Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

Jeg glemmer at jeg har på meg dykkebriller, når en fyr svømmer forbi meg i rask crawl. Snur hodet bort, for å ikke få vann i øynene. Tar lange tak. Kjenner hvordan kroppen min sklir gjennom vannet. Kanskje ikke raskt, men det er deilig.

Våkner opp av en fin, liten katt legger seg til på puta mi. Halen hennes kilte meg under nesa. Trøtt. Tar opp mobilen for å sjekke klokken. Klokken har nådd halv ni om morgenen. Det pustes tungt ved siden av meg. Legger fra meg mobilen igjen. Kan skimte solskinn utenfor den tette gardinen. Ingen vits å være våken ennå. Jeg trenger mer søvn. kroppen trenger mer søvn. Katten vil tydeligvis ha mer søvn. Du sover fortsatt. Kryper så godt jeg kan inntil. Katten mellom oss. Det føles fint.

Jeg lyser opp når en venninne sender meg en lite bilde med gode ord. Det er ikke alltid det skal så mye til. Jeg hadde hatt en helt vanlig dag, selv om jeg ikke hadde fått gjort alt jeg skulle den dagen. Jeg sender henne noen hjerter tilbake. For å si tusen takk og at jeg er glad i henne.

Jeg ler og trekker et kort til fra bunken. Det føles nesten som i gamledager når vi spiller smurfehit og prater om særheter over noen drinker. Jeg trekker et spørsmålskort. Vi har byttet om på reglene. Et firer-kort er spørsmålskort. Jeg kan spørre deg om alt i hele verden, men jeg tørr egentlig ikke spørre det jeg aller mest vil. Hvor ble du egentlig av?

Jeg sitter på Bryggerhuset. Ute selv om det er tidlig februar. Solen har skint og det drypper fra taket. Isen, snøen smelter og det føles ut som litt vår og jeg drikker kaffe som er påspandert av en fantastisk fin fjasefrøken. Er vi helt stille kan vi høre fuglene kvitre og jeg koser med katten som har tuslet rundt her de siste årene. Du mangler. Jeg savner alle de gode samtalene våre på Bryggerhuset.

Jeg er lei og oppgitt over uengasjerte mennesker og jeg får ut frustrasjonen min ved å vaske opp så det spruter. Jeg er lei av å vente på alt. Jeg er lei av å sitte å vente på når det passer for alle andre. Jeg vil komme igang selv.

Det er kveld og jeg er snart i gang med den vanlige kveldsamtalen i telefonen. Vi ler og prater tull og tenker og filosoferer og snakker om ting vi vil få til og ting som er vanskelige. Vi har snakket hver eneste dag i et halvt år. Flere timer om gangen. Det er rart hvordan vi aldri går tom for noe å prate om, mens andre har man ikke noe å si til etter en halvtime.

Det er natt og jeg var trøtt, men ble våken. Musikken spiller svakt og jeg kjenner det kommer små kramper i leggene. Prøver å strekke på de. Strammer musklene. Slipper. Strammer. Slipper. Lukker pcen. Slår av tven. Slukker lysene. Det er natt.

Advertisements