Stikkord

, , , , , ,

Stillhet.

Stillhet kan være ufattelig deilig. Ikke måtte si et ord til noen. Jeg setter pris på folk jeg kan være stille sammen med. Det betyr at jeg slapper av med deg. En gjensidig bekreftelse på at man deler en fin stund sammen med noen. Når to mennesker kan sitte i samme sofa og gjøre to helt ulike ting. Kanskje er det noe rolig musikk på eller kanskje er det bare helt stille. Kanskje er det over en kopp te og noen brødskiver en tidlig morgen. Kanskje er det på en kafé hvor man sammen sitter å bare titter på et lite glimt av livet til noen på bordet ved siden av eller en av servitørene bak disken eller kanskje noen som går forbi ute på gaten.

Stillhet kan være ufattelig ubehagelig. Når man føler at noe skulle vært sagt, men ingen sier noe. Ingen gjør noe. Selv om det virker som man egentlig vil si noe, men ikke tør. Redd for å ødelegge noe. Stillhet kan gjøre at man føler seg ensom enten man sitter alene eller sammen med noen. Kanskje man føler at livet har stoppet opp litt. Kanskje har man vonde tanker fordi man alltid ender opp med å sitte å analysere stillheten og alle tankene om et eller annet problem.

Stillhet er som alt annet hva man gjør det til. Man kan sette på en skikkelig trist låt og slippe ut tårene. La masken synke ned fra fjeset. Slippe ut alt. Man kan ta en stille stund med meditasjon eller yoga. Man kan ta en stille stund med fargestifter og blanke ark. La følelsene slippe ut gjennom blyanten eller tastaturet. Gjøre noe som får en til å ikke tenke, om det er det man ønsker. Man kan lukke øynene og drømme seg bort til det lille, røde huset i skogen eller da man kjørte på fire hjul på sanddekte, greske veier og ikke kjente solen som brant på leggene så man ble solbrent.

Alt er alltid hva man gjør det til. For heldigvis, så har man alltid et valg. Om man bare tenker seg godt nok om. Om man bare vil se dem. Valgene. Og bestemme seg. Hoppe i det. Prøve å fly. På nytt og på nytt.

Advertisements