Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

I dag satt jeg på kurset som NAV har bestemt at jeg skal gå på i en måned. Forrige uke lå jeg hovedsakelig rett ut med bihulebetennelse og jeg er fortsatt snørrete som bare det. I dag var det mange nye ansikter. Det var faktisk ingen gamle ansikter der i det hele tatt. Jeg snakket med et par av de nye ansiktene. Jeg føler meg like feilplassert som sist jeg var der. Jeg skjønner ikke helt hva meningen med kurset er sånn sett bort i fra å ha et sted å plassere ulike mennesker. Totalt ulike mennesker med totalt ulike behov. Jeg skulle jo gå der for å få hjelp til å finne ut hva kroppen min kan takle av arbeid. Hittils har jeg sittet å skrevet CV (IGJEN!), søknad (IGJEN!), tatt interessetester (IGJEN!), surfet uendelig mye på facebook, twitter og spammet folk med tåpelige snapchats.

Meningen er at vi skal ha undervisning frem til lunsj, så er det en halvtime lunsj før det er egenarbeid. I dag snakket vi til rundt ti. Så tok vi en pause på 10 minutter (ingen tok pause utenom lederen). Noen av oss satt å fylte ut noen skjemaer vi ikke forsto. Noen fant seg en pc for å prøve å skrive søknader og noen bare satt der å trykket på mobilen. Noen satt der og snakket om hvor forferdelig de har det.

Det har hovedsakelig vært mye snakk om vondter ogg sykdom fra de jeg har snakket med. Det har vært mye snakk om hvor lite folk faktisk klarer i stedenfor å fokusere på hva man kan klare. Man kan også lett slippe unna å være der. Det er lett å komme med en eller annen løgn. Jeg sier det fordi jeg har gjort det selv på kurs. Det er så fantastisk lite motiverende å være der. Det er ingen som skaper positivitet og samhold. Samhold er det vanskelig å skape generelt, men det er hovedsakelig på grunn av at det er rullerende opptak. Slutter jeg, tar de inn en ny en dagen etterpå. Ingenting videre. Ingen av de jeg snakket med sist jeg var der er der nå lenger. De er ferdige. Ingen av de visste hva de skulle videre. Antar at noen kommer til å bli trygdet etter hvert. Noen bare antok at de skulle videre på dagpenger. Noen av oss har jobber som ikke er mulig å tilpasse en eller annen diagnose og har derfor vært nødt til å si opp. Ingenting er sikkert.

Jeg snakket med en ung person i dag. H*n var helt i starten av yrkeslivet og h*n hadde rett og slett bare gitt opp. Det var trist å høre. H*n mente at h*n ikke kunne jobbe med noe som helst. Så jeg spurte h*n spørsmålet: «Om du kunne velge mellom alle yrker i hele verden. Virkelig HELE verden, så må det da kunne være NOE du kan gjøre?» «Nei», svarte h*n. «Så du mener at du virkelig ikke kan gjøre noe som helst nytte for deg?» Personen nikket. Så ikke noe annen utvei enn å gå hjemme. Også så ung! Hele livet foran seg! Jeg ble trist og litt sint. Sint fordi h*n har gitt opp og sint på hele systemet. Alle kan da brukes til noe? Hvert eneste menneske kan da bidra på en eller annen måte?! Om det så bare er i en 10% stilling. Om ikke annet så er det så mye annet man kan bidra med. Frivillig arbeid de dagene man orker. Det finnes hauger av frivillige organisasjoner som gledelig tar i mot hjelp.

Jeg sier ikke dette fordi jeg tror at folk er late, men fordi jeg ser så mange som bare har gitt opp og som har blitt gitt opp. Som faller utenfor systemet. Jeg tror det er viktig å bygge opp psyken til folk. Få de til å se at de er verdt noe! Få de til å føle at de mestrer noe! For alle kan noe. Alle kan klare å lytte til et annet menneske. Alle kan gjøre noens hverdag bedre.

Det er synd at det er så vannvittig lite motiverende på disse kursene. Kanskje om vi startet hver dag med å si minst en ting man var takknemlig for hver dag, bare det kunne skape en litt annerledes tankegang? Selvfølgelig burde jeg gå foran med et godt eksempel, for jeg vil virkelig noe annet enn å bare sitte hjemme, tafatt i sofaen. Andre klarer ting med verre diagnoser enn hva jeg selv har, så hvorfor skulle ikke jeg? Hvorfor skulle ikke du klare noe? Du er bra. Jeg er bra. Vi er alle skikkelig bra!

I morgen skal jeg prøve å være litt mer motivert. Litt mer smilende. Jeg skal virkelig prøve alt jeg klarer!

Advertisements