Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

Å komme seg opp og ut av senga skjer ikke bare om morgenen, når du bokstavelig talt står opp. Det skjer på alle tider av døgnet, i alle situasjoner som virker skremmende og det egentlig bare ville vært lettere å krype metaforisk under dyna. Det skjer når du er på en jobb du ikke bryr deg om, når du er for apatisk til å prøve, eller når det er noe du bryr deg om og er livredd for å mislykkes med. Det skjer når du brått står ovenfor en utfordring. Når følelsen av utilstrekkelighet roper høyest av alle stemmene i hodet ditt. Det virker så mye enklere å bare la være å gå på jobb, møte på det intervjuet, gå ut døren i det hele tatt.

Fordi hva er det eneste, som på slutten av dagen stopper deg fra å pakke kofferten og flytte til ei hytte ute i skogen og aldri mer måtte svare til sjefen din, kollegene dine eller noen andre, hva er det? Aldri igjen å måtte svare på avvisning, stress og press.. Om vi ser bort i fra slike ting som leie, regninger og andre ting, som teknisk sett uansett vil fikse seg på en eller annen måte… For du bor jo fortsatt akkurat der du bor. Du har ennå ikke pakket kofferten. Hvorfor? Fordi en del av deg, selv om du ikke liker å innrømme det, vet at det å flykte ikke kommer til å føle deg noe bedre i det lange løp. En del av deg, selv om du er redd og frustrert, vet at du fortsatt ønsker å prøve.

Å ligge i sengen er komfortabelt, trygt og varmt, uavhengig om det bokstavelig talt er å ligge i sengen din eller om det er en mer figurativ bilde som å stå på stedet hvil midt i en blindvei. I en middelmådig jobb. Å gi opp et studie. Fordi du er redd for å prøve noe hardere. For en stund kan det å stå på stedet hvil være greit, til og med morsomt. Det er lave forventninger. Ingen ber deg om noe. Det er ingen muligheter for å mislykkes og det er fordi du i bunn og grunn ikke gjør noe som helst. Det er trygt, sikkert. Men etter en stund vil en ubehagelig uro krype oppover kroppen din. Fordi vi ikke fikk føle noe mer enn «greit nok», en slags middelmådighet.

Vi mennesker er programmert til å strebe etter forbedring, velstand, vekst og suksess. Vi er programmert for utfordringer, muligheter, kunnskap og lærdom. Det er ikke det endelige målet som nødvendigvis tilfredsstiller oss. Det er derimot erfaringene våre sinn og kropper får gjennom i løpet av prosessen som bringer tilfredshet og glede.
Desverre blir noen mennesker blir litt for vant til middelmådighet. Og de føler ikke en sterk trang til å prøve, fordi de ikke klarer å tro at det blir noe bedre enn dette. Men innerst inne føler du det, selv om du hater det; ønsket om å gjøre mer, være mer, føle mer. Det er derfor du slåss med ideen om å komme ut av sengen i første omgang, uansett hva «stå opp av sengen» betyr for deg. Det er derfor du leser dette nå. Det er derfor du har så mye angst og frykt – fordi du kjenner deg selv, og du vet at du er nødt til å prøve uansett hvor skummelt det kommer til å bli. Det er ingenting jeg eller noen andre kan si, som vil spare deg fra frykt, kamp og muligheten for at det går dritt. Men jeg vil prøve å minne deg på at ingenting vil gjøre deg mer tullete enn dine egne tanker om hva som kunne vært, din egen anger på at du aldri prøvde. Så uendelig mange tanker på hvordan livet ditt kunne vært akkurat nå om du «bare hadde…»

Å stå opp av sengen suger. Det er det verste, men så er det så mange fantastiske, livsendrende ting som kan og vil skje med deg. Å komme seg opp av sengen betyr også at du må tåle avvisning, forlegenhet, stadig skiftende selvfølelse, frykt, følelsen av utilstrekkelighet, press, stress, at du blir dømt, at du gjør feil og du vil tvile på deg selv. Men på slutten av hver dag, når verden er musestille og du møter den sanneste, mest ekte delen av deg selv, den personen som er der når alle skjermer er mørke og du er fri fra alle distraksjoner og det ikke er noen i rommet som du må lage et show for, da vil du føle en følelse av fred. Det kan være på grunn av suksess eller det kan være en følelse av fred fordi du gikk en dag til uten å mislykkes. Uansett vil sinnet ditt, hjertet ditt og sjelen din være glad på det mest grunnleggende nivået. Fordi du prøvde. Du presset deg selv litt lenger. Du kom deg opp av sengen. Du turte å gå etter noe mer.

 

large (4)