Stikkord

, , , , , , ,

Hei bloggen!

Jeg tenkte egentlig å bare stikke innom å si hei. Jeg lever. Jeg bare er ikke så aktiv. Jeg sliter litt med hele greia. Blogge… Skrive. Jeg husker ikke sist jeg skrev fordi jeg syntes det var gøy. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke skriver blogg når jeg gjentatte ganger ser at det er folk som fortsatt sjekker den. Jeg har også vært inne på tanken å bare slette hele bloggen, men det ville vært kjipt å aldri komme tilbake også. Kanskje jeg bare setter den på vent enda lengre.

alice

Bloggen har vært med meg siden, jeg tror det var, høsten 2006. Det vil si at den har eksistert i ti år snart det! Vi har vært gjennom så mye, jeg og bloggen. Foto-opplevelser, forelskelser, folkehøyskole, fylleminner, tester, hverdagsposter, kroppspositivitet, tanker og refleksjoner, Keep Calm-postere og historier om livet, sex og dagdrømmer. Sinne, frustrasjon, tristhet, glede og lykke. Mye hverdagslykke. Den har vært med meg til å forme meg til den jeg er i dag. Å lese bloggen fra starten til nå vil vise en stor forandring.

Det hadde vært fint å skrive igjen. På en måte ønsker jeg å starte på nytt. Kanskje noe mer anonymt. Det vil på en måte bli en befrielse. Jeg er glad for at bloggen har så fine lesere, men samtidig klarer jeg ikke å slippe meg like mye løs lenger. Kall det prestasjonsangst. Kall det hva enn du vil. Noen leser sikkert bare fordi de er nysgjerrige på livet mitt.

Vi har blitt et samfunn der det handler om å være best. Vi skal være flinke til å trene, vi skal være flinke til å lage sunn mat eller mat generelt, vi skal være på de beste turene og vi skal ha de beste og mest fantastiske kjærestene. Vi skal alltid se bra ut. Men livet er jo ikke slik som mange fremstiller det på facebook. Jeg merker at jeg har blitt veldig påvirket av dette. Det er med på å føle at ingenting er bra nok om ikke det kan overgå andre på facebook. Det er også med på å føre en inn i en negativ spiral. Ingen fortjener å føle at de ikke er bra nok. Ikke jeg og ikke du. Så kanskje det er derfor jeg har sluttet å skrive her på bloggen? Det handler ikke bare om å ta seg sammen alltid. Man trenger ikke å være som alle andre. Om andre fortsetter å ønske å late som, så skal jeg jo ikke nekte noen, men jeg orker ikke å være med på runddansen lenger. Livet er ikke alltid bra. Det er opp- og nedturer. Vi lager ikke alltid perfekt mat, trener mest eller har en konstant perfekt person i livet vårt. (Selv om jeg er veldig glad i kjæresten min, altså!).

Jeg tror jeg prøver å unnskylde meg for at jeg ikke skriver lengre. Kanskje prøver å få noen til å forstå. Om noen kan klare å forstå det da. Jeg tror noen kan det. Ikke alle, men noen. Så jeg trekker meg sakte tilbake. Tar en pause med god samvittighet. Livet er stort sett bra, men det er mange utfordringer også. Til syvende og sist vil det gå helt fint uansett.

Takk for at du har lest bloggen iallefall! Takk for at du har fulgt meg gjennom livet. Bloggen vil bli værende her, men jeg kan ikke love mange tekster. Kanskje i ny og ne. Disse innleggene vil isåfall fortsatt bli postet på bloggens facebook-side.

Inntil vi snakkes igjen håper jeg du tar vare på deg selv. Husk at du er god nok uansett om man ikke alltid makter å gi jernet hele tiden.

large (5)