Stikkord

, , , , , , , , , ,

Dagen har blitt til natt og det er kjennes godt å bare være meg. Godt å slappe av og bare være meg. Kjenne etter at det har vært fine dager og at livet føles trygt. Det er godt å kjenne at man lever. Jeg tenker og tenker ikke. Klarer ikke alltid å fokusere og det er på en måte masse ord i hodet, men som ikke klarer å formes til setninger. Det er fordeler og ulemper med alt, sier du. Ja, det er jo det. Jeg tenker fordeler og ulemper og jeg tenker ikke og jeg tenker masse.

Noen ganger bare titter noen på meg og spør hva jeg tenker og jeg lurer på hvorfor du ikke spør hva jeg tenker på. Kanskje jeg tenker på deg. Kanskje jeg tenker på at livet er rart og hvordan jeg skal komme i gang med alt jeg vil. Jeg får liksom ikke satt ordentlig i gang og noe stopper meg litt opp. Jeg prøver å definere hva som stopper meg opp og jeg tror det er meg selv. Jeg setter litt begrensninger for meg selv og det er ikke helt bra. Vel, det er jo fordeler og ulemper med alt, sier du.

Jeg tar noen mellomrom og stopper litt opp og lar fingrene flyte for seg selv og ord blir formet til tullete setninger, for det er greit å skrive noe, men så klarer jeg ikke å skrive alt, for noe er skummelt. Kan du ikke spørre hva jeg tenker da. Kan du ikke si hva du tenker da. Kanskje er det masse ting og kanskje er det ingenting. Jeg bare trenger å gjøre noe. Det er jo fordeler og ulemper med alt, sies det.

Så jeg går til seng. Lar et og et plagg falle ned på gulvet. Lar den store dynen omfavne meg. Det er varmt og kaldt. Det føles godt og mykt. Ikke ensomt. Ikke alene. Ikke destruktivt. Bare fint. Nyter øyeblikket i det øynene lukkes. Alt føles langt vekk og nærme. Stopp tankene mine. Jeg sukker et trøtt sukk, lar tungen fukte leppene en siste gang før søvnen tar meg i mot. Leppene smiler.

Eres hermosa como eres <3

Advertisements