sammen. Vite at den lave stemmen, vinner-stemmen, egentlig roper høyere. Det er bra det. Alt jeg har opplevd har bygget seg opp til dette. Med alt jeg har av dårlige og gode erfaringer. Alt jeg har av tanker som kan prates om. Det er bra. Selv om det forsatt kan være vanskelig å forklare andre. Finner ikke de riktige ordene. Snubler og leter litt. Skulle noen ganger ønske at man kunne koble seg på hverandres hjerner som en uskyldig USB-brikke, for da slapp man å forklare med ord. Man kunne bare sett hva hverandre tenkte om akkurat den ene eksakte tingen, så koble av igjen. Tenkt så mye som kunne vært løst mye enklere da?!

Men jeg surmuler ikke. Jeg føler meg rimelig oppegående i hodet. Mer eksakt enn på lenge. Sterkere. Mer meg. Og det er definitivt ikke feil. Jeg vil ikke tilbake til fortiden.

Jeg setter pris på nåtiden. Her og nå. Mindfullness :)

Advertisements